Alle anmeldelsene fra by:Larm!
Nysgjerrig på høydepunktene og lavmålene fra årets by:Larm? Les Lydverkets dom her!
Det er en jungel der ute – Oslos gater har denne helgen blitt forvandlet til en glasert musikklabyrint, med et mer eller mindre målrettet publikum hastende rundt på jakt etter den beste konsertopplevelsen. Midt oppi det hele går Lydverkets anmeldere løst, med kun ett mål for øyet: Å gi deg deres dom over årets artister. Så nå får du dem, samlet på ett brett – her er årets by:Larm-anmeldelser:
Tôg, Samfunnssalen
«Live gjør Tôgs dansbare og høyst organiske elektropop lite annet enn å spre tonnevis med varm glede. Og dans. Og latter.» – Kim Klev
Les hele anmeldelsen: Dans på tro og ære
Hilde Marie Kjersem, Samfunnssalen
«Hilde Marie Kjersem er ein av Noregs mest spanande vokalistar for tida, noko som delvis når ut til by:Larm-publikummet.» – Maria Horvei
Les hele anmeldelsen: Kjærkomen Kjersem
Elvira Nikolaisen, Sentrum Scene
«Elvira Nikolaisen gjennomfører sin by:Larm-konsert med stil, men ikkje spesielt mykje spenning.» - Maria Horvei
Les hele anmeldelsen: Sang for menigheten
Dreamon, Teltet
«Den 21 år gamle rapperen Dreamon er en uhyre talentfull fyr, men han truer med å forsvinne på scenen i by:Larm-teltet.» – Marius Asp
Les hele anmeldelsen: Drømmen lever
Envy, Teltet
«20-åringene i Envy er en aldri så liten live-sensasjon.» – Andreas Øverland
Les hele anmeldelsen: Misunnelsesverdig tight
Aristillus, Sub Scene
«Den purunge hardcore-kvartetten Aristillus er allerede forbi punktet der de kan kalles lovende.» – Kim Klev
Les hele anmeldelsen her: Generasjon mørk
Turns, Rockefeller
«Livepresentasjonen av Out byr på låter der hvert eneste sekund er en demonstrasjon av ren bandteknisk overmenneskelighet. Disse låtene evner likevel enkelt oppgaven å gripe hardt, men vennlig tak i publikum.» – Kim Klev
Les hele anmeldelsen her: Veien tilbake
Honningbarna, Rockefeller
«Uvanleg for noko band så langt på årets festival, verkar Honningbarna rett ut takksame for moglegheita til å spela. Innstillinga smittar òg over på eit i utgangspunktet vanskeleg publikum, som tek imot kvart einaste celloriff med opne armar.» – Maria Horvei
Les hele anmeldelsen her: Øk det og styrk det!
Verk, Tilt
«Med en merkelig quirky karisma, et tilsynelatende ukontrollert kroppspråk og tilnærmet uforståelige tekster metta med metaforer, sprø one-linere og veldig utradisjonelle flows lager nemlig Verk et helt eget parallelt univers, som de to første radene med publikum på Tilt entusiastisk lar seg innlemme i, og som for resten framstår like utilgjengelig som fascinerende.» – Andreas Øverland.
Les hele anmeldelsen her: Alternativ Verkelighet
Margaret Berger, Teltet
«I likhet med Robyn skriver hun sanger som sikter mot hjertet ditt, uten at lekenhet, intelligens og lydhørhet for samtidige impulser ofres på veien dit. De nye låtene er fulle av snertne detaljer, og bandet plasserer seg kledelig i bakgrunnen av det synthtunge, ofte seige og kjølige uttrykket, med rikelig boltringsplass for hovedpersonen i front.» – Marius Asp
Les hele anmeldelsen her: Prinsesse på prøve
Frisk Frugt, Blå
«Det surrealistiske ensmannsprosjektet til dansken Anders Lauge Meldgaard skaper i det hele tatt ekstreme mengder hodebry. Er han direkte sinnssyk? Gjør han åpenlyst narr av hele improvisasjonssjangeren? Eller har by:Larms bookingansvarlige gitt ham lov til å leke seg som et lite barn i en hel halvtime?» - Kim Klev
Les hele anmeldelsen her: Sinnsyk frukt
Agnes Obel, John Dee
«Obels musikalske landskap er eit asketisk eitt, der stemma og pianoet er omdreiningspunktet for lavmælte, men vakre, melodiar. Ostsees glitrande cellospel og andrestemme var likevel eit ikkje berre komplimenterande, men også bærande element for den korte konserten.» - Maria Horvei
Les hele anmeldelsen her: Nobel Obel
Torgny, Ingensteds
«På tross av en tidvis overdreven bruk av playback fungerer låtmaterialet fra Chameleon Days i store trekk overraskende bra live. Selv om musikken baserer seg relativt tungt på både synther og trommemaskiner, består følgeskompaniet hans av et rockeband – bass, gitar og slagverk. Dermed sier det seg nesten selv at det er når disse tre medhjelperne kommer til nytte i låtene og får overskygge lydene fra laptopen Torgny og band briljerer.» - Kim Klev
Les hele anmeldelsen her: Karismatisk kamelon
Rumble In Rhodos, Rockefeller
«Sjølv om skiljet mellom nytt og gamalt materiale i ein slik setting ikkje framsto som sylskarpt – til det stikk nok liverøttene til bandet for djupt ned i opptråkka jorda – er det tydeleg at gode ting er på gang. Vokalstilen til Thomas Bratlie er framleis som skapt for å sprenga blodkar hjå landets sangpedagogar, men det melodiøse preget er løfta meir fram, medan gleda over dei subtile, men elegante, musikalske grepa verkar å ha auka.» – Maria Horvei
Les hele anmeldelsen her: Riktig kurs
Robyn Hitchcock og I Was A King, Mono
«I Was A King gjør sine kontante melodier mens lyden blir skrudd på plass, med Robyn Hitchcock på plass fra første akkord. Han finner lett en plass til sin spisse Fender Telecaster i I Was A Kings trygge øs. Det lyder hyggelig, men mangler intensitet, og er best på fjerde låt, som er ny og skal komme på plate i år, blir vi lovet.» – Jacob Krogvold
Les hele anmeldelsen her: Legendestatusrapport
Anders Danielsen Lie
«Vokalmessig ligger han tidvis oppsiktsvekkende tett opptil Motorpsychos Bent Sæther, av alle, mens det musikalske kanskje kan beskrives som komplekse, ambisiøse toner fra et møblert gutterom der Keith Jarrett og Joni Mitchell begge opptar vesentlige hyllemetre i platesamlingen. Det er utvilsomt hjernen og ikke hjertet som masseres hardest i løpet av denne halvtimen, og det gjør egentlig ingen verdens ting.» – Marius Asp
Les hele anmeldelsen her: Noe for seg selv
Pow Pow, Sub Scene
«Pow Pow er ingen nybegynnarar på scena, og låtmaterialet kler liveformatet strålande. Prog- og spacereferansane snik seg så vidt det er unna guteromspreget, kanskje fordi det framstår langt røffare framført enn på plate.» - Maria Horvei
Les hele anmeldelsen her: Pow! Pow!
Jeroan Drive, John Dee
«Som liveband er det egentlig grunnleggende lite å syte over. Jeroan Drive er nemlig et band som kan, vil og vet hvordan pur hardcore skal spilles på en scene. Det må også sies at vokalist Stein Erik Fæø er en overraskende habil sanger og scenefigur, der han med overbevisende engasjement klarer å holde energien resten av bandet koker over med i sjakk.» – Kim Klev
Les hele anmeldelsen her: Harde kår og innavl
Anine Stang, Tilt
«Det er nemlig ikke et eneste øyeblikk som formidles fra scenen som føles friskt, originalt eller verdifullt. En klam eim av Oslo Fashion Week henger over både bandet og “danserne”, som deiser rundt på scenen ikledd hver sin bjørnefitte idet Stang bruker åpningslåten til å gjøre Stella Mwangis selverklærte tonedøvhet til skamme.» – Marius Asp
Les hele anmeldelsen her: Stang ut
Montée, Teltet
«Medan snøflaka flaug forbi mellom lyktestolpane på Youngstorget utanfor, gjorde Montée sitt for å varma onsdagens by:Larm-gjengarar med intelligent, intrikat pop, som skapt for varme klubbnetter og svale kveldar på takterassen.» - Maria Horvei
Les hele anmeldelsen her: Sjå på det, Montée
Samsaya, Teltet
Tags: Agnes Obel, Anders danielsen Lie, Anine Stang, Anmeldelser, aristillus, by:Larm, bylarm 2011, dreamon, Elvira Nikolaisen, Envy, Frisk Frugt, hilde marie kjersem, Honningbarna, I Was A King, jeroan drive, konsert, margaret berger, montee, pow pow, Robert Hitchcock, Rumble In Rhodos, samsaya, tog, Torgny, Turns, Verk
[...] ganger den siste uka har jeg satt kaffen i vrangstrupen. Norge har et hav av gode artister, og jeg finner utvalget som har spilt så langt litt [...]
[...] Les: Alle anmeldelsene fra Bylarm 2011! [...]