Edvald Boasson Hagen, Alexander Kristoff og Thor Hushovd er tre av de norske sykkelproffene som har mange viktige ritt foran seg de neste ukene.

De virkelig gode resultatene har uteblitt så langt i sesongen for de norske syklistene. Søndagens Gent-Wevelgem kan bli vendepunktet. Det er en trasé som passer våre syklister. Og nå bør det løsne.

Ove Eriksen kommenterer blant annet skøyter og sykkel for NRK. Eriksen har lang erfaring fra begge idrettene og blogger jevnlig.

Edvald Boasson Hagen vant rittet i 2009 og Thor Hushovd med regnbuetrøya vant Gent-Wevelgem i 2006. I årets ritt stiller fire av proffene våre på startstreken. Edvald Boasson Hagen, Kurt Asle Arvesen, Gabriel Rasch og Alexander Kristoff.

Hvorvidt Thor Hushovd kjører er foreløpig usikkert, men Garmin-Cervelo har fortsatt et par ubesatte startnummer til søndagens ritt.

204 kilometer ut mot kysten av Belgia og noen kilometer langs kysten byr ofte på vind og problemer for rytterne. Kommer en helskinnet gjennom dette partiet, er Kemmelberget neste avgjørende punkt i løypa.

Det var der Edvald stakk fra feltet i 2009. Den stupbratte bakken som er belagt med brostein kommer relativt langt ut i traseen og er svært krevende. Den skiller som regel klinten fra hveten.

Edvald Boasson Hagen strakk ikke til i Milano-San Remo. Nå er Kurt-Asle kaptein. Det ligger til rette for et godt resultat for Edvald.

Gent-Wevelgem er nok Edvalds beste mulighet til å markere seg i vår-klassikerne. Gabriel Rasch har store oppgaver som hjelperytter og løst de glimrende i vår-klassikerne tidligere. Alexander Kristoff bygger seg opp til Italia Rundt og er den eneste nordmann som foreløpig er påmeldt til etapperittet.

Det går mot en spennende søndag i Belgia.

Cecilia Brækhus

Det blir ikke i Norge denne gangen heller, men 2. april skal Cecilia Brækhus sette tittelbeltene sine på spill igjen.

Jeg heter Anders Øfsti og har i en årrekke jobbet som blant annet boksereporter i NRK-Sporten.

Motstander er amerikanske Jill Emery. En snart 41 år gammel ex-skuespiller virker kanskje ikke så veldig avskrekkende.
Ikke en kampstatistikk som sier 4 tap på 14 kamper heller, men Emery har vært ute en vinternatt før.

Jill Emery og Cecilia har felles motstandere.

• Begge har slått Victoria Cisneros på poeng.
• Begge har slått Adelita Irizarry. Emery satte jevngamle Irizarry på baken i 1. runde. Cecilia måtte bruke alle 6 rundene for å vinne en enstemmig seier over samme motstander i 2008.
• Begge møtte i fjor høst Mikaela Lauren. Cecilia stoppet den tidligere svenske toppsvømmeren i den 7. runden etter å ha vunnet de 6 foregående soleklart. Emery tapte på poeng, men forholdsvis knepent i et møte i Sverige.

Emery er rangert som nr. 2 på den poengbaserte og uavhengige verdensrankingen Boxrec. Cecilia er selvfølgelig nummer 1.

God statistikk

Jill Emery er med andre ord ikke den dårligste motstanderen Cecilia Brækhus har møtt. Hun er ventrehendt. Det er alltid vanskelig.

Les også: – Dette medfører alvorlige skader på hjernen

Hun virker å være godt trent, har vært på mesterskaps-distansen 10 runder flere ganger og hun har litt kraft i sine tyngste slag.

Selv om hun ikke har mer enn 14 kamper som proff, har hun en god amatørstatistikk med 62 seire og bare 8 tap.

Som amatør bokset hun blant annet i Norge og slo en av Cecilias hardeste motstandere, danske Vinni Skovgaard.

Cecilia Brækhus kommer til å vinne, men kanskje det kan bli en litt jevnere kamp enn det vi har sett tidligere. Det fortjener Cecilia også. Hun trenger ikke mer kanonføde.

Tarjei verdensmester

Jeg har sett Tarjei Bø gå noen gode 20 kilometere de siste årene. Historien om dem forteller om hvor fort det har gått med stryningen:

 27. mars 2008: ”Strålande, Tarjei!”. Hele forsiden til lokalavisa Fjordingen er ryddet. Det lokale håpet Tarjei Bø har blitt nummer fem på 20 kilometeren i NM på hjemmebane. Markanes egen 19-åring hadde slitt med sykdom, men gikk et kjempeløp. Og det holdt til forside.

1. april 2009: Alle trodde Emil Hegle Svendsen hadde vunnet 20 kilometeren under NM på Lillehammer. Men på et sent startnummer kom en 20-åring fra Stryn som ingen hadde kontroll på. Da Bø kom i mål var han plutselig Norgesmester.

18. februar 2010: Bø får sin OL-debut. Med en beskjeden 21. plass. Tre tilleggsminutter. Men det var jo bare trening for stafetten. Som Norge vant etter en kanonetappe av 21-åringen fra Stryn.

2. desember 2010: Bø blir nummer fire i verdenscupåpningen i Østersund. Bø er 22 år og endelig i verdenstoppen. Uka etter tar han sin første verdenscupseier.

8. mars 2011: Under tre år etter den mirakuløse femteplassen i NM er Tarjei Bø verdensmester.

Jeg har bare en ting å si i dag: STRÅLANDE, TARJEI!!!!

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Jeg kunne tilbringe timevis inne på rommet mitt med lukket dør, og jeg satte ofte min ære i at jeg aldri skulle smile igjen.

Og jeg var riktig så flink til å holde ut.

Likevel tror jeg neppe at jeg imponerte noen ved stadig å sette lengre og lengre rekorder.

I dagens Christiania ville jeg og fotograf Geirr finne ut hva humor egentlig er. Og om Oslo-humoren egentlig er forskjellig fra humor i resten av Norge.

Så da måtte vi selvsagt innom bananskrellerne på Tveita. Jeg lo i hvert fall da.

Christiania 1: Det er typisk norsk å være en klisjé

Christiania 2: Hva heter det stedet nord for Sinsenkrysset?

Christiania 3: Frykten for nissen

Christiania 4: Når man ikke samler på gull

Christiania 5: Forandring fryder – absolutt ikke

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Oslo er en by som folk kommer til frivillig. Så man skulle tro at de fleste som kommer da er mennesker som elsker forandring.

Men det er ikke helt sånn.

Det finnes dem som kommer hit fordi de må. Og det er gjerne de aller minste av oss det gjelder.

I dagens Christiania har jeg og fotograf Geirr Larsen møtt barn på sykehus. Det gjorde inntrykk.

Særlig fordi barn skal få være barn her også.

• Christiania 1: Det er typisk norsk å være en klisjé

• Christiania 2: Hva heter det stedet nord for Sinsenkrysset?
  

• Christiania 3: Frykten for nissen
  

• Christiania 4: Når man ikke samler på gull

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/CQc3WC6Q1gw" width="500" height="350" wmode="transparent" /]

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Selv samler jeg på bamser. Ja, jeg vet at jeg er altfor gammel, men det er enkelt å få tak i flere.

Jeg tror jo at de fleste klarer å kjenne seg igjen i samletrangen. Hva som helst, egentlig. Men hva er det egentlig som får oss til å samle?

• Christiania 1: Det er typisk norsk å være en klisjé
  

• Christiania 2: Hva heter egentlig stedet nord for Sinsenkrysset?
  

• Christiania 3: Frykten for nissen

Det er mange underlige samlinger i Oslo. Mange herlige mennesker som brenner for noe helt spesielt.

De samler ikke på gull. Men de glitrer litt alle sammen. I dagens Christiania møter du noen av dem.

Her er siste nytt fra Sibir: Torsdagens mixed-stafett blir et av vinterens store høydepuinkter.

Norge stiller med disse fire: Tora Berger, Ann Kristin Flatland, Ole Einar Bjørndalen og Tarjei Bø. Endelig satser Norge tungt på mixed stafett i et VM, og de er ikke alene. Tyskland har Neuner, Henkel, Peiffer og Greis. Russland stiller med sine beste på hjemmebane. Og Sverige, som var det første landet som skjønte at denne øvelsen hadde noe for seg, stiller selvsagt med sine beste kvinner og menn. Frankrike gjør det samme. Kort oppsummert: Dette blir en fantastisk konkurranse.

Det internasjonale skiskytterforbundet har som mål å få mixed stafett på OL-programmet. Torsdagens VM-renn blir den beste reklame de kunne ønsket seg.

Hjemmefra hører jeg at VM-feberen herjer. Ikke så rart når det er ski-vm på hjemmebane. I Sibir er det skiskytterfeberen som gjelder. Vi i NRK skal formidle festen som best vi kan. Så må dere gi mixed-stafetten en sjanse. Det blir nemlig et høydepunkt.

Og det vet jeg du ikke vil gå glipp av.

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Hvis du hadde sett masken som pappa brukte, ville du ikke vært et øyeblikk overrasket.

Oslo er en stressende by. Vi rives og slites i mange retninger hver eneste dag, og mange av oss bærer på en konstant redsel om at vi ikke strekker helt til.

Hva gjør man da?

• Christiania del 1: Typisk norsk å være en klisjé

• Christiania del 2: Hva heter det stedet nord for Sinsenkrysset?

I dagens Christiania har jeg og fotograf Geirr Larsen møtt oslofolk som våger å slippe seg løs. Folk som tar tak i frykten og stresset.

Det er fine folk.

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Det viste seg at han egentlig var bergenser, men når man blir født i Oslo og vokser opp i Asker, skal det litt til for at man ikke blir preget av det.

Jeg vokste opp i den tro at jeg for all del ikke burde reise nord for Sinsenkrysset, for hvem vet hva som egentlig fantes der?

• Blogg nr. 1: Typisk norsk å være en klisjé

Jeg kjenner flere nordlendinger nå. Hyggelige er de også. Men for noen av dem er faktisk alt sør for Sinsenkrysset en møkkaby!

Dagens Christiania handler blant annet om nordlendinger i Oslo. Det er umulig ikke å få et forhold til dem – uansett hvor man bor i forhold til Sinsen.

Christian Nitschke Smith har sammen med fotograf Geirr Larsen laget flere reportasjer der han forsøker å se VM-byen Oslo både utenfra og fra innsiden. De blir presentert i denne bloggen gjennom VM.

Jeg tror at det er mange som meg, både i Norge og her i Oslo.

Jeg og fotograf Geirr Larsen ville finne ut hva slags by Oslo egentlig er, og i dagens Christiania, som du kan se over,  fant vi folk som hadde langt mer ekstreme drømmer enn oss.

Men de hadde faktisk oppfylt dem også! Det var det største sjokket.

For min del har jeg blitt 33 år gammel og drømmer fortsatt.