Aravind Adiga, forfatter av boken
"Hvit tiger". Foto: Leif Ekle/NRK
Kulturhuset her i NRK har valgt Aravind Adigas bok «Hvit tiger» som månedens bok i juni. Diskusjonen om denne boka foregår på Lillehammer under årets litteraturfestival og sendes i Kulturhuset torsdag 31. mai. Her er en introduksjon til «Hvit tiger» og Aravind Adiga:
«(…) det var verdt alt sammenå kunne vite», skriver Balram Halwai nesten helt til slutt i det lange brevet til den kinesiske statsministeren som snart skal besøke India, «om så bare for en dag, for bare en time, for bare et minutt hva det betyr ikke å være tjener».
Jada; Aravind Adigas første roman, «Hvit tiger», er formet som et langt brev; til statsministeren i det Balram kaller «den frihetselskende nasjonen Kina». Årsaken til dette med brevformen, er kanskje det eneste som ikke helt og fullt har en forklaring i denne kruttønna av en roman fra det svære landet, nesten-kontinentet India.
Penger
At Kulturhuset har valgt «Hvit tiger» som månedens bok i juni, skyldes i høy grad temaet for årets litteraturfestival på Lillehammer, nemlig; penger. «Hvit tiger» handler i høy grad om betalingsmidler. Direkte; i det Balram Halwai gjør seg til morder, slår inn skallen på sin arbeidsgiver for en bag med nettopp penger. Direkte; også fordi pengene i bagen er gjør gründeren Balram mulig – han som starter et blomstrende taxi-foretak som frakter IT-personell til og fra jobbene deres – i de store dataforetakene som India helst vil være kjent for i våre dager.
Kastesystem og klatring
Indirekte er pengene, eller mangelen på dem, årsaken til at Balrams far raste nedover i kastesystemet – helt til han var nesten nederst. Pengene og et innbitt ønske om å komme seg opp og fram er også det som driver Balram i de årene der han først karer seg opp til å bli produsent av søtsaker, skaffer seg førerkort (med bestemorens penger) og når målet om å bli sjåfør. Han begynner som nummer to, får snart smaken på inntektene. Ved manipulering og regelrett utpressing, tvinger han kollegaen til å slutte og blir førstesjåfør. Veien ligger åpen, først for vennskapet med den svært velstående Mr. Ashok, sønn av en føydalherre, dernest for mordet på samme mann. (Balram tar for øvrig selv navnet Ashok for å hedre sin gamle sjef).
Balram – en helt?
Det har vært sagt i mange anmeldelser og omtaler av «Hvit tiger» at Balram Halwai er en moderne indisk helt, og Adiga selv har ikke noe i mot denne karakteristikken. Balram er mannen som, riktignok ved å skritte over lik, klarer det umulige; å slå kastesystemet og føydalvesenet, slår den altomfattende korrupsjonen (også ved å benytte seg av den), klarer å gjennomføre en klassereise som i India – fremdeles – strengt tatt er umulig.
Helt nederst
Ved hjelp av Balram Halwais opptur, sosialt, men ikke moralsk, lar Aravind Adiga leseren møte mennesker som befinner seg på et utall sosiale trinn nedover rangsstigen. Han levner ingen tvil om hva slags liv de lever, fattigdommen og den knallharde kampen for et slags levebrød. En kamp som øker i så vel intensitet som håpløshet jo lenger ned du kommer. Usminket, brutal råskap, var en av de første karakteristikkene som slo meg da jeg leste «Hvit tiger» første gang.
Rett på og sint
Aravnd Adiga er da heller ikke noen subtil forfatter. Han slenger virkeligheten på bordet med et sinne og en forakt for hykleriet som ligger langt fra de forestillingene vi gjerne har om velutdannende, indiske forfattere og intellektuelle. (Adiga kommer fra gode kår selv, delvis oppvokst i Australia, utdannet ved universitetene i Oxford og Colmbia).
Nyanseringen av persongalleriet blir mindre desto lenger opp på rangsstigen de befinner seg. De rikeste nærmer seg gjerne sjablongaktige pappfigurer, mens de fattige mer sammensatte, beskrevet som hele mennesker. Råskapen inkludert.
Indisk pulp fiction
Bokas form skiller seg også fra mye av den skjønnlitteraturen vi er vant til å få fra indiske forfattere – kanskje særlig fra de som har valgt å leve utenfor India. Deres bittersøte, vemodige munterhet over verdens og Indias tilstand er nærmest fraværende hos Adiga. Da jeg snakket med ham for et par år siden, bekreftet han at dette var et helt bevisst valg. Han har med vilje, sa han, nærmet seg den enkle, billige og rå pulp-litteraturen som sjåførene og folk på gata gjerne leser og leser høyt for kolleger eller venner som ikke kan lese selv: Nettopp historier om vold, brualitet og helter som klarer seg, trass i alt som tilsier at de skal bukke under.
Ømme tær i India
«Hvit tiger» støtte mange indiske myndighetspersoner og framtredene forretningsfolk på mansjettene da den kom og fikk et visst salg. Verre ble det da boka fikk Man Booker-prisen for 2008. Reaksjonene var til dels meget sterke fra folk som ville at verden skulle se rask utvikling og det økonomiske eventyret som India opplever – heller enn fortsatt korrupsjon og sosial elendighet.
Og; kanskje er det nettopp dette som gjør «Hvit tiger» til en kraftopplevelse; sinne framfor vemod, stank heller enn krydder- og blomsterduft.
