11. februar er det klart for utdeling av P2-lytternes romanpris 2011, og vi benytter anledningen til å arrangere en Månedens bok -Romanprisen spesial.
Opplegget er ganske enkelt slik at vi oppfordrer alle til å lese de seks nominerte romanene (mange har sikkert allerede lest noen av dem). Hver uke frem til 11. februar inviterer vi til samtale her på Bokbloggen om en av de seks bøkene.
Når lytterjuryen endelig velger sin favoritt og vinneren av romanprisen blir kåret i februar, håper vi at så mange som mulig har lyst til å si sin mening om avgjørelsen her på bloggen.
Førstemann ut er Tomas Espedal med romanen Imot naturen.
Hvis du ikke har bodd på Mars det siste året, har du helt sikkert sett Espedals navn bli omtalt i en eller annen sammenheng. Som vi nevnte i årsoppsummeringen vår, havnet Espedal i fjor (ifølge han selv ufrivillig) midt i stormsentret i debatten om kulturkjerringer.
- Apropos kjerringer, les også: «Digitale nabokjerringer» er nok et uttrykk som blir stående og diskusjonen om «digitale nabokjerringer» på Twitter
I slutten av året fikk Espedal den gjeveste Brageprisen i kategorien skjønnlitteratur for Imot naturen, og senere også Riksmålsprisen (som han avslo).
I sin anmeldelse av boken skrev anmelder Knut Hoem at den vil bli husket som en av høydepunktene i den selvbiografiske litteraturen fra tidlig 2000-tall. I Imot naturen skildrer forfatteren blant annet forholdet mellom en eldre mann og en ung kvinne. Dette mente Hoem om forholdet:
Det hårreisende i dette forholdet ligger ikke primært i aldersforskjellen. Det overraskende er at de fremstår som så likeverdige. Hvis han er en gammel gris, så er hun en kåt sugge. Jeg mistenker Tomas Espedal for å ha veldig mange kvinnelige lesere. Noe av grunnen til dette kan være at forholdet mellom kjønnene blir satt i spill på en interessant måte.
Har du lest Tomas Espedals Imot naturen? Likte du den? Er det noe spesielt i boken som fikk deg til å tenke? Kom med det!
Tilbaketråkk: Hva synes du om: Merethe Lindstrøms ”Dager i stillhetens historie”? | Bokbloggen
Jeg er en av elevene til Merete som har kommentert her. Det er mange anmeldere som roser boka opp i skyene, men jeg synes ikke noe særlig om den. Den mangler spenningstopper, og slutten på boka var gørrkjedelig å lese. Likevel har boka noen fine skildringer, spesielt om sorg og kjærlighet. Hvis jeg skal gi terningkast på helhetsinntrykket av boka, så må det nok bli en 3-er.
Hei Frida! Takk for kommentaren! Det er alltid interessant å høre fra noen som er uenig med alle andre =) Har du lest de andre bøkene også?
Har lest Jimmen, Historien om Fru Berg, Gjennom natten, Imot naturen og Ismannen, men har store planer om å komme meg igjennom de siste tre også 🙂
Tilbaketråkk: – Årets mest originale norske roman | Bokbloggen
Tilbaketråkk: Hva synes du om: Marit Eikemos “Samtale ventar”? | Bokbloggen
Nå anser jeg meg ferdig med denne, men jeg er i tvil om jeg skal se den som en liten perle innen sjangeren «romantikkens blå blomst» eller anta at den er skrevet som en slags ironisk fleip…vet ikke helt (?). Han har jo en spesiell humoristisk sans da….har jeg funnet ut etter de gangene jeg har hørt på han. Eller kanskje skriver han for å understreke her at det må sorg, smerte, lidelse til for å kunne gi alt i det man skriver…finnes utallige eksempler på det innen litteraturen? Forøvrig har jeg vurdert den til terningkast 5
http://reading-randi.blogspot.com/2012/01/kapittel-11-stavanger-internasjonale.html
Jeg har da lest boken, nå har jeg levert den på biblioteket og jeg gjorde ikke notater, men jeg har lest en del anmeldelser i ettertid.
Den «rørte» ved meg når han forteller om da han jobbet på fabrikken. Språket var full av energi her. Og det er tragisk at alle sider ved hovedpersonens kjærlighetsliv bare glir bort fra han. I noen anmeldelser har jeg lest blir uttrykk som «kastrerte menn» og «smerten som potensiale» brukt, og det må jeg si meg enig i. Han blir også sammenlignet med Knausgård, noe jeg finner merkelig. De skriver begge selvbiografisk, men måten å uttrykke seg på , være i det, er absolutt ikke det samme. Knausgård er også en del yngre.
Jeg ser det samme hos Ragnar Hovland i hans siste bok «Stille natt».
Det blir bare patetisk, og jeg synes det er så trist at disse eldre menn er blitt oppdratt til å være så «uten ryggrad». Det virker som de ikke har forstått at de har glemt så mye underveis, noe Knausgård ikke har.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte dem, men de gir meg så veldig lite.
Det er ikke noe nytt her, bare trist. Grått. Ensomt og forlatt.
Ser at det du skriver om at «disse eldre menn er oppdratt til å være så uten ryggrad» blir oppfattet som overraskende på Twitter: https://twitter.com/#!/BYSKOG/status/155652565923667968
Enig i at det ville være interessant å diskutere videre, det er mye melankoli og nostalgi blant godt voksne mannlige forfattere i dag. Ref blant annet «Vidunderbarn» av Roy Jacobsen, «Halvbroren» av Saabye Christensen – også den «Daisy Sisters» av Mankell for den del…
Jeg skal be elevene bidra med kommentarer når jeg treffer dem på mandag. Hadde vært gøy om de turte å mene noe offentlig om det de leser. De skal jo uansett komme fram til en rangering av de tre beste og så stemme i storjury i slutten av februar.
Joda, jeg har lest alle de nominerte til Ung.krikerpris, det betyr bla. Merethe Lindstrøm «Dager i stillhetens historie». Er ikke helt enig med meg selv, men jeg tror den ligger som nr 1 på min liste med rangering. Likte også veldig godt Eikemo og Sæterbakken. Men «Maud og Aud» har jeg ikke lest. Den er ikke på lista til Ung.kritikerpris (jeg har prioritert å lese dem først). Men jeg så at den lå på folkebiblioteket på Bruhagen i går, og jeg låner den muligens i dag. Skal på biblioteket å ha et kurs i kreativ skriving for ungdom. Det handler stort sett om litteratur inne i hodet mitt … og i livet mitt…
Vil du se hva jeg skrev på bloggen om «Dager i stillhetens historie», sjekk her: http://sogeland.blogspot.com/2011/12/mamma-var-det-noe-mer-du-ville-si-jeg.html
Merete
Så kult hvis de vil si noe om boka, nysgjerrig!
Denne boka leste jeg med en gang jeg fikk vite at den var nominert til en annen pris, nemlig Ungdommens kritikerpris. Jeg er nemlig norsklærer for en av juryklassene. Etter hvert som jeg har lest meg gjennom lista over de nominerte, (som er veldig lik P2-lytternes romanpris) har jeg blogga om bøkene. Innlegget kan leses på: http://sogeland.blogspot.com/2011/12/du-sier-slutt-men-kjrligheten-vil-ikke.html
Denne boka likte jeg sånn passe godt. Jeg synes Tomas Espedal skriver godt. Jeg liker også at han har med tråder fra annen litteratur. Aller best likte jeg slutten av boka. Når språket gradvis går i oppløsning. Det jeg kan spare meg for, er bla motivet med den gamle mannen og den unge jenta. Kjærlighetssorg synes jeg derimot han behandler på en god måte. Elevene mine på 19 år har lest denne boka i jula, og til uka fyrer vi løs diskusjonen. Vi skal nok følge med her inne også. Og på radio, når den tida kommer.
At jeg er en kulturkjerring, ja, det prøvde jeg å legge bak meg da jeg åpna boka. Av og til kan mediastorm rundt en forfatter være ødeleggende for hvordan man innstiller seg til hele forfatterskapet. Det er dumt. La boka tale for seg selv, ja, det er best. Altså; ja, jeg likte boka.
Merete
Hei Merete! Veldig kult at elevene dine har lest boken, de er hjertelig velkommen til å skrive hva de mener om den her i kommentarfeltet! Jeg ser for øvrig på bloggen din at du også har pløyd deg gjennom Hovland, Eikemo og Sæterbakken; hva med «Maud og Aud» og «Dager i stillhetens historie»? Skal du lese/har du lest dem også?