Lørdag er det klart for en ny verdencupsprint i tyske Düsseldorf. Byen der tyskerne en gang i året kan kombinere juleshopping med langrenn i verdensklasse.
Fra sprinten i Düsseldorf i 2004.
Normalt sett er det minst 100 000 tilskuere innom i løpet av en dag. Fram til og med 2007 gikk rennet i slutten av oktober. De siste årene har det blitt plassert i desember.
Verdencupsirkuset har de siste sesongene vært innom bysprinter i Drammen, Stockholm, og Praha, i tillegg til Düsseldorf. Av disse utmerker Düsseldorf og Drammen seg som folkefester, tett etterfulgt av Stockholm. Disse tre arrangørstedene har også så bra løyper at det er sportslig forsvarlig. Praha har dessverre vært en serie bysprinter i håpløse løyper, med håpløse snøforhold og lite tilskuere.
Dette er selvfølgelig faren med å arrangere renn i byer. Det kan fort få et preg av rene showrenn. Hvor forholdene er dårlig og resultatene mindre viktig. Hvis det da i tillegg er lite publikum, sier det seg selv at det er håpløst.
Alternativet er sprinter av det mer tradisjonelle slaget. Konkurranser i brede fine løyper, med større variasjon i enn byene. Her er det sportslige stort sett alltid ivaretatt. Problemet er ofte at publikum glimrer med sitt fravær. Det hjelper lite med storskjermer, musikk, tette dueller og et ønske om å framstå som langrennsportens svar på rock`n & roll, hvis publikum ikke tar turen ut i skogen der løperne konkurrerer.
Derfor sier jeg som Ole Brum: Ja, takk til begge deler.
Legg gjerne sprinter til byer, men da må det være sportslige forsvarlig rammer. Men arranger også sprinter på vanlige stadioner. Slik at sprinterne ikke fjerner seg helt fra den tradisjonelle langrennsporten. Men velg da store arrangørsteder hvor det kommer folk.
Düsseldorf er et eksempel på en bysprint som fungerer, men som det allikevel kan stilles spørsmålstegn ved. Rennet arrangeres i en helt flat løype på Rhinens bredd, med snø som blir fraktet inn i siste liten. Dette har gjennom årene gitt til tider spesielle forhold, og til også noe spesielle resultatlister. Peter Larsson (4 seire i Düsseldorf), Eldar Rønning, Josef Wenzl og Aleksey Pethukov har alle vunnet i Düsseldorf, men har aldri vunnet et verdenscuprenn i skøyting noe annet sted. Dette kan selvfølgelig være tilfeldig, men sier nok litt om at en flat bysprint er annerledes enn en sprint i tradisjonelle skiløyper.
Men så lenge landslagstrener Ulf Morten Aune regner Düsseldorf som sportslig forsvarlig nok til å bruke resultatene som en del av uttaket til VM i Holmenkollen så er det godt nok for meg. Og det skader ikke sporten at 100 000 tilskuere er i området.
Derfor håper jeg at det internasjonale skiforbundet sørger for at vi får 4-5 bysprinter hvert år, der sprinterne kan være med å lage folkefest. Det trenger langrennsporten.
Hva synes du om bysprinter?
Synes bysprinten i Düsseldorf er herlig. Løypa er jo flat, og man må være god i veldig mange andre ting som man som regel ikke trenger å være god i. Løperne er jo nødt til å manøvrere seg på helt andre måter enn i de andre sprintene, og kampen om plassene, spesielt for herrene, er jo helt vanvittig tøff, i forhold til f.eks Davos sprinten. Det er gøy at andre løpere som kanskje ikke er de råeste i lengre motbakker får vise seg frem.