Beyoncé. Foto: Promo

Beyoncé. Foto: Promo

Beyoncé - 4

Dronning uten gnist

Beyoncé treffer bare unntaksvis på sitt fjerde album.

Skrevet av:
Publisert 23:31 21 juni, 2011

Det er ikke alltid helt lett å bli klok på plateartisten Beyoncé Knowles. Tross ubestridelige talenter som låtskriver, artist og vokalist, med eventyrlig kommersiell suksess og et knippe av de varigste og beste r&b-/poplåtene fra de siste 30 årene å klaske i bordet med, har hun fortsatt til gode å gi oss et virkelig helstøpt og gjennomrealisert soloalbum.

4 er dessverre heller ikke det albumet. Det står ikke på den toppede gjestelisten – Kanye West, Andre 3000, Frank Ocean, Babyface og The-Dream bidrar alle som låtskrivere, produsenter og/eller rappere, men det er kun sistnevnte som setter tydelige avtrykk og låner sin sårt tiltrengte eksentrisitet til denne underlig blasse og baktunge affæren.

Nettopp The-Dreams avtrykk er hørbart på den storslåtte, tungt Prince-parafraserende åpningsballaden «1+1″, et av flere øyeblikk der Beyoncé gjennomgående er på nippet til å synge låtmaterialet i hjel. Knowles´stemmeprakt er såpass veldokumentert at den voldsomme overbevisningstrangen tidvis føles tvunget, som på den ellers ordinære «Best Thing I Never Had» (som best kan beskrives som en fattigmanns-»Irreplaceable») og anmasende «Start Over». Kanye- og-Andre-gjestede «Party» oppleves først og fremst som en bortkastet sjanse, melodifattig som den er, mens Frank Oceans «I Miss You» høres ut som noe han utmerket godt kan ha skrevet i søvne.

Det er når Beyoncé helt unntaksvis streifer bort fra midtempo- og balladekjøret at de gledeligste øyeblikkene på 4 inntreffer. Den på forhånde varslede inspirasjonen fra Fela Kuti er i stor grad fraværende, men på «End Of Time», albumets kanskje beste spor, benytter hun et drivende afrobeatkomp og tjukke hornslynger som melodiens medrivende dynamo. Likeledes er «Countdown» – tross åpenbare fellestrekk med tidligere Beyoncé-gull såvel som «All Of The Lights» – et friskt og i denne sammenhengen modig forsøk på å pense sporet tilbake i retning «eventyrlyst», det nabolaget artisten har skapt sine største kunstneriske triumfer i.

4 slutter på verst tenkelige vis; en dvask Diane Warren-ballade avløses av den Major Lazer-stampende førstesingelen «Run The World (Girls)», som utelukkende høres høres baktung ut i 2011. Et par anstendige, åttitallsdynkede midtempo-karameller inni der til tross: Skuffelsen er et faktum.

Marius Asp

Tags: , , , , ,

Del "Dronning uten gnist"
 

18 kommentarer på “Dronning uten gnist”

  1. KT sier:

    Nå er vel ikke Marius Asp akkurat i målgruppa til Beyonce. Hva med en anmelder med litt soul?

  2. ... sier:

    De som sier Norske anmeldere favoriserer rock, få hodet ut av rævet og bare innse att pop musikk kan være dritt engang i blant.

  3. SiSi sier:

    Lydverket ga Beyonce forje album «I AM SASHA FIERCE» treningskast 3.
    Igrunn alt jeg har å si.

    http://www.nrk.no/lydverket/beyonce-pa-glattisen/

    Fra det albumet kom det # 1 hits som If I Were a Boy, Single Ladies,Halo,Sweet Dreams,Diva+++

    Denne anmeldesen viser bare det samme, det norske folk trenger bare så j*vlig lang tid på å like slike album,desverre.

    • Anette sier:

      At låter blir #1 hits er da virkelig ikke et tegn på kvalitet og 6 på terningen.

      • SiSi sier:

        Vel,hun har vunnet det meste som finnes av priser fra det albumet. Grammy er tegn på kvalitet, og hun vant SEKS grammy på en kveld,noe som ingen andre kvinnelig artist har gjort før.

        • C_Alexander sier:

          Hva mener du med «slike album»? Nå skal det sies at tre av prisene var for «Single Ladies», én for «Halo» og én for «At Last». Bare én for albumet i sin helhet, og det for «Best Comptemporary R’n'B». Årets album tok hun ikke… «det meste av priser»?

  4. [...] Lydverket anmelder 4: Dronning uten gnist [...]

  5. [...] uforlignelige Beyoncé overbeviste ikke helt med årets 4, men videoen til “Countdown” er, plageribeskyldninger til tross, hennes [...]

Legg igjen en kommentar