OK, i går fylte jeg lommer og hjerte med lyrikk. Hva med litt hard valuta i dag? Penger er jo tross alt tema på denne festivalen. Maria Berg Reinertsen er damen som har tolket norsk samtidslitteratur etter Handlingsregelen. Sånt kommer det frisk erkjennelse av.
Om gårsdagen var poetisk i sitt tilsnitt for mitt vedkommende, betyr ikke det at den var irrelevant i forhold til festivalens økonomiske overbygning. Johan Jönsons opplesninger fra samlingen «Efter arbetsschema» dreide seg i stor grad om penger, kanskje helst mangelen på penger og de refleksjoner det kan gi, både for voksne og barn. Øyvind Rimbereids visjonære diktfortelling om Jimmen og Norges nye oljealder er såvisst et møte med en helt ny økonomi.
Sånn sett befester de ett av Reinertsens poeng, nemlig at det er i lyrikken, og ikke i prosaen, vi finner engasjert skrift om den nyrike, norske virkeligheten, enten forfatterne heter Rimbereid, Øyvind Berg eller Inger Elisabeth Hansen.
Med økonomens briller
Bak bunker med budsjett og bragevinnere: Maria Berg Reinertsen
Maria Berg Reinertsen er samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet. Hun har dessuten skrevet en bok med den pirrende tittelen «Ligningen for lykke». I dag holdt hun et spiss- og velformulert foredrag her på Lillehammer om den norske skjønnlitteraturen etter at Handlingsregelen for bruk av oljepenger ble lansert i 2001.
Hun har lest norske forfattere opp mot Statsbudsjettet, og for å avgrense den litterære oljeboringen, har hun tatt for seg bragevinnerne i klassen for skjønnlitteratur for voksne de siste elleve årene. Hva slags økonomisk virkelighet er det som presenteres i skjønnlitteraturen, og hvordan stemmer den overens med Statens versjon? Jo, der Statsbudsjettet i sin optimisme viser til at Norge er et av de landene i verden som har mest fornøyde innbyggere, holder skjønnlitteraturen frem antihelter, folk som har definert seg ut av fellesskapet. Og ikke vil de ta del i det heller. Her er ingen felles kamp for økonomiske rettigheter, likestilling eller samfunnsendringer. De norske antiheltene på 00-tallet har nok med seg selv.
Reinertsen har puttet bragevinnerne inn i en makroøkonomisk tabell, der hun går inn på hovedpersonenes arbeidsmarkedstilknytning og økonomiske utfordringer. Hun fant ut at romanene merkelig nok byr på svært lite snakk om pengemangel, selv om de samtidig gir minimal beskrivelse av konkret arbeid.
Det mest konkrete arbeidet som beskrives, er mannlige forfattere som strever med å skrive om seg selv, sier Reinertsen, med henvisning til bragevinnere som Tomas Espedal, Gaute Heivoll og Karl Ove Knausgård.
Overordnet grep
Å lese etter et overordnet prinsipp, på leting etter konkrete innslag i litteraturen, kan være fruktbart. Unge lesere har allerede påpekt hvor mye tristhet det er i den nye, norske skjønnlitteraturen. Har de definert det tomrommet som oppstår når det ikke er mer nasjonal dugnad å gjøre, ikke flere økonomiske drømmer å realisere?
Noen navn trekker Reinertsen likevel frem – på forfattere som har tatt inn over seg den nye økonomiske hverdagen. Henrik Langelands «Wonderboy» med dens ekstreme selvrealisering var et slags forvarsel om finanskrisen. Stig Sæterbakkens «Kapital» er en annen bok som nevnes, likeledes Merethe Lindstrøms siste roman «Dager i stillhetens historie». Det er en av de sjeldne skjønnlitterære bøkene som, blant mye annet, beskriver den økende arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa.
Les NRKs anmeldelse av «Dager i stillhetens historie»: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.3952456
Les NRKs anmeldelse av «Wonderboy»: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2791937.html
Les NRKs anmeldelse av «Kapital»: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.532546
