De siste ukene har jeg lansert flere ideer for å fornye skøytesporten. NRKs ekspertkommentator, og tidligere OL-mester, Ådne Søndrål, har også gode tanker om hva som må til for skøytesporten. I dag gjesteblogger Ådne på min blogg.
Ådnes tanker er spennnede, les dem og delta i debatten. Hilsen Ove.
Ådnes gjesteblogg: Det er knapt noen idrett i Norge med en stoltere historie enn skøytesporten. Det er knapt noen idrett som har påvirket oss nordmenn mer en skøytesporten.
Skøyter har preget oss i årtier og bidratt til å gjøre oss til hvem vi i dag er. Vi kan se det i språket vårt, der ord og fraser fra skøytesporten fortsatt er en del av språket vårt.
Om en spør en tilfeldig person på gata om å nevne navnet på fem norske idrettsutøvere som er eldre enn 50 år, føler jeg meg sikker på at majoriteten av dem ville være skøyteløpere. Kanskje har vi Norges stolteste historie.
Jeg kan fortsatt se svart/hvitt-film fra storhetstiden til skøytesporten og sitte med tårer i øyene og klump i halsen i glede og stolthet over å ha fått være en del av denne fantastiske sporten.
Når det nå settes fokus på endringer i skøytesporten, mener jeg det er viktig å se ting i perspektiv. Vi må aldri glemme at skøyter på sitt beste er fantastisk bra. I 1994 var skøyter en av de mest populære idrettene. Finnes det egentlig noe mer spennende enn når Bøkko setter inn et grusomt rykk mot Kramer på en 10.000 meter, eller når verdensrekord flyttes på en 500 meter?
Når vi nå våger å diskutere endringer i skøytesporten er det viktig at vi aldri glemmer dette. Vi må heller ikke falle i fellen med å tro at det alltid var så bra før og alt er bare dårlig nå, rett og slett fordi dette ikke er riktig.
Jeg har tenkt litt over hva det var som en gang gjorde sporten så populær. Det er selvfølgelig mange årsaker, og jeg tror hver og en av oss som elsker sporten vil ha litt ulike vinklinger.
Slik jeg ser det, er de tre viktigste faktorene for at skøytesporten skal fremstå som mer attraktiv og gjøre sporten mer spektakulær, mer kompakt og mer urban. Idrettene som skøyter konkurrerer med har gjort store endringer på disse tre områdene de siste årene. Skøytesporten har etter min mening beveget seg i feil retning. Kan nøkkelen til å gjenreise skøytesporten ligge her?
Urban
Mens ski og de andre vinteridrettene foregikk langt til skogs, ble skøyter historisk sett praktisert inne i byen, der folk bodde. Det var noe magisk med gult, mykt flomlys på en skøytebane på vinterkveldene i et Norge med mye mindre flomlys enn hva vi har i dag.
Sammenlignet med ski og andre konkurrerende idretter, var skøytesporten den gang unik på dette området. Det var den gang ikke mye konkurranse fra andre aktiviteter som kunne tilby det samme.
Den ultimate banen var selvfølgelig Bislett. Bislett hadde en magi og en tiltrekningskraft som var enorm. ”Te med no’ godt i” og Bislett-brølet er fortsatt et begrep mange tiår etter at det ble gått på skøyter på Bislett for siste gang.
Det er en tragedie at vi lot Bislett glippe som skøytestadion. Hvordan kunne vi la det skje? Gradvis har skøytesporten flyttet seg ut av byene. Hamar har aldri hatt, og vil aldri ta, den posisjonen Bislett hadde.
Samtidig har man sett at skisporten og skiskyting kommer nærmere og nærmere sentrum av byene. Snart går man verdenscup i langrenn på Karl Johan, mens det arrangeres VM på skøyter på Geithus. Dette er en veldig farlig utvikling. Geithus har kanskje det sterkeste og beste skøytemiljøet i Norge, men det bor litt for få mennesker der for de største anledningene. Det gjør det også på Hamar og egentlig også i Hereenveen. Det er ingen prestasjon å få mange tilskuere på Karl Johan. Der er det jo mye mennesker uansett. På Geithus eller i Hamar er det en betydelig større utfordring.
Jeg mener det er viktig at skøytesporten jobber for å få arrangert de store mesterskapene inne i de store byene igjen. Det er viktig at vi klarer å gjøre noen av disse til noe mer en et skøyteløp. Vi må skape en ”festival” slik Holmenkollen i dag er, og slik Bislett en gang var. Det ville selvfølgelig være ønskelig, trolig nødvendig, med en hall i Oslo. Tilsvarende ville det være ønskelig om de største løpene i Nederland gikk inne i de største byene. Selv om jeg er klar over at skøytesporten står aller sterkest i Frisland, ville det gitt en ny dimensjon om en kunne arrangere løp inne i Amsterdam.
Kompakt
Verden har blitt mer og mer global og tabloid. Vi blir presentert for det beste av det beste innen sport hver dag. Vi ønsker i stadig mindre grad å bruke tid på å følge ”buljongpar”, og de middels gode.
Mange av stevnene på skøyter tar veldig lang tid. Det unike med skøyter er at jo dårligere en løper går, dess lengre tid synes løperen på TV. For mange virker et 10.000 meter-par med medium minus gode løpere som en liten evighet. Mange slike par etter hverandre er det vanskelig å få andre enn den indre menigheten til å like.
Et skirenn eller et sykkelritt tar også lang tid, men her ser en ikke to og to av de dårligste løpere alene. Favorittene på sykkel er for det meste i TV-ruta hele tiden. Folk vil se de beste mest mulig. Det er Kramer og Bøkko folk vil se. I dag utgjør Kramer og Bøkko for liten del at den totale tiden en sending eller et stevne varer.
Før hadde man landskaper på skøyter istedenfor verdenscup. Her var det vel ikke ikke så mange løpere som var med totalt sett. I et EM eller VM var menn og kvinner hver for seg og hvert enkelt løp tok derfor heller ikke så lang tid. Selvfølgelig er det veldig bra at en nå har menn og kvinner sammen, men en naturlig konsekvens er at stevnene nå tar dobbelt så lang tid.
En av de virkelig store begivenhetene i skøytehistorien var da Oscar Mathisen konkurrerte i tvekamp mot Bobby McLean i 1920 på Frogner stadion. Konkurransen hadde den gang to deltagere, og startpengene de fikk var 95.000 kroner. Publikum ønsker i dag bare å se det beste av det beste. Skøytesporten har beveget seg i en retning der vi ser flere buljongpar enn hva publikum ble presentert for i gamle dager. Når verden ellers samtidig har skjerpet kravet til kvalitet mange hakk, har skøytesporten en utfordring.
Jeg tror vi må innse at vi må presentere et produkt som er mye mer kompakt enn hva det er i dag.
Å se vann fryse er ikke spennende. Vannepauser er drepende kjedelig. I dag består løpene ofte av like mye vannepauser som det er skøyteløp. Etter min oppfatning viser det liten respekt for et publikum når vi tar betalt for at man det meste av tiden skal se vann fryse til is. For direkte TV er vannepausene en stor utfordring.
Vannepausene eksisterer selvfølgelig fordi løperne skal ha like forhold. Jeg tror en er nødt til å innse at vannepausene må minimeres, helst fjernes.
I alpint skulle sikkert også løpere og trenere ønske at løypene ble preparert mellom hver fjerde løper. Slik er det ikke. En må selvfølgelig sørge for at de beste har like forhold slik at det er den beste som vinner. Men med riktig trekning og seeding av løpere bør man ikke trenge mange vannepauser for å oppnå dette. Så får heller de dårligere løperne ”gå gradene” før de får gå på den beste isen.
Jeg mener at en bør etterstrebe å lage et underholdningsprodukt på 1,5- 2 timer som er pakket med det aller beste vi kan tilby. I en slik konkurranse vil bare noen få av løperne synes for publikum på stadion og TV. Men publikum vil oppleve et produkt spekket av kvalitet.
Jeg har stor respekt for behovet for å tilby konkurranser der også de som ikke er aller best kan konkurrere. Jeg har stor respekt for at disse ønsker og trenger å måle krefter med det aller beste. Jeg mener allikevel at vi, for å sikre oppslutning rundt skøytesporten, må organisere løpene på en måte som gjør at vårt ”salgsprodukt” som tilbys TV og tilskuere trimmes opp.
Spektakulært
Om man var tilskuer på en langrennkonkurranse i gamle dager, så man løperne forsvinne én og én ut av skistadion til frokost. Så kunne man se dem komme tilbake én og én ut av skogen til middag med ansiktet fullt av snørr og is. Hvem som vant fant man ofte ikke ut før lenge etterpå. Skiskyting var enda mindre tilgjengelig.
I konkurranse med dette opplevdes skøyter som spektakulært. En kunne se løperne hele tiden og fikk rundetider. Det var stor fart og det var kamp mann mot mann. En kunne se der og da hvem som vant. Det er ikke vanskelig å forstå at skøyter opplevdes som unikt spennende den gang.
Også som radio og TV-idrett var skøytesporten mye mer spektakulær en de andre idrettene.
Mens en kunne sitte nesten i det uendelige og kikke på et bilde av en klokke og et grantre i langrenn ventende på at noen skulle komme ut av skogen, var skøyteløperne der i ruta hele tiden.
I dag er skisporten og de andre idrettene endret dramatisk. Måten sporten presenteres på og øvelsene er annerledes. Vi har fått fellesstart, sprint og Tour de ski med avslutning i en monsterbakke. Enda større endringer har en sett i skiskyting som har trimmet opp konkurranseformen til å fremstå som unikt TV-vennlig og unikt publikumsvennlig.
Skiskyting er kanskje i dag den mest suksessrike vintersporten i Europa. Langrenn har trolig knapt vært større i Norge enn det den er i dag. Noe veldig riktig har de definitivt gjort rent kommersielt.
Om noen spør meg om jeg synes skiskyting eller langrenn har solgt sjela si til de kommersielle kreftene, så vil jeg vel tenke at ja, det har det kanskje. Samtidig kan en ikke være uenig i at disse idrettene i dag fremstår som veldig attraktive for utøvere, tilskuere og TV, og at sportene dermed fremstår veldig robust.
Skøytesporten var en gang det mest spektakulære som fantes. I dag oppfattes vi av mange som det minst spektakulære. Det er mange i Nederland og Norge som ikke er enig i dette. Utfordringen er at det er veldig få som deler denne oppfatningen som bor i andre land enn i disse to, og det er veldig få som deler denne oppfatningen som er yngre enn 40 år. De fleste er faktisk over 60 år. Om 30 år er de aller fleste av oss døde, eller veldig gamle. Hvem skal da se på skøyter på TV, eller som tilskuer på stadion?
Vi står her ved noe som trolig er det største dilemma som skøytesporten noen sinne har stått overfor. Om vi skal gjøre sporten attraktiv for andre enn nordmenn og nederlendere over 50 år, så tror jeg vi er nødt til å gjøre store endringer. Disse endringene vil mislikes sterkt av de over 50 år i Norge og Nederland som elsker skøytesporten slik den er i dag over alt på jord.
Sjela i skøytesporten må alltid bevares
Jeg synes vi aldri blindt skal selge sjela i skøytesporten. Denne sjela er sterkest representert ved VM allround. Etter mitt syn er dette et mesterskap som aldri bør røres i form. Dette mesterskapet har en unik historie og en unik posisjon. Vi bør behandle noe med en så sterk historikk og tradisjon med respekt. Respekt for vår historie og respekt for alle oss som elsker denne konkuransen.
Det eneste endringene en bør gjøre med VM allround er etter min oppfatning mindre vannepauser og færre deltagere, spesielt på de avsluttende distansene.
Etter min oppfatning bør en stille seg spørsmålet om vi trenger EM allround og sprint-VM slik det arrangeres i dag. Skøytesporten har så mange mesterskap at det nesten er unntaket at det er en helg der det ikke er nasjonalt mesterskap, europamesterskap eller verdensmesterskap. Vi vanner etter min oppfatning ut ”produktet” for mye. Jeg kan ikke komme på noen andre sammenlignbare idretter der det er slik. Jeg mener også vi bør se på muligheter for å endre verdenscupen.
Jeg synes at vi skal tørre å gjøre ganske store endringer. Har vi egentlig noe valg?
Vi må være attraktive for nye generasjoner. Og vi må la idretten bre om seg i popularitet blant TV-tittere i nye land. Jeg mener vi må utfordre de beste kreftene som finnes innen TV og underholdning, og vi må tørre å gjøre endringer som oppleves som dramatiske. Noen ville si at dette har skøytesporten alt har forsøkt. Vi har hatt 100 meter og vi har lagtempo. Utfordringen med dem begge er at det ikke er bra TV. Selv om lagtempo fungerer slik den blir presentert og produsert i et OL, er langt de fleste TV-produksjoner jeg har sett ikke bra.
Om en analyserer alle verdens idretter vil en se at det gjerne er to ting som gjøre en idrett populær:
- At det er gøy å praktisere idretten
- At idretten gjør seg bra på TV
De idrettene som skårer høyt på begge disse er de mest populære. Et eksempel er fotball.
Jeg er helt sikker på at det er potensiale til å lage et produkt som gjør seg bedre på TV enn hva situasjonen er i dag. Om en utfordret flinke TV-mennesker er jeg sikker på at de ville være mulig å gjøre enorme forbedringer som ville gjøre TV-produktet mye lettere for mange å like. Jeg er ikke sikker på om ISU, eller vi som har vært en del av sporten, nødvendigvis er de som best evner å se hva som bør gjøres for å lage et bedre TV-produkt.
Personlig liker jeg mange av elementene en ser i kortbane (short track). Om en ser på seertallene for siste OL, var interessen stor verden over.
Konklusjon
Vi må etter min oppfatning tørre å gjøre endringer som hates av den indre menigheten av skøytesupportere. Mange vil si at vår sjel og identitet aldri skal være til salgs og at vi aldri må gjøre slike endringer. Om vi ikke tør å gjøre disse tøffe valgene, er jeg veldig redd skøyter vil ende opp med å tiltrekke seg samme oppmerksomhet og posisjon som bueskyting eller fluekast.
Jeg mener det er viktig at de som ikke ønsker noen endringer selv, også innser at dette er virkeligheten. Om vi virkelig er glade i skøytesporten må vi evne å se at sporten trenger endringer som vi som elsker sporten slik den er i dag nødvendigvis ikke vil like selv. Virkelig kjærlighet for sporten er vel evnen til å se hva som er det beste for sporten. Ikke utelukkende å dømme ut fra hva vi i meinigheten liker.
Det første steget er at vi evner å ha en skikkelig diskusjon. En diskusjon der det er høyt under taket, og plass til alle. En diskusjon som gir rom for endringer.
For meg dreier endringene som må komme seg om at den må bli mer urban, mer spektakulær, mer kompakt – men fremdeles med respekt for sjela i skøytesporten.
Mange har sikkert andre forslag og tanker. Jeg gleder meg til å høre disse.
Mye klokt her. Men feil på noen punkter:
Skøytepublikum er internasjonalt. En stor del av publikum, uansett hvor i verden løpene går, er tilreisende nederlendere og nordmenn.
Når folk reiser langt for å se idrett, er kompakte stevner et minus. Folk reiser ikke engang 2 timer fra Oslo til Hamar, og 2 timer tilbake, for å se halvannen time skøyteløp.
Slike korte stevner er bare egnet for TV-overføring. Tribunene ville i beste fall kunne fylles om banen lå i sentrum av en skøyteinteressert storby. Og slike baner finnes ikke lenger.
Grunnen til at vannepausene er lengre i Nederland enn andre steder, er naturligvis ikke at nederlenderne er dårligere til å lage skøyteis — det er at de faktisk ønsker lange stevner, med tid for publikum til å treffe kjente og snakkes mellom løpene, og ikke minst for å selge mest mulig i kiosk og kafé.
Angående «sjela» i skøytesporten, er denne langt på vei solgt allerede. Det er to ting som utgjør denne: Parstart, som garanterer at hver løper i størst mulig grad yter sitt beste, uten hjelp og uten taktiske hensyn. Og sammenlagt-prinsippet, som betyr at vinneren er den løperen som best behersker fire ulike distanser.
Det første er utvannet med kvartettstart i nesten alle løp unntatt seniormesterskap og Verdenscupens A-pulje, og trues av stadige forslag om fellesstart. Det siste er nesten utryddet iløpet av de siste 25-årene.
Allround-mesterskapene er de skøytestevnene som uten sammenligning trekker størst tribunepublikum og flest TV-seere. Det er også de stevnene der forandringene har vært minst. Snakker man med de mange tidligere skøyteentusiastene i Norge, får man alltid som forklaring på frafallet, at de ikke synes skøytesporten er like interressant lengre, uten sammenlagtsaspektet.
Skøytessporten har søkt «fornyelse» gjennom 25 år, ved å bevege seg bort fra det mest typiske ved denne tradisjonsrike idretten. Dette har ikke vært noen suksess.
Da ville det være naturlig å ta de mest populære skøytekonkurransene, allroundmesterskapene, som utgangspunkt for «fornyelse» av sporten. Når utviklingen har gått for langt i én retning, er det en velprøvd suksessoppskrift «å søke tilbake til røttene».
Om man ville vinne ungdom som ikke kjenner skøytetradisjonene med dette, er tvilsomt. Men det er sikkert at man ville vinne tilbake tusenvis av frafalne skøyteentusiaster; voksne menn (for den typiske skøyteentusisten er mann) med barn og barnebarn som med en interessert far eller bestefar kunne utvikle ny skøyteinteresse.
Kloke ord Ådne! Å endre sporten totalt er nok et feilskjær, en massestart, som i kortbane, kan fort ende i et blodbad i langbane der farten inn i svingen er 50-60 km/t…. En jaktstart på fjerde løp i VM kan muligens gå men det kan godt bli knall og fall der og. Men å komprimere løpene er en god ide da. Vanningspausene bør absolutt kuttes – da må antall par ned i VM og bare de beste får gå – altså ingen nasjonskvote.Mine tanker nå er: Ingen endring av distansene og parløpene. Kutt EM allround. Utvid WC til å være en kvallik for VM allround (som da må avholdes som sesongavsluttning etter siste WC løp). WC må da ha en totalcup / ranking der de 12 beste i WC cupen tilslutt får gå VM. De tolv beste er da A gruppa i WC. (Det må da være et opp/nedrykk system med at de 2-3 dårligste i A gruppa rykker ned og 2-3 opp fra B gruppa etter hvert WC løp). Da slipper vi vanning i den TV sendte A gruppa i WC – og vi slipper vanning midt i løpa i VM siden bare de 6 beste etter 3 løp i VM får gå 10K. Da slipper vi vanning der og.-) ….og så kan sprint ha egen WC / VM etter samme mal?
Et av de aller beste innleggene om behovet for fornying av lengdeløp som jeg har lest.
Enig i det aller meste, med unntatt av «fredningen» av all round mesterskapene. Jeg tror det kan være hensiktsmessig å vurdere andre måter å avvikle særlig de lange distansene på.
Fellesstart på den avsluttende 10 000 med de 8 beste løperne er et slikt tiltak som burde vært utprøvd på internasjonalt nivå. Dette kan f eks gjennomføres med én bane, elekronisk registrering av runder, evt at løpere som blir tatt igjen med én runde går ut. Mesterskapet kan f eks gjennomføres med 2 heat slik at 16 løpere kan gå denne siste distansen som da kan avvikles på 30 minutter.
PS Stavanger har Norges eneste innendørs (kanonfin)skøytehall innenfor bygrensa. Her bor det over 100 000 innen 15 minutt kjøring til hallen og 150 000 innen 30 min kjøring. Utnytter NSF dette til å fremme skøytesporten og arrangere NM/WC her?…..neida…
Hvorfor må skøyteløp på bane være å gå rundt og rundt og rundt…..Hva med å lage baner som krever mer variert teknikk hos løperne. Hva med 8 tallsbaner der løperne må svinge begge veier?god teknikk vil gi større utslag. Banen blir noe lengre. Det egner seg spesielt godt utendørs. gode regler hindrer kluss i krysset. he he
Enig! Hvorfor ikke utnytte den flotte hallen i Stavanger. Da det var NC-stevne i Stavanger var det bra med tilskuere uten at stevnet var annonsert. Og det var mange av disse tilskuerne som ikke hadde tilknyning til skøytesporten. Hallen i Stavanger har god publikumskapasitet om en også setter opp provisoriske tribuner på vekslingssida. Har hørt at WC ikke kan arrangeres i Stavanger fordi det ikke er god nok parkeringsplass for TV-trailere… Skøyteforbundet må innse at interessen for skøyter er stor på Vestlandet, der skøyter har lite konkurranse fra andre vinteridretter. Sats på storbyene Stavanger og Bergen, og legg på den måten til rette for at skøyter kan bli en publikumsidrett igjen. Skøyteforbundet må markedsføre sporten, hva med annonser i avisene og gratis inngang på store stevner i en overgangsfase? Husk også at Stavanger ligger bare en kort flytur fra Nederland, med avganger mange ganger til dagen. Forny forøvrig gjerne regelverket i skøytesporten, sik at den blir mer tv-vennlig. Men en skal også huske på hvorfor skøytesporten var så populær. En kan jo også se tilbake og lære av historien. Der kan det også være en del å hente. Hva med foreks. landskamper. Se også hva dei i Nederland gjør og har gjort for å skaffe oppmerksomhet rundt sporten sin!
Hei Grik. Det med manglende parkeringsplass er bare Rune Haug sin påstand for å slippe å sende skøyteløp fra Stavanger…. Det er en stor p-plass rett utenfor hallen med plass til 100-150 biler, eller 10-15 TV trailere? Og en betydelig større p-plass på Åsen området som krever 300-500m med små fiberkabler isåfall…helt kurant…nei her står det bare på viljen til NRK og NSF….og begge vil tydeligvis heller legge ned skøytesporten…
Godt å se at skøytesporten engasjerer mange ennå. Fremdeles holder den taket som Norges nasjonalsport nummer to. Men det er nok rett at posisjonen først og fremst holdes fordi de gode minnene fremdeles lever hos mange av oss.
Enig med Ådne at nytenking må til, men som enkelte har vært inne på kan man godt hente inspirasjon fra historia. Jeg mener at man tapte mye da sammenlagtstevnene ble færre og cupløpene med enkeltdistanser kom inn. Det er fascinerende å følge utviklingen gjennom flere løp og kåre en vinner som er allsidig og behersker alle sportens ulike deler. En avsluttende fellesstart med de åtte beste er ingen dum tanke. Da blir spenningen utløst når «feltet» kommer i mål. Folk krever spektakulære finaler. Det har vi lært av skisporten. Og fellesstart er ingen nymeotens greie. Slike løp ble også arrangert for hundre år siden.
Og så er det viktig for skøyteinteressen at vi får en innendørshall i Oslo sentrum. Den saken er overmoden, og pengene finnes bare viljen er der.
Hvorfor ikke bare gjøre alt tillatt, tenk glide taklinger og knyte sammen lissene til motstanderen.
åttetallsbane gir både venstre og høyresvinger, mulighet for gøyale kollisjoner, spesiellt ved stafetter. Eventuellt bane med bru/undergang i krysset.
I andre suksessfulle sporter endrer de på reglene hele tiden, i takt med tidsånden. Selv den nokså konservative fotballen endrer stadig på tilbakespillsregler og offsideregler dersom de ser at sporten kjedlifiseres.
Skøytesporten derimot er så konservativ at den snart ender opp med å bli konservert på et syltetøysglass på arkeologisk museum!
De to lengste distansene i skøyter allround er feks drepende kjedelige og varer i en evighet, folk gidder ikke lenger se på sånt i vår travle tid med 1000 kanaler (om man da ikke er nederlender).
Det burde derfor heller være 4 løpere som samtidig startet hver 5000 meter og hver 10.000 meter, to på hver langside, gjerne de 4 beste mot hverandre tilslutt som en finale.
For noe som alltid irriterer meg, er at man i skøyter ikke klarer å bygge opp en slik finale, et crescendo; like ofte kan vinneren av allround-VM/EM ha gått i første løp på 10.000 meteren, og så sitter vi da der og venter på at ørten middelmådigheter skal komme seg i mål etterpå, hvem gidder vel slikt i dag?
I alpint snur man startlisten, slik at i siste omgang av en konkurranse blir den avgjort av siste løper; I et allround-VM burde de 4 beste før 10.000 meterløpet gått sammen i siste 10.000 meter-kvartett, for en utrolig oppbygging av spenning det ville blitt!
Selvsagt ville det blitt en del dramatikk, crasher og kaos når 4 løpere startet i hvert løp, feks når løperne i samme bane tok hverandre igjen; men langdistansene ville da blitt fulle av taktikkeri, drama, dommeravgjørelser, krangel, fall og spenning.
Men det er slikt folk faktisk vil se i dag; for det er jo tacklinger, dommertabber, utvisninger og litt slåssing som gjør at folk elsker fotball og ishockey.
Skøyter derimot er jo så forutsigbart og repeterende at folk gidder ikke slikt lenger, rundt og rundt, rundt og rundt, rundt og rundt i evigheten…og nesten aldri noen horrible dommeravgjørelser vi kan diskutere og krangle om etterpå…
Nei, man må mikse inn litt dramatikk og uventede hendelser skal skøytesporten overleve!
Med 4 startende på hver av de to langdistansene, ville de vært unnagjort på dobbel så kort tid også, og mye av denne vanningsproblematikken ville blitt irrelevant.
Skøytestafetter kunne også vært en god ide, feks 4 X 1200 meter, da ville flere land satset på å få opp bredden i lagene sine, og sprintere og allroundere kunne konkurrert mer sammen.
Jeg har sagt det før, og jeg kommer til å si det helt til folk forstår: Det er ingenting galt med vår nasjonalidrett. Folk som ikke verdsetter skøyteløp, kan heller se på maling tørke.
Det eneste vi trenger, er norske løpere som kjemper om allround mesterskapene. Det er disse mesterskapene som er «the bread and butter of speedskating». Lagtempo hører hjemme i trening, og ikke i konkurranse. Fellesstart og andre tåpelige forslag fortjener ikke mer oppmerksomhet. Vi må i tillegg få byttet ut Ove Eriksen som skøytekommentator.Få inn Johan Kaggestad.
Han var glimrende når TV2 hadde ansvar for skøyteløp.
Ove Eriksen gjør seg mye bedre som utegående nyhetsreporter.
Der er han faktisk veldig god.
Dramatikk og masse/kvartettstart med påfølgende massekluss i vekslinga? Skøytestafett? Trenger vi det? Det strider imot hele den tradisjonelle skøyteidretten. Men….jo kanskje det trenges mer drama… Det trengs iallefall mer spenning.
Men som «konservativ» så stemmer jeg mer for «allround-tanken» for å øke spenninga. Som jeg har sagt før – WC bør legges om til et allround prekvallik til VM – altså ikke telle poeng på enkeltdistanser – men telle totalpoengene. Og holde A gruppa innenfor 12 løpere. Og de 12 løperne i siste WC får gå VM. Da bygger man spenning hele veien fra første WC løp og like til VM. TV seerne får et kompakt og kjekt WC uten vanning. De spesiellt interesserte som går på stevnet får allikevel med seg en lang dag med B gruppa og vanningspauser nok til å prate og kjøpe kaffi…
Og vi får et superspisset VM med kun de beste!
Nei, det var bedre i gamle dager da Ådne Søndrål gikk 5000m og 10000m etter intervallprinsippet. Da var det utrulig (med tjukk l) morro å se på skøyter.
Ellers er det skuffende at NRK som statskanal og rikskringkaster truer med å gi seg med skøyter, en historisk meget viktig idrett i Norge. En ser det samme mønsteret i NRKs prioritering av NM i friidrett hvert år. Det koster visst mye penger å kringkaste, men direktesending fra Adecco-ligaen mellom Sandnes-Ulf og Alta kan de koste på seg.
Heisann
Det er på tide med no nytt , tror folk blir litt lei av og se på at de bare går rundt i ring , rett frem og til venstre hele tiden , litt mer spenning hadde det vel blitt i en åttetals bane både venstre og høyresvinger med farlig kryss hehe Go jul Alle sammen.
Allround-konkurransane må behaldast, i alle høve VM. Buljongpar? Det er jo ein fin sjanse til å opna termosen med te me`no godt i….Folk som ikkje gidd å sitja i vel seks minutt for å sjå ein 5000 m, kan heller ikkje vera ekte skøyteinteresserte. Tenk før med 7,42,0 og 37,5 i rundetid…
Hei, som sportsredaktør i NRK er jeg glad for denne debatten, og synes Ådne har veldig mange gode betraktninger. Jeg synes det har vært mange kloke ord både fra nåværende og tidligere løpere, ledere og supportere som innser at endringer må til, både for å få publikum og TV-seerne tilbake – også i andre land enn Norge. NRK er spente på den videre diskusjonen og hvilke konklusjoner og endringer ISU til slutt kommer fram til.
Jeg har ikke anledning til å imøtegå all desinformasjonen som har kommet fram på ulike nettsteder i denne debatten, men siden det rett over her har kommet en påstand om at jeg skal ha hatt synspunkter på antall parkeringsplasser i Stavanger kan jeg ihvertfall avvise det. Det er bare tull.
Med ønske om en fortsatt god, konstruktiv og saklig diskusjon.
Tilbaketråkk: Kutt EM og sprint-VM – NRK Sport – NRK-blogger
Interessen for en idrett er meget avhengig av at nasjonale eller også lokale deltagere gjør det bra.Lengdeløp på skøyter var en liten sport i verden men en stor sport i Norge.Nå er det større deltagese fra flere land og normennene har gjort det ganske dårlig.Hollenderne har derimot gjort det meget bra og der ser interessen ut til å være relativ stor.Dersom man kutter ned på antallet par som O.Eriksen foreslår hvor mange nordmenn vil komme med da.Jeg tror ikke trengselen på Hamar blir påtrengende med nesten bare utlendinger på startstreken selv uten vanning.
Om Rune Haug selv ikke har sagt noe om parkeringsproblemer i Stavanger, så har iallfall NRK gjort det. Viser til artikkel fra Stavanger Aftenblad 5.2.2010. Sitat «NRK har også påpekt at det er problemer med å få parkert store trailere med utstyr som trengs til tv-produksjon ved Sørmarka Arena».
Godt at Rune Haug har avkreftet at dette er noe problem nå da.
Da venter vi bare på NRK traileren og tv overført mesterskap i den nye flotte hallen, den eneste storbyhallen i Norge .-)
VM i Stavanger i 2014! Det må bli et folkekrav! Evt kan det aller siste EM arrangeres der samme år (for EM bør legges ned til fordel for en skikkelig verdenscup. WC i dag er noe stort knoteri som «ber om å bli glemt» av almuen med ca 2 måneders pause….)
Og, kred til Ove E og Ådne for mange flotte tanker og spenstige forlag. Nå må vi slutte å være sidrompa, fornye og samtidig bevare!! Da har vi igjen et FLOTT konsept som den gemene hop kan interessere seg for. Og, NSF – fortsett med den lagånden vi ser nå, da kommer vinnerne. Gamle Finn Aa kan få rett i sin spådom om å «tapetsere seierspallen!»
Det var mange gode og fornuftige tanker i innlegget til Ådne. Glad vi har en tidligere olymper som våpendrager for å bedre oppslutningen om norsk skøytesport. Skøyteporten har internasjonalt hatt en voldsom fremgang. Første år senior, Ida Njåtun, 19 år gammel går 1500 meter fortere enn s-ene gjorde på sitt beste. Lasse Efskind satte verdensrekord på 60-tallet med 38.00 på 500 meter, i dag er v.rekorden 34.03, altså nesten 4 sekunder bedre. Rekordene har hatt en utrolig og radikal utvikling og de beste skøyteløpere har et høyt nivå fysisk og teknisk. Men her slutter den positive utviklingen. Norsk skøytesport er tradisjonell og stokk konservativ. Mye skyldes at skøytesporten alltid fikk den presseomtale den ønsket. Ingen trodde det før det var for sent, at nå måtte man begynne å konkurrere om oppmerksomheten. Enorm sendrektighet! Tenk at det ble arrangert EM og VM i Norge uten at det ble annonsert! Tenk all oppmerksomhet rundt fotballcupen til sammenligning! Det verste som kunne skje var at Oslo mistet Bislett uten å få en erstatning, en skøytehall! Som Ådne skriver, skøyter på topplan må avikles i byene og Oslo vil være lokmotivet. Det er her det skjer! Mesterskapene og WC må avvikles på kortere tid, ca 2 timer. Færre par og mer bruk av kvartett-start! Kutt ut vanningspauser. La det skje noe på skøytearenaen hele tiden. Utvid konseptet med musikk og entainere på indre bane! Utvid bruk av storskjerm, La folk få kjøpe en pils eller et glass vin i skøytehallen.Husk skøyter tilhører underholdningbransjen. På Nationaltheateret får man seg et glass hvis det er ønskelig. Det er to viktige utfordringer som hjelper denne flotte sporten frem. Større pressedekning og en skøytehall i Oslo. Neste høst er det kommunevalg i Norge! Finn de politikerne som er villig til å slå et slag for skøytehall i Oslo. Til NM på Frogner nå i helgen kommer både kongen og Oslos ordører! Var det noen som sa at norsk skøytesport har mistet grepet!
Kvartettstart er ikke for publikums skyld, men for å korte ned stevnetiden når det er mange løpere. Hadde bare vært publikum som hadde vært hensyntatt, noe man nok ikke alltid i mindre stevner bør gjøre, så hadde det vært mye mindre av eller ingen kvartettstarter. Kvartettstart er ekstra funksjonærkrevende noe som kan være av betydning i mindre stevner. I verdenscupen er det ikke antall funksjonærer som bør være avgjørende, men mer hensyn til publikum. Selv om det er kvartettstart på 10000 meter menn må det vel ikke være det på 5000 meter for kvinner når det tilsynelatende fører til en unødvendig lang pausen mellom B- og A-løpene. Under den siste verdenscupen på Hamar kunne da enten B-løpene ha startet senere eller at kvinnenes B-løp på 5000 hadde vært avviklet som parstart som er mye lettere og bedre for publikum å følge med på.
En annen ulempe med kvartettstart er når løpere tar hverandre igjen med den halve runde og at man da må holde en viss avstand (20 meter?) til løpere som en har blitt forbigått av. Man får da altså ikke helt gå sitt eget løp noe som strider imot grunnprinsippene i hurtigløp.
Spørsmålet er ikke bare å skape økt interesse, men hva det skal skapes interesse for. Er det hensiktsmessig å skape interesse for fellesstart (uten at jeg sier at du går inn for det) når det er økt interesse for parstart som er målet. Ja, hvor sannsynlig er det at nye konkurranseformer skaper økt interesse for parstart? Reduserer det risikoen for at parstart ikke overlever som konkurranseform i mange tiår til?
Det er jo mange måter å fornye en sport på uten å innføre nye konkurranseformer. Det er for eksempel hvordan sporten presenteres på TV. Hvorfor ikke innføre kvartettstart for isprepareringsmaskinene. Nå er vel problemer for TV når det gjelder pausene mye overdrevet. Det finnes utallige alternativer for interessant skøytestoff i pausene eller til nød noe annet en skøyter. De i NRK kan da ikke være så tafatte at de ikke fikser det.
Sammenlagtstevner i verdenscupen er en fornyelse sammenlignet med det vi har i dag. Det er en fornyelse som tar oss mer tilbake til røttene. De fleste av disse sammenlagtstevnene bør nok være liten/minifirkamp.
Ådne: «Om en spør en tilfeldig person på gata om å nevne navnet på fem norske idrettsutøvere som er eldre enn 50 år, føler jeg meg sikker på at majoriteten av dem ville være skøyteløpere. Kanskje har vi Norges stolteste historie.»
Jeg stilte dette spørsmålet til en lite sportsinteressert kvinnelig kollega. Det ble fire skøyteløpere og én fotballspiller.
Forbedringsmuligheter:
* Få vekk vannepauser. Man preparerer ikke i alpint midt i konkurransen.
* Bedre statistikkoppdatering på TV. Hold seerne orientert om årsbeste, personlig rekord, banerekord, nasjonal rekord og verdensrekord. Hent inspirasjon fra valgsendingene.
Svar til Erik Mosli:
* Vannepausene. Dette er et tema som kan diskuteres. Å få de helt vekk er nok i overkant. I alpint er de vel en lang pausen mellom første og andre omgang så det kan vel kalles alpinsportens «vannepause». På skøyter er det flere og kortere pauser. I Vikingskipet ble pausen under A-løpene denne sesongen brukt til intervuer så en knapt kunne på på toalettet uten å gå glipp av noe. Uten pausene hadde vi jo ikke fått dette for skøyteinteresserte interessante intervjuene. Her gjelder det å finne den rette balansen. Dessuten går det an å prate med folk rundt seg når det er pauser.
* Statistikkoppdatering. Her er jeg helt enig. Det mest interessante jeg ser på TV ved siden av skøyter er nettopp valgsendingene. Men det ser ut til at det er en negativ tendens også når det gjelder valgsendingene med mindre fokus på enkeltresultater selv om det er bedre enn valgsendinger fra Sverige. La oss som er interesserte få de interessante tallene både når det gjelder valg og skøyter: Valgkretsresultater i valg og runde- og passeringstider på skøyter!
To momenter jeg glemte i forrige innlegg. Når skøyte-verden lykkes i å komprimere et mesterskap eller WC ned til 2 eller 2 1/2 time så skjer det jo topp idrett i forkant av WC. Jeg tenker på b-puljen og ønsker du flere timer med skøyteløp som dagens arrangementer varer, så er det bare å stille tidlig opp i hallen! Det skal jeg!
En annen attraksjon når det gjelder hurtigløp er farten! Den måles tidvis i Norge og på tv-produksjonene fra Nederland. Hva med premiering av sprintere med størst hastighet? Dette dreier seg i første rekke om 500 m og kan gi skøytesporten en ekstra dimensjon. Det dreier seg jo om hurtigløp med hastigheter rundt 60 km i timen!
2-3 timer kjernestevne i verdenscupen med A-løp finner jeg helt greit. Jeg tok ikke tiden men var det ikke omtrent det på Hamar? Der varte iallefall ikke lørdagens A-løp særlig lenge. Publikum i hallen kan jo altså selv velge om de vil ha med B-løpene i tillegg. Det er som Jan-Christian skriver også idrett på høyt nivå og noe som er verdt å få med seg. Dette ønsket om komprimerte stevner er i verdenscupen langt på vei oppfylt med inndelingen i A- og B-løp.
Det verdenscupen mangler er sammenlagtstevner og en sammenlagtcup for hele sesongen! Det er en fornyelse det er behov for. 3-5 små firkamper (500, 3000, 1500 og 5000 meter) i løpet sesongen. Den som vinner sammenlagtcupen er den løperen som tar flest verdenscuppoeng på tvers av distansene og i sammenlagtstevene. Jeg ser for meg at det fortsatt skal 100 poeng for å vinne en enkeltdistanse og 300 poeng for å vinne et sammenlagtstevne.
La EM være EM og la hurtigløp være hurtigløp!
Mesterskapene må beholdes slik de er nå!
Skal man på liv og død prøve noe nytt, må det være i TILLEGG til disse.
Tror forresten ikke alle WC-løpene har gjort sporten så mye mer interessant.
Fellesstart prøvde man i OL 1932. En farse!
Dessuten livsfarlig, når man tenker på sylskarpe skøytejern i en massevelt.
VM og EM all round må for all del ikke forsvinne. Det desidert mest spennende aspektet ved skøytesporten er jo nettopp all round-mesterskapene. Mesterskapshelgene i januar og februar er høyderpunkter på kalenderen. Heller enn å jage fornying og det «spektakulære» (bloggenes moteord?), bør skøytesporten gå tilbake til røttene. Med det mener jeg at all round atter må dyrkes. Ikke bare i mesterskap, men det vil også hjelpe på at verdenscupen ogås inkluderer kåring av den beste løperen sammenlagt. Enkeltdistansene har ikke samme apell. Kutt gjerne ut VM på enkeltdistanser. Ellers enig i at Oslo må få tilbake skøyearenaen sin.
Føler altså at NRK angriper dette på feil måte. Fellesstart og jaktstart er definitivt ikke veien å gå. Om slike konkurranseformer innføres, vil jeg garantert miste interessen. Skøyter handler om rundetider, verdensrekorder, banerekorder, personlige rekorder – altså at klokka har en verdi i seg sjøl. I fellestart vil denne sentrale klokke-dimensjonen forsvinne, og den røde tråden tilbake til skøytehistorien vil bli klippet av. Det må aldri få lov til å skje.
Enig i alt dette, Og med NM allround utendørs på Frogner så er dette beste måte for NSF å drepe resten av skøyteinteressen……
Men OSK går foran med den spede begynnelsen på web tv da.
Hva med det samme i Sørmarka Arena…og med NRK på plass med full web tv og med tider på sendingen? Da hadde NM allround blitt fartstfullt og interessant for ungdommen!
Forsøk på oppsummering og konklusjon! Dette er jo en veldig spennende diskusjon, og Ådne sammen med ansatte i NRK har lykkes i å skape den. Uansett, den viktigste årsaken til at denne debatten kommer er manglende suksess for de norske løperne. Dette må selvfølgelig settes inn i en større sammenheng, der vi ser at det er blitt tøffere i toppen, og flere land kjemper. I Sprint er det gjerne opp til 10 – 12 nasjoner blsant de 15 beste, og de asiatiske landene har hatt en fantastisk utvikling.
Forøvrig støtter jeg Ådne i at de store mesterskapene må tilbake til de store byene, og for all del, få et stort mesterskap til Stavanger. Dermest håper jeg like mye på at det etableres haller både i Bergen og Trondheim. Den nye utendørsbanen på Frogner er helt fantastisk, men fungerer kun som rekrutteringsbane og nasjonale stevner. Snart kommer en ny giv for utendørsløp, og minner om at Medeobanen i Alma Ata gjennåpner som utendørsbane. Kanskje en rett og slett skal satse mer på utendørsløp også internasjonalt? Ta gjerne opp igjen planene omkring høylandsbane på Geilo. Å bygge en naturisbane med semitak er faktisk rimeligere enn kunstisbane uten tak!
Så til NRK: For det første, våg å satse på skøytesport. Ove Eriksen er mulig rett mann, men det må til med mer spisskompetanse i boksen. Hver enkelt løper bør ha en bredere presentasjon, gjerne med videoblogger i vanningspausene. Se på Tour de France! Vanvittige seertall, og ekstremt lange ritt! Det pøses på med faktakunnskaper om geografi, turistattraksjoner og utrolig kunnskapsrike kommentatorer, som virkelig storkoser seg med sykkelsport. Fokus også på utstyr! Personlig håper jeg Dag Erik Pedersen kunne kommentere skøyter sammen med Eriksen og Kaggestad, og en kvinnereporter på indre eller i boksen hadde også gjort seg. Husk at Norge nesten aldri har vært i nærheten av å ha 4 kvinneløpere i verdenstoppen, og det har vi nå. Ida Njåtun har også vist at hun har TV-tekke, så da håper jeg vi kan se mer til henne også utenfor banen, gjerne midt i vanningspausen. Så til Rune Haug, det skal koste å produsere god skøyteunderholdning, og det holder ikke med 2 kameraer og en kommentator. En tippeligakamp har gjerne en egen pausekommentator, en på indre og en 2 i «boksen». Det bør også være et must for skøytesendinger Og ikke glem all sendetid i forkant, med fylige reportasjer om enkeltsillere og helsetilstand. Hvor er dette blitt av innen skøytesport! Media kan gjerne ønske at idretten må tilpasse seg, men i dagens mediaverden må det også satses på selve produksjonen, og jeg tør påstå at det ligger et større potensiale i å fornye TV sendingene snarere enn å endre idretten!
Helt til slutt: Den som elsker skøytesport elsker også å se Fabris gå uten klokke, for det er faktisk en estetisk opplevelse å se denne idretten på lik linje med ballett og annen kunst. Et annet poeng er at en norsk verdensmester nå ville lagt denne debatten død! Glem ikke at denne idrettsgrenen er blitt mer global enn noensinne, og dermed også kanskje litt mindre norsk! Derfor er det ikke opp til et lite land å endre denne idretten heller. Det er viktigere at norske utøvere går fort og at NRK viser det i beste sendetid, på statens hovedkanal vel og merke!
De gamle er eldst, som det heter. Må si meg enig med Per Jorsett. Fremtiden for norsk skøyteinteresse er å tapesere pallen med norske løpere, ikke å endre sporten fordi vi gjør det for dårlig i denne gamle norske paradegrenen i dag.
Klart at NRK er viktig her, lage gode reportasjer. Og her har NRK tatt tak nå, bl.a. med chatten samt Ove i bedre gir med mer tider og løpsopplysninger.
Viss NRK spanderer en teknisk sidekommentator i tillegg med fokus på manuell stoppeklokke og tidsammenligninger så blir dette bedre.
Problemet videre er nå todelt, vi må ta tilbake pallen – samt bedre rekrutteringen.
PALLEN
Muller klarte å skape to løpere i verdenstoppen, Bøkkoene.
Pedersen klarer å skape god bredde, men ingen i toppen.
Første EM uten noen norske på pallen på lang tid….. Det er et tilbakeskritt, intet mindre. Og VM kommer snart…
Med mindre Jarle klarer å produsere norske på sammenlagtpallen i VM så MÅ NSF tenke nytt. (JP har allerede feilet som topptrener når han skylder på løperne sine istedet for å se på hva han selv gjorde feil, etter min mening).
REKRUTTERING
HER kan NRK spille en stor rolle. Sende NC og NM på nrk.no i det minste – og med chatten direkte på skjermen. Det liker de unge.
Skape interesse, få ungdommene på banen i ordets rett forstand.
Bygge et superlag igjen, som S’ene. DA kommer tv interessen av seg selv…
this is very informative post, the kind of information you have provided is unique and worth appreciation . really a nice post
Skøytesportens fremtid? Hva med de tre medaljørene i junior-VM, avholdt i Seinäjoki, Finland?
Nr. 1: Sverre Lunde Pedersen, Norge 156,313 p.
Nr. 2: Simen Spieler Nilsen, Norge 158,021 p.
Nr. 3: Kristian Reistad Fredriksen, Norge 158,126 p.
Trippelseier på 3000 m, trippelseier på 5000 m, seier på 500 m kommer i tillegg, og fortsatt gjenstår 1000 m og lagtempo.
I kvinneklassen: Hege Bøkko nr. 2 på 1000 m, nr. 3 på 1500 m. og nr. 6 sammenlagt. Hanne Haugland nr. 3 på første av to 500-metre.
GRATULERER!!!!!!!!
Følg mesterskapet med bl.a. live «webstream»:
http://www.su-luistelu.fi/pages/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=44&Itemid=91