Vanligvis ville jeg ikke bli sint om noen hadde vasket en heis. Grisete heiser er jo ingen glede. Jeg så nettopp et leserinnlegg i Aftenposten, der en dame beklaget seg over at heisen som er beregnet for rullestol- og barnevognbrukere fra Stortinget T-banestasjon i Oslo sentrum og opp i friluft ble benyttet som pissoar av byens trengende. Og så griner jeg på nesen av en heis som faktisk er vasket?
Jostein Gaarder og Akin Duzakin "Det spørs". Aschehoug 2012
Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene meldte seg for alvor på samfunnsdebatten i år.
Jeg ante at noe var i gjære allerede på toget oppover til Lillehammer onsdag morgen. I kupèen satt, i tillegg til den vante forsamling av litteraturelskere og bransjefolk, også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities og professor Kalle Moene. Det ble senere meldt om høy temperatur når oljefondet, velferdsstaten og ulike varianter av kapitalisme ble diskutert av blant andre professor Erik S. Reinert, og investor Øystein Stray Spetalen.
Med én dag til disposisjon på årets lillehammerfestival, var det én ting jeg skulle ha med meg; den posten i programmet som hadde fått tittelen «Thure Erik Lunds tildragelser» (med åpenbar referanse til 1999-romanen «Grøftetildragelsesmysteriet»).
Fordi; Thure Erik Lund feirer sitt 20-års jubileum som forfatter i år, og fordi han, hver gang jeg leser ham, trekker meg opp og får meg til å lure på (og i gode øyeblikk; reflektere over) hva det nå kan være, det jeg leser. Og som kombinert nysgjerrigper og latsabb, er slike øyeblikk blant de som gleder meg mest i den vedvarende lesingen.
Å forstå Lund
Jeg er med andre ord åpen for at jeg ikke helt har forstått (i alle fall ikke ennå) hva mannen egentlig driver med. Jeg gikk altså til Kulturhuset Banken og Holbøsalen med forventninger. Les videre
OK, i går fylte jeg lommer og hjerte med lyrikk. Hva med litt hard valuta i dag? Penger er jo tross alt tema på denne festivalen. Maria Berg Reinertsen er damen som har tolket norsk samtidslitteratur etter Handlingsregelen. Sånt kommer det frisk erkjennelse av. Les videre
I forbindelse med Litteraturfestivalen på Lillehammer og lanseringen av hans nye bok på norsk, «Caribou Island«, er David Vann i Norge.
Bok i P2/Kulturhuset møtte Vann på onsdag for å snakke om den nye boka, forgjengeren «Legender om et selvmord», men også den nyeste romanen hans som nettopp er lansert på engelsk; «Dirt». Jeg var blant mye annet interessert i å høre om sammenhenger mellom de tre bøkene.
David Vann besøkte Norge også i fjor i forbindelse med lanseringen av boken
"Legender om et selvmord". Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
Tema for årets litteratturfestival på Lillehammer er penger – et tema det er skrevet utallige bøker om fra ulike synsvinker. Her er noen av dem.
I det stille – og rett før vi diskuterte Månedens bok, «Hvit tiger», på Lillehammer og i Kulturhuset – kom Aravind Adigas andre roman ut på norsk; «Siste mann i tårnet». Der får middelklassemenneskene i ei boligblokk i Mumbai gjennomgå for sitt pengebegjær.
«Siste mann i tårnet» er den tragiske (i blant; tragikomiske) historien om beboerne i Vishram Society, en boligblokk i Mumbai-bydelen Vakola. Vishram Society ligger som en kile inn i slumområdene som klamrer seg fast ved den nasjonale flyplassen – sosialt høyt hevet over elendigheten omkring, men tjenerne som kan rekrutteres derfra er billige og gode å ha.
Slektning av Kurt
«Siste mann i tårnet» har på sett og vis en del til felles med Erlend Loes «Kurt blir grusom». Kurt blir styrtrik. Og tåler det ikke. Han slipper drittsekken i seg frem i fri dressur. Beboerne i Vishram Society ønsker intenst å bli rike i det sjansen byr seg og er villige til å gå over lik for å bli det (metaforisk og reelt!). Sjansen kommer idet en eiendomsutvikler (et råskinn av en styrtrik oppkomling) tilbyr hver enkelt en herostratisk sum rupis for å pakke sammen og selge leilighetene sine. Det skal saneres. Mumbais egentlige sentrum er sprengt, der er det ikke fler tomter igjen. Les videre
Ellen Einan, Ko Un, Johan Jönson og Øyvind Rimbereid. Dette var dagen for sjeldne poesiopplevelser.
Ko Un, en av Sør-Koreas mest profilerte og anerkjente forfattere, er på Lillehammer denne uken. Foto: REUTERS/Lee Jae-Won
Aravind Adiga, forfatter av boken
"Hvit tiger". Foto: Leif Ekle/NRK
Kulturhuset her i NRK har valgt Aravind Adigas bok «Hvit tiger» som månedens bok i juni. Diskusjonen om denne boka foregår på Lillehammer under årets litteraturfestival og sendes i Kulturhuset torsdag 31. mai. Her er en introduksjon til «Hvit tiger» og Aravind Adiga:
«(…) det var verdt alt sammenå kunne vite», skriver Balram Halwai nesten helt til slutt i det lange brevet til den kinesiske statsministeren som snart skal besøke India, «om så bare for en dag, for bare en time, for bare et minutt hva det betyr ikke å være tjener».
Jada; Aravind Adigas første roman, «Hvit tiger», er formet som et langt brev; til statsministeren i det Balram kaller «den frihetselskende nasjonen Kina». Årsaken til dette med brevformen, er kanskje det eneste som ikke helt og fullt har en forklaring i denne kruttønna av en roman fra det svære landet, nesten-kontinentet India.
Les videre
Foto: www.alfons.se/Gunilla Bergström
I førti år har Albert Åberg budd i ei blokkleilegheit saman med pappaen sin, som røykjer pipe og sjeldan blandar seg inn i Albert sine saker. Er han eit førebilete for pappaer i dag?
– Pappa Åberg er heilt ulik det idealet foreldre i dag strebar etter. Han sender ikkje sonen rundt på eit utal aktivitetar, og han les heilt sikkert ikkje bøker om barnepedagogikk, trur psykolog og psykoterapeut Per Naroskin.
Er ingen curlingpappa
– Han er ikkje så frykteleg «på» som foreldre er i dag, han skal ikkje absolutt blande seg inn i det Albert driv med og kontrollere oppveksten hans. Han slappar av, og let gutungen halde på og prøve og feile for seg sjølv, seier Naroskin. Les videre
Camilla Hole er vinneren av
#Kroppspoesi-konkurransen!
Foto: Privat/Instagram
Vinneren av tatoveringskonkurransen «#Kroppspoesi – tør du?» er kåret! Det er Camilla Hole fra Bergen som får en tatovering av favorittlinjen sin i premie:
Jag är glad att jag finns till
Det breddar upp min horisont
Linjen er fra «Tralala lilla molntuss, kom hit skall du få en puss» av det svenske bandet Bob Hund. Bandet ble dannet i Stockholm i 1991 av vokalisten Thomas Öberg, gitaristene Conny Nimmersjö og Johnny Essing, keyboardisten Jonas Jonasson, bassisten Mats Hellqvist og trommeslageren Mats Andersson. Låten er fra albumet Jag Rear Ut Min Själ – Allt Skall Bort fra 1998. Les videre
