Kulturministrene i Norden bestemte i fjor å opprette en ny litteraturpris for barne- og ungdomsbøker. 14. mai, på bursdagen til Aina Basso, fikk hun beskjeden om at hun var nominert for «Inn i elden».
– Jeg tror jeg er i sjokk, det er så utrolig stort!
Aina Basso er nominert til ny nordisk ungdomsbokpris. (Foto: Samlaget)
Aina Basso var på jobb på Oslo byarkiv da hun fikk beskjeden og måtte juble i skjul for kollegene da hun fikk høre at hun var nominert. – Det har jo vært så hemmelig, alt sammen, sier hun og flirer når hun tenker på at hun trodde det var nok en selger som var på tråden. – Så trodde jeg det var skjult kamera eller P3 som tok en tulletelefon, før det slo meg at det ikke er så morsomt med en personer som ikke er kjente.
Men det var Endre Lund Eriksen, også kjent som mannen bak bøkene om Pitbull-Terje, i Nordisk råds jury for den blodferske barne- og ungdomsprisen som var på tråden.
– Jeg har grublet voldsomt på hvem den andre nominerte forfatteren var, siden jeg er nominert til tross for at jeg er så fersk som forfatter. Jeg er jo ikke medlem av forfatterforeningen engang.
Den andre er Inga Sætre for tegneserieromanen Fallteknikk, utgitt i 2011, som vant Brageprisen og også fikk Kulturdepartementets prise for barne- og ungdomslitteratur for beste tegneserie 2011. Oversikten over alle de nominerte kan du lese her.
Nordisk råd har valgt to ungdomsbøker av unge forfattere fra Norge. Begge har gjort seg bemerket. Inn i elden ble utgitt i fjor og ble også nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets litteraturpris.
«Aina Basso har skrevet en rystende roman om hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet», skrev Anne Cathrine Straume i sin anmeldelse. «I tillegg til det opplagt dramatiske temaet er det Aina Bassos virkningsfulle språk som driver historien fremover. Hun er spesielt god på skildringer av følelser, som for eksempel her, når Elen, som så gjerne skulle hatt moren sin for seg selv, omtaler de to første årene av sitt liv uten småbrødre:
No som dei andre brørne mine var vekksende til gardar og skip, lengta eg stadig oftare etter å vere åleine med henne. Berre eg og mor, slik det hadde vore ein gong for lenge sidan, før nokon av brørne kom til. Eit par år eg nesten ikkje hugsa, men heldt i hevd i hjartet, skinande som kråkesølv.»
Aina Basso sier selv hun skriver «rimelig poetisk nynorsk».
– Det er ikke bare spenningen som teller. For meg er de tre viktigste tingene når jeg skriver: språket, det historiske og handlingen. Den poetiske prosaen har klang, rytme og handler om det viktige ordet. Jeg liker ikke dette episke og storslåtte, jeg liker tynne bøker. 200 sider er perfekt!
Hvorfor valgte du å skrive om noe som skjedde med kvinner i Finmark for 400 år siden?
– Jeg synes historie er relevant og viktig i seg selv, sier forfatteren som er utdannet historier ved Universitetet i Trondheim. – Jeg er opptatt av hvor vi kommer fra. Det er bare litt over et menneskeliv siden kvinner fikk stemmerett i Norge, det virker så lenge siden. Men det er det ikke. For mange er historie noe som er gammelt, dødt. Men så kan en luke til fortiden åpnes og vise noe som man kan bli fascinert og overraska av, og kanskje se paralleller til i vår egen tid. Vi er jo tross alt mennesker.
Basso var godt i gang med sin andre voksenbok da idéen til Inn i elden kom.
– Jeg var på ferie i Skallelv en bygd ved Vadsø, der faren min kommer fra, da jeg ble påminnet om en semesteroppgave jeg skrev ti år tidligere om hekseforfølgelsene i Nord-Norge. Jeg hadde den på pc-en, leste den igjen og begynte å skrive på en historie, og så ga det seg ikke, det fortsatte å komme idéer. Jeg parallellskrev på to manus en periode, men så prioriterte jeg Inn i elden. Jeg hadde et sterkt ønske om å skrive om kvinners kår på 1600-tallet, og hekseforfølgelsene. Jeg åpnet en glugge tilbake i tiden, det er en rød tråd i alle de tre romanene jeg har skrevet.
Aina Basso har tidligere gitt ut Ingen må vite (2008) og Fange. 59. Taterpige (2010). Historien hun avbrøt er hentet fram igjen nå og nå er hun midtveis.
– Det er en historisk roman for voksne fra 1800-tallet, jeg må naile det før jeg tør å si noe mer om den, røper forfatteren såvidt.
Nordisk råds kulturpriser deles ut på Den norske operaen i oktober, og skal for første gang sendes på fjernsyn. Det skjer direkte på NRK i flere kanaler.
– Jeg håper vi får vite hvem som vinner på forhånd, hvis ikke kommer det å bli helt grusomt å sitte og vente under prisutdelingen, ler Aina Basso.
