Sharon Jones & The Dap-Kings - Rockefeller, Oslo
Søster Sharon
Den amerikanske funkdronningen Sharon Jones og hennes Dap-Kings forvandlet Rockefeller til en svett, ekstatisk soulklubb.
De færreste band, uavhengig av sjanger, er i samme grad som The Dap-Kings i stand til å lukke ørene for samtidens kjas og mas uten å stå i fare for å fremstå som romantiserende og smått ignorante. Sagt på en annen måte: De er blant den første bølgen av retro-orienterte orkestre som faktisk låter like bra som inspirasjonskildene, i dette tilfellet den mest funklende funken og syndige soulen fra 60- og tidlig 70-tall.
Dermed passer det bra at bandet tar seg god tid til å bygge opp momentum før kveldens stjerne, Sharon Jones, entrer scenen. Den nå 54 år gamle frontfiguren, oppvokst i Georgia og New York, hensetter umiddelbart Rockefeller i en euforisk fornemmelse av å være på gudstjeneste i en illegal klubb. Selv om det med letthet kunne vært skvist inn flere folk i badet denne sommerkvelden, er det utvilsomt lenge siden jeg har opplevd en lignende stemning av unison glede under dette taket.
Æren må fordeles jevnt mellom det avsindige bandet, som (tross dagjobb som komp for Amy Winehouse) er på sitt beste i nettopp denne konstellasjonen, og Sharon Jones, en eksplosivt energisk og karismatisk scenepersonlighet. Settet er tungt på låter fra I Learned The Hard Way som kom tidligere i år, men det er i livetapning disse sangene virkelig våkner til liv og utbroderer den stolte tradisjonen de er en del av. Høydepunktet for min del er «100 Days, 100 Nights»; et tilspisset eksempel på hvor befriende det er at akkurat disse menneskene forvalter den nobelprisverdige rytmiske økonomien James Brown etterlot seg.
Børsen kaster en flau skygge over katedralen idet seremoniens nestleder, Binky Griptite, kauker alskens MySpace- og iTunes-lenker fra scenen. Jeg drar ikke på konsert med Sharon Jones & The Dap-Kings for å tenke på at internett finnes, snarere tvert imot. Og all publikumsdansingen på scenen, sjarmerende og rørende som den er, trekker ut i det langdryge på et punkt.
Men dette er småplukk. Som en klok bekjent utbrøt under konserten: «Gi henne to og et halvt minutt på Skavlan, så skal du se at det ordner seg». Hører du, Leif-Åge Reme?
Marius Asp
Tags: anmeldelse, konsert, marius asp, queen of funk, Sharon Jones & The Dap-Kings
På hovedbildet ser det ut til at Sharon sliter med hard mage. Forøvrig har hun en enorm flått over venstre øye!
For en idiotisk kommentar!!!!
Enig! Nils Nilsen var tydeligvis ikke på konserten.
[...] 19:20: Sharon Jones & The Dap-Kings (US) Enga. Anmelder Marius Asp så bandet på Rockefeller i fjor: “De er blant den første bølgen av retro-orienterte orkestre som faktisk låter like bra som inspirasjonskildene, i dette tilfellet den mest funklende funken og syndige soulen fra 60- og tidlig 70-tall”. Konserten fikk terningkast fem. [...]
[...] Rick Ross – Mine Games feat. Kelly Rowland Ny, gratis Rick Ross! Sharon Jones & The Dap-Kings – Longer and Stronger Svett og ekstatisk [...]