Det er uke tre i vår Månedens bok -Romanprisen spesial og her på Bokbloggen rettes alle øyne mot Gunstein Bakkes Maud og Aud, en roman om trafikk.
Maud og Aud, de to jentene som har gitt tittel til boka, er tvillingsdøtrene i familien Bore. Romanen åpner med at bilen deres kræsjer brutalt i en fjellvegg. Moren dør, far blir hardt lemlestet og én av søstrene mildt skadet.
Forfatteren utforsker hva veien, bilen og trafikknettet betyr for oss som individer og samfunn, men ser samtidig trafikken «som en del av eller kanskje en metafor for det moderne livet,» som kritiker Knut Hoem påpeker i sin anmeldelse.
Selv om Bakkes roman kanskje ikke er den mest omtalte blant de seks nominerte til P2-lytternes romanpris, har den ikke gått ubemerket hen. Boken fikk veldig gode anmeldelser i pressen og ble nominert til Brageprisen i klassen for skjønnlitteratur (men ble slått av Espedals Imot naturen, som også er nominert til Romanprisen).
For Knut Hoem er Maud og Aud «årets mest originale norske roman«, og i Dagbladets liste over årets beste bøker, var den listet opp som én av kritiker Trygve Riiser Gundersens tre favoritter fra 2011. «Gunstein Bakkes skarpe og nifse og vakre roman om trafikken burde ha vunnet Brageprisen,» skriver Gundersen i avisens papirutgave.
Har du lest Gunstein Bakkes Maud og Aud, en roman om trafikk? Er den fjorårets beste og mest originale norske roman? Hva synes du?
En nydelig bok! Et fantastisk språk og veldig nyskapende. Jeg ser biler, veier og landskap med helt nye øyne etter å ha lest den. Selve hovedhistorien om Maud og Aud ble mindre viktig for meg, mens det som gjør boka helt storslagen er de elegante, presise formuleringene og observasjonene om verden, ikke bare trafikken og veien, men verden. Noen bilder klarer jeg ikke å slippe. Som det av vann som renner gjennom fjell, og fjell som dermed ikke er fast. Eller bevisstheten om at det vi ser rundt oss av sivilisasjon og menneskeskapte landskap bare er et tynt, tynt lag som har vært her en kort stund, sånn i den store sammenhengen. Så selv om hovedhistorien om Maud og Aud allerede er i ferd med å blekne for meg, så kommer jeg ikke til å glemme denne boka.
Jeg holder på med denne boka. Den må leses sakte, for det er så mye å hente på hver eneste side. Da jeg skulle si tittelen høyt første gangen, oppdaga jeg noe veldig interessant. Navnene på de to jentene ser så like ut, men når du skal uttale dem høyt, er de lang fra like. Jeg snakka feil og det som kom ut av munnen min var /måd å åd/. Det er i grunnen en fin forsnakkelse. For de to får ulike skader av ulykka. De er ikke lenger speilbilder av hverandre.
Som pendler, som tilbringer mye tid i bilen, må jeg si at det er skremmende å lese. Hans tanker om veiens utforming, hvordan trafikk fungerer, hvordan bilen kan bli til et vrak, hvor ting kan skje, hvor unaturlig det på en måte er, det å forflytte seg så fort, om tuneller (jeg kjører under fjorden to ganger daglig) … og grøss. Det gjør noe med meg.
Jeg liker veldig godt hvordan han blander inn fakta med lyriske passasjer, hvordan logikk og død går side ved side. At boka er helt spesiell, er sikkert og visst. Original og tankevekkende! Det fascinerer meg at han får meg til å se på trafikk og bilkjøring på en hel ny måte.
Denne boka burde være pensum for å ta førerkort. ABC til førerkortet og Maud og Aud!