Har du noen gang valgt en bok ved å bruke side 69-testen?
Ikke døm en bok på omslaget, sies det. En måte å gjøre det på, er å bruke den mye omtalte (og helt uskyldige) side 69-testen. Den går ganske enkelt ut på å bla opp på side 69 og lese et utdrag av boken akkurat der. Liker du det, er sjansene store for at du liker resten av boka også.
Her er noen eksempler fra nye bøker på norsk:
Marshall McLuhan er mannen bak den smarte måten å omgå kritikere, salgsplakater, venneanbefalinger, innercover og pent designede bokomslag på. Han var kanadisk vitenskapsmann med massekommunikasjon som hovedinteresse og er omtalt som guruen bak The Gutenberg Galaxy (1962). Det er i denne boken han skriver om side 69-testen. Det var en spennende filosof og medieviter som først foreslo å teste en bok på side 69, han mente det var gode grunner for bla opp akkurat der for å finne essensen i en hvilken som helst bok.
McLuhan er ellers kjent for å ha skapt begrepene «the medium is the message» og «the global village» – og for å spå internetts ankomst flere tiår før www ble oppfunnet (i Digital Luthan: A Guide to the Information Millennium. av Paul Levinson, utgitt i 1999). Forhåpentligvis ville han likt at han døde da han var 69 år, og at arbeidene hans lever videre etter at det ble fornyet interesse for dem i den digitale tidsalderen.
Essensen i et album finnes på spor 7, sier det blant musikere. Hva gjelder for bøker?
Mange forfattere bruker også metoden, og mange finner ut at akkurat denne siden kapsler inn essensen av historien. Michael Sears and Stanley Trollip utgjør skriveduoen bak psudonymet Michael Stanley, de skriver dette om opplevelsen av å lese side 69 i sin tredje bok Deadly Harvest: «Vi fikk litt angst på side 69! Hver side i en roman er viktig – eller burde være – men noen er mer gripende enn andre. Heldigvis var vår redsel grunnløs. Side 69 er en nøkkelscene og illustrerer personligheten til vår nye kvinnelige hovedkarakter – Samantha Khama – den første kvinnelige etterforskeren i Botswanas Etterforskningsenhet.»
Når brukte du side 69-testen sist?
Klart jeg bruker side 69 – testen.
Alltid gjort det.
Og «Furuset» er en veldig fin bok også på de andre sidene.
Aldri prøvd det, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller. Det er altfor langt uti boka til at jeg vil vite noe om det før de 68 forestående sidene er lest:) Er jeg i bokhandelen, leser jeg alltid første side før jeg bestemmer meg om jeg kjøper boka eller ikke.
Funker ikke for en med så stor spoilers-noia som meg, dessverre. 😉
69-testen har jeg hørt kan brukes for å teste damer også. Ikke spør hvordan det foregår, jeg har bare hørt det.
Har aldri noensinne hørt om denne testen, hvilket er litt snodig med tanke på at jeg har vært storleser i over 40 år og er omgitt av storlesere på alle kanter. Men hey, testen har en blogg og DA må det jo være noe i den. 😉
Du kan lese mer om den i «The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man» (1962). Spennende fyr han McLuham!
Jeg tipper at det har å gjøre med at det er rundt side 69 man begynner å gjøre seg opp en reell mening om boka man leser. Det er rundt dette punktet man velger å lese videre eller ikke(akkurat som de første par sidene). Det er veldig mange bøker jeg har gitt opp å lese ganske langt i, avhengig av bokas sideantall. En tjukk fantasyroman kan tolereres til side 100, mens en normal på 300 sider ligger ca på 69.
Herlig,
Det tar jo ulidelig lang tid å skrive en hel god bok. Nå kan jeg legge all fokus på å skrive en nydelig side 69, og vips så er bestselgeren et faktum!
Jeg pleier å bruke 69-metoden, men det blir vanskeligere etter hvert som flere og flere av dem er Kindle-bøker.
Eg har alltid slått opp på ei vilkårleg side for å lese utdrag, når eg kjem over ukjende bøker, men det å alltid slå opp på same sida er jo ein god ide. Korfor 69?
Lett å huske?
Hvis du slår opp på en tilfeldig side, trenger du jo ikke huske noe som helst. Enda enklere!
Teorien går ut på at side 69 potensielt kapsler inn en essens fordi den er et stykke inn i boka. Testen har holdt seg og brer om seg, så da fungerer den kanskje? Eller så er det bare morsomt =)
Jeg har min egen test: Jeg har regnet ut gjennomsnittlig hvor spenningskurven topper seg i en tekst (ca 75% uti). Så justerer jeg for sidetall, skriftstørrelse og ombrekking i den aktuelle boka, samt sannsynligheten for litterære grep som avviker fra den tradisjonelle spenningskurven, og eventuelle parallelle plot. Så trekker jeg fra én. Dermed ender jeg opp med det sidetallet som mest sannsynlig kommer rett før spenningskurven flater ut, altså når boka er på det mest intenst spennende. Det blir omtrent som å se en filmtrailer!
«Essensen i et album finnes på spor 7»
Det er bare ett problem: Svært mange av de beste albumene jeg har, har mindre enn sju spor.
Det spørs om ikke 7-er testen funker best på LP´er, ergo er den en anelse gammeldags. Alternativt: Retro =)
Du får kjøpe litt ordentlig musikk isteden for P3 topp 20 sanger da. De artistene utgir gjerne bare 3 og 3 sanger.
Ikke for kjapt ute med pekefingeren nå, det har seg slik at det finnes en håndfull sjangere hvor normal sporlengde bikker ti minutter, og gjerne kryper mot tjue minutter. Jeg har et par-tre skiver med kun ett spor – på rundt en time.
Fikk en cd i posten her på jobb i dag, «Nordic Spring» med seks musikkstykker av Grieg, Sibelius ++. Seks. Jeg bare nevner det.
Tilbaketråkk: Passerer testen med glans « Mammaen og havet
Hva hvis boka er kortere enn 69 sider? 😀
Da er det ikke en bok, men en pamflett…
Ah,et godt gammelt ord kommer til syne 🙂 pamflett..digger.
Heldigvis har ikke Ari Behn gitt ut så mange bøker.