Kvelertak - Kvelertak
Kvelertakk!
Det er bare å rulle seg rundt i det blodstenkte støvet: Kvelertak debuterer med det som kjapt kan bli stående som årets norske rockeplate.
Kvelertak: Kvelertak
[Indie Recordings]
Det er bare å rulle seg rundt i det blodstenkte støvet: Kvelertak debuterer med det som kjapt kan bli stående som årets norske rockeplate.
Noen band befinner seg brått på rett sted til rett tid. Stavanger-sekstetten Kvelertak må i aller høyeste grad kunne sies å tilhøre denne kategorien idet kalendersidene blomstrer over i juli 2010.
Ikke bare har Lydverket sendt bandet inn i den engelske festivalsommeren som staute ambassadører for hardtslående norsk rock; lovordene har haglet fra en rekke hold, med en panegyrisk tirsdagsspalte i VG som det kanskje mest oppsiktsvekkende klapset på guttenes relativt urørte skuldre. Det fryktede h-ordet hviskes allerede rundt i de virtuelle korridorene: Kan de virkelig være så bra? Svaret er like deler gledelig og overraskende: Ja, de kan det.
Djevelen – en høyst relevant skikkelse for et band som (med en betydelig rev bak øret, aner jeg) kaller en av låtene sine «Sultans Of Satan», skulle jeg tro – lurer som kjent i detaljene, og de er både tallrike og lekre gjennom disse snaue femti minuttene. La oss gjerne begynne med den jovialt norrøne «Mjød», en låt hvis allsangbarhet vil kunne snu ethvert sommervorspiel til en audition for nevekamp og overdrevent libido resten av kvelden.
Kvelertak. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Den er ikke alene om å presse grensene for hva et orkester av denne typen er kapabelt til; hele Kvelertak bugner av inspirerte, sjangerforaktende innfall, fra den akustiske gitaren som pisker opp «Sjøhyenar (Havets herrer)» midtveis til den herlige tvillinggitaren som snur «Nekroskop» fra moll til dur før det hele synker sammen i en seig, stein og klassisklydende hvilepuls. Sammenlignet med flere av sine samtidige landsmenn er Kvelertak både melodiøst og humoristisk anlagte (tross hørbare svartmetall-dreininger), selv om det sistnevnte er vanskelig å begripe utover de inspirerte låttitlene (inni en så forseggjort booklet burde det vel være mulig å koste på seg tekster også?).
Jeg mener bestemt at platen mister et lite gram av sitt nådeløse momentum litt over halvveis, idet låtene strekkes fra treminuttersmerket og opp mot det dobbelte. Men da har jeg på den annen side knapt nevnt den strålende produksjonen, signert Converges Kurt Ballou, det treeggede gitarsverdet bandet hogger seg ut av de fastsatte konvensjonene med eller hvor fett disse seks rogalendingene får det å spille rock til å høres ut, simpelthen.
Sterk, sterk, sterk femmer, dette. Og verdt prisen alene for «Paradise City»-parafrasen som runder av «Utrydd dei svake» helt på tampen. Hype, du liksom.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, kvelertak, Lydverket, marius asp, plate, skive
Djiiiises for et bra band.
tekstene suger jo balle. ække rart de ikke er med på skiva.
Jonas suger jo balle. ække rart han ikke er med på skiva.
fra spøk til alvor.. Vansindig fett album fra et kompromisløst band! deilig deilig deilig!
Kvelertak er alt Turbonegro kunne vært hvis de ikke hadde sovna bak rattet etter Apocalypse Dudes.
Endelig et norsk band som ER tøft og ikke bare leker butikk.
Fantastisk skive!
Tekstene ER rævva, men musikken funker
Men HYPE er det definitivt!
Haha, følte meg ganske sikker på at de ikke ville ta med tekstene i bookleten. Bare svada de koker opp på kort tid ut av nødvendighet. Beviser bare hvilket middelmådig band det er snakk om.
Ja, for tekster er jo det eneste som betyr noe for et band i denne party-gata… Dette albumet kommer til å bli legendarisk, mark my words.
Hvis tekster ikke betyr noe, hvorfor ha dem i det hele tatt?
Fordi, kjære Tralle – minst like viktig som selve teksten, er noe som heter vokalmelodi! Vokalmelodien er bestandig en dealbreaker, og forvandler sære tekster om bæsjefetisher til en faktor som setter i gang nakkemusklene dine og gir deg lyst til å «break your fucking face tonight», for å sitere en annen «krem-lyriker»; Fred Durst.
Var det noe annet du lurte på, eller er du for opptatt med å bli sparka i ballene av Kvelertak, både lyrisk og musikalsk?
Meget bra album, får meg i skikkelig god humør!!!;-)
Dette albummet sa bare PANG fra første tone. Det brente seg fast i hjernebarken!!! fytti grisen så syyyyyykt bra!! KLAR SEKSER, tattover det på ræva eller arma. Fullt fortjent!!
Første skiva jeg synes er dritfeit uten at jeg skjønner en døyt/dritt/noentingsomhelst av teksten. De kunne likesågodt sunget på afghanistansk eller kinesisk, så får ikke akkurat sunget med
Men bra, det er det!!
Verdensturne på rogalending lukter det nyskapning av !
husk at blodet ska varmast og ikkje kokast!
[...] deilige starten på dagen, er en gåte. Gitaristen i Converge, Kurt Ballou, produserte Kvelertaks bejublede debutalbum, og de to bandene skal turnere sammen hele sommeren. Snakker om drømmekombo! “Takk for at [...]
Innforjævlig pra plate, synes også tekstene er gode. Liker ondskap i tekstene!
[...] Les: Anmeldelse av Kvelertak – Kvelertak (5) [...]
[...] bak det som kjapt kan ende opp som årets norske rockeskive spiller på Pstereo lørdag. Vi snakker selvsagt om hardtslående og joviale Kvelertak – som [...]
[...] sikret seg både andreplass i årets Urørt-finale, gitt ut det som kjapt kan bli stående igjen som årets beste norske rockeskive og turnert i Europa med amerikanske [...]
[...] opplevd et sukessår få andre norske grupper kan vise til, med strålende anmeldelser både for debutplaten og konsertene sine, få vise seg frem for en samlet europeisk musikkbransje – og med dét få [...]
[...] de senest denne uken, da Lydverkets seere fikk servert en potent versjon av neste singel ut fra debutskiva- nemlig “Blodtørst”. Men hvordan gikk det egentlig da de seks gutta fra Stavanger fikk [...]
[...] Kvelertak – Kvelertak Anmeldelse: Kvelertak – Hovefestivalen 2010 Anmeldelse: Purified In Blood – Under Black [...]
[...] Anmeldelse: Kvelertak – Kvelertak (5) [...]
[...] Les hele anmeldelsen: Kvelertakk! [...]
[...] 3. Kvelertak – Kvelertak [...]
[...] 4. Kvelertak – Kvelertak [...]
[...] 3. Kvelertak – Kvelertak [...]
[...] ekstremt fengende minutter fra Kvelertaks (helt velfortjent) ihjelhyllede debutalbum. Nytes aller helst i liveformat – som her, fra Lydverkets scene på Internasjonalen i [...]
[...] for første gang i 2009. Bandet kom på andreplass i Urørtfinalen 2010, og ga ut debutalbumet Kvelertak i juni samme [...]
[...] Men skulle det – mot formodning – være uinteressant og dårlig, kan de turnére med førsteplata som settbasis noen år til. Jeg kommer til å møte [...]