Beyoncé - 4
Dronning uten gnist
Beyoncé treffer bare unntaksvis på sitt fjerde album.
Det er ikke alltid helt lett å bli klok på plateartisten Beyoncé Knowles. Tross ubestridelige talenter som låtskriver, artist og vokalist, med eventyrlig kommersiell suksess og et knippe av de varigste og beste r&b-/poplåtene fra de siste 30 årene å klaske i bordet med, har hun fortsatt til gode å gi oss et virkelig helstøpt og gjennomrealisert soloalbum.
4 er dessverre heller ikke det albumet. Det står ikke på den toppede gjestelisten – Kanye West, Andre 3000, Frank Ocean, Babyface og The-Dream bidrar alle som låtskrivere, produsenter og/eller rappere, men det er kun sistnevnte som setter tydelige avtrykk og låner sin sårt tiltrengte eksentrisitet til denne underlig blasse og baktunge affæren.
Nettopp The-Dreams avtrykk er hørbart på den storslåtte, tungt Prince-parafraserende åpningsballaden «1+1″, et av flere øyeblikk der Beyoncé gjennomgående er på nippet til å synge låtmaterialet i hjel. Knowles´stemmeprakt er såpass veldokumentert at den voldsomme overbevisningstrangen tidvis føles tvunget, som på den ellers ordinære «Best Thing I Never Had» (som best kan beskrives som en fattigmanns-»Irreplaceable») og anmasende «Start Over». Kanye- og-Andre-gjestede «Party» oppleves først og fremst som en bortkastet sjanse, melodifattig som den er, mens Frank Oceans «I Miss You» høres ut som noe han utmerket godt kan ha skrevet i søvne.
Det er når Beyoncé helt unntaksvis streifer bort fra midtempo- og balladekjøret at de gledeligste øyeblikkene på 4 inntreffer. Den på forhånde varslede inspirasjonen fra Fela Kuti er i stor grad fraværende, men på «End Of Time», albumets kanskje beste spor, benytter hun et drivende afrobeatkomp og tjukke hornslynger som melodiens medrivende dynamo. Likeledes er «Countdown» – tross åpenbare fellestrekk med tidligere Beyoncé-gull såvel som «All Of The Lights» – et friskt og i denne sammenhengen modig forsøk på å pense sporet tilbake i retning «eventyrlyst», det nabolaget artisten har skapt sine største kunstneriske triumfer i.
4 slutter på verst tenkelige vis; en dvask Diane Warren-ballade avløses av den Major Lazer-stampende førstesingelen «Run The World (Girls)», som utelukkende høres høres baktung ut i 2011. Et par anstendige, åttitallsdynkede midtempo-karameller inni der til tross: Skuffelsen er et faktum.
Marius Asp
Tags: 4, anmeldelse, Beyonce, Lydverket, marius asp, plate
Nå er vel ikke Marius Asp akkurat i målgruppa til Beyonce. Hva med en anmelder med litt soul?
Nei soul er jo absolutt ikke noe for denne Asp.
http://www.nrk.no/lydverket/dypt-vann/
Du tror en nordmann som er hvitere enn Metallica og med musikksmak smalere enn Venezias bakgater er i Beyonces målgruppe? Denne anmeldelsen er 100% forutsigbar fra en hvit norsk mann. La litt frodigere mennesker med litt større horisonter anmelde plater! Norske menn favoriserer rock uansett, det lærte de å gjøre på 90-tallet. På tide å tenke nytt, verden er i forandring (selv om norske menn åpenbart ikke er det).
Hurra, enda et mistenkeliggjørende innlegg mot en anmeldelse – denne gangen fra en leser som åpenbart ikke aner noe som helst annet om meg enn at jeg er «en hvit norsk mann». Lite å gjøre med akkurat det der, gitt, så du får nesten tro hva du vil. Beyoncé har vel solgt omtrent 75 millioner plater på verdensbasis, så jeg må uansett anta at målgruppen hennes teoretisk sett kan ha plass til sånne som «oss» også (hvem enn «vi» nå er).
Jeg har tidligere anmeldt Beyoncé til en femmer, forresten («B’Day» for Spirit i 2006). Videre nedover kan du lese en del andre soul/r&b-anmeldelser jeg har skrevet på disse sidene. Forøvrig er du velkommen til å ta en tur opp hit på Marienlyst og diskutere soul, r&b, popmusikk eller andre sjangre med meg når som helst. Er spent på å se hvem som blir sittende igjen som «smal» etter endt seanse.
http://www.nrk.no/lydverket/daffe-raffe/
http://www.nrk.no/lydverket/dypt-vann/
http://www.nrk.no/lydverket/vat-drom/
http://www.nrk.no/lydverket/soster-sharon/
http://www.nrk.no/lydverket/baduismens-tid-er-ikke-forbi/
http://www.nrk.no/lydverket/ikke-alle-elsker-raymond/
http://www.nrk.no/lydverket/mor-godhjerta/
http://www.nrk.no/lydverket/grakopi/
http://www.nrk.no/lydverket/stort-og-mjukt/
etc etc etc
Bra respons!
Problemet her er at du er en hvit trend-rytter som digger crates og ikke hører vibes.
Begge dere to
Er det ikke her man trekker rasismekortet? «Du tror en nigerianer som er svartere enn samvittigheten til Fritzl og med musikksmak smalere enn et A4-ark på langs /…/ la litt retthårede mennesker med litt større horisonter anmelde plater!»
Hurra vi bruker humor som argumentasjon! Her har du ingenting annet enn 100% forutsigbare forutinntatte påstander å komme med. Verden er forandring all right, din trangsynte oppfatning av hva hvite norske menn (og sikkert hvite norske kvinner også) hører på derimot har tydeligvis slått rot for evig tid. Kan bruke meg selv som eksempel – ja det gikk mye i rock på 90-tallet. Betyr det at det er det eneste jeg har hørt på de siste 30 årene?
http://www.nrk.no/lydverket/hør-nye-beyonce-later/
De som sier Norske anmeldere favoriserer rock, få hodet ut av rævet og bare innse att pop musikk kan være dritt engang i blant.
Lydverket ga Beyonce forje album «I AM SASHA FIERCE» treningskast 3.
Igrunn alt jeg har å si.
http://www.nrk.no/lydverket/beyonce-pa-glattisen/
Fra det albumet kom det # 1 hits som If I Were a Boy, Single Ladies,Halo,Sweet Dreams,Diva+++
Denne anmeldesen viser bare det samme, det norske folk trenger bare så j*vlig lang tid på å like slike album,desverre.
At låter blir #1 hits er da virkelig ikke et tegn på kvalitet og 6 på terningen.
Vel,hun har vunnet det meste som finnes av priser fra det albumet. Grammy er tegn på kvalitet, og hun vant SEKS grammy på en kveld,noe som ingen andre kvinnelig artist har gjort før.
Hva mener du med «slike album»? Nå skal det sies at tre av prisene var for «Single Ladies», én for «Halo» og én for «At Last». Bare én for albumet i sin helhet, og det for «Best Comptemporary R’n'B». Årets album tok hun ikke… «det meste av priser»?
debile…
[...] Lydverket anmelder 4: Dronning uten gnist [...]
[...] uforlignelige Beyoncé overbeviste ikke helt med årets 4, men videoen til “Countdown” er, plageribeskyldninger til tross, hennes [...]