Hva er det med fantasylitteratur som fascinerer? Og hvorfor skrives det nesten bare fantasy for barn og ungdom i Norge? Burde norske forlag satse mer på denne sterkt voksende sjangeren?
Dette håper vi å finne ut mer av i løpet av den neste måneden her på Bokbloggen og i Kulturhuset på P2.
Vi har nemlig valgt en norsk fantasy-roman som Månedens bok i mars. Det er første bindet av Song for Eirabu, skrevet av Kristine Tofte. I tillegg har Bokprogrammet en egen sending om fantasylitteratur på NRK2 tirsdag 13. mars.
Etter at Tiden Forlag tidligere i år bestemte seg for å trykke bare en håndfull eksemplarer av Toftes Song for Eirabu. Bok 2, tok blogger Ida Jackson grep og startet kampanjen ”Kan vi redde Eirabu, Internett?”, hvor hun oppfordret folk til å forhåndsbestille boken.
Få dager senere skrev BT.no at romanen lå på andreplass på nettbokhandelen Haugen Bok sin topp ti-liste – fire måneder før lanseringen.
Forfatter Kristine Tofte. Foto: Tiden
Forfatteren selv skrev i en kronikk i Dagbladet i begynnelsen av februar at det fremdeles ”knapt blir skrevet eller oversatt fantasy for voksne til norsk”, og at norske forlag ”ignorerer sitt eget marked” når de ikke satser på fantastisk litteratur.
- Les også: – Fantasyforfattere mangler fantasi
I tillegg til Ida Jackson, har en rekke andre bloggere tatt sjangeren i forsvar de siste par månedene. Her er noen eksempler:
* Robert Botn skriver i sin blogg at det er ”på tide at dagens litteraturinteresserte … beveger seg ut av denne tåka fra fortiden, hvor all litteratur med et snev av det overnaturlige i seg avfeies som mindreverdig”.
* Journalist Øyvind Holen lot seg inspirere av Toftes kronikk og begynte en egen Fantastisk Litteratur Spesial på bloggen sin.
* Bloggerne Knirk, Elin Bekkebråten Sjølie og Så Rart var blant de mange som også støttet Tofte etter kronikken i Dagbladet.
Har du tanker om norsk fantasy som du har lyst til å dele med oss i kommentarfeltet? Vi tar gjerne imot tips og innspill!
Og hvis du ikke har lest den første Song for Eirabu-boken, bli med og les den i mars!
Norsk fantasy for voksne.
Jeg har ikke lest noe. Tenker at Norge er opptatt av litterær kvalitet, og at det ofte står i et motsetningsforhold til underholdning (kunst/underholdning – går ikke hånd i hånd). God fantasy for meg er syyykt underholdende. Kvaliteten ligger i språk og karakter, men også i plott, story og episk driv. I ungdomsbøkene kan man få dette, men jeg har lyst til å lese nye norske fantasyforfattere som skriver for voksne, hvor underholdningsaspektet er sterkt til stede uten at det forringer kvaliteten.
Man skal ikke undervurdere kvaliteten som ligger i et språk som bærer fram høy intensitet og et helstøpt plott. Gode karakterer kan også ha stereotypiske trekk uten at de blir platte. Det er interessant å diskutere noen karakterer i dagens fantasylitteratur, f.eks. Katniss fra Hunger Games, Vin fra Mistborntrilogien til Brandon Sanderson, Superior Glokta fra First Law/Abercrombie, Paul Schafer fra Fionavar eller Hermine i Harry Potter bøkene.
Fantasykarakterer er veldig annerledes enn «vanlige» folk som man ofte etterstreber å skildre i mye annen litteratur – de slekter på arketypiske figurer som vi kjenner fra gamle, gamle historier. Så leker vi med dem i nye innpakninger, og forsøker å gi dem dybde og nyanser. Åååå, det er så morsomt med karakterer i fantasy.
Hvorfor begynte jeg å snakke om det?
Husker ikke.
Uansett, dette er en gammel diskusjon i litteraturverden; kvalitetsbegrepet og høyverdig litteratur. Vi streber etter å skape fantasy som kan klassifiseres som høyverdig litteratur, men blir den kjedelig da?
Nei, det gjør den selvsagt ikke – bare se på Tolkien, han er stuerein. Men jeg har lest myyyye fantasy, og mye er skikkelig dårlig, annet er veldig bra, og ofte handler det om underholdningsverdien, drivet, snerten, timingen – ting som ofte ikke ses på som kriterier for høyverdig litteratur.
Nei, nå begynner jeg å skrive meg ut på viddene her, kan hende det ble rotete. Og jeg er jo seint ute, men vi er enda i mars. Utrolig kult at dere har satt fokus på fantasy denne månenden. Jeg har fått med meg deler av det.
Eg ser ikkje nokon motsetning mellom kvalitet og underhaldning. Ei god bok SKAL underhalde, på eit eller anna plan, uansett.
Når det gjeld fantasy, så er det mykje ræl, herregud. Derfor er gode anbefalingar avgjerande for å finne fram i jungelen, og akkurat anbefalingane er kanskje det finaste med at folk no har begynt å diskutere fantasy på bloggane sine. EG har notert meg mange (forhåpentleg gode) bøker, og gleder meg til manus er heilt ferdig, for då skal eg leeeese!
Ut fra hva jeg har lest av kommentarer så langt, høres det ut som om fantasy (og de beslektede genre grøsser og science fiction) kun eksisterer i form av trilogier eller endeløse serier. Jeg vil gjerne påpeke at så slett ikke er tilfelle, og minne om at endeløse serier gjerne fungerer som et utelukkende kommersielt grep (jfr. diverse tv-serier, LOST etc, som ALDRI kom til poenget og slet ut sitt publikum, i det minste undertegnede).
Personlig begynte jeg å lese på engelsk på ’70-tallet midt i tenårene, og fortsatte med dét ettersom norske bøker var håløst dyre. Dette har gitt meg et fantastisk antall uvurderlige leseropplevelser, men knapt én eneste av dem knytter seg til bokserier; faktisk kan jeg ikke komme på noen, bortsett fra Stephen Kings «The Dark Tower», John Crowleys AEGYPT-bøker om hvordan verdenshistorien ikke alltid har vært slik den nå er, og de løst sammenknyttede bøkene av Tim Powers om arketypisk pokermagi, spøkelsesrøyking og esoterisk vinmakeri i California, LAST CALL, EXPIRATION DATE og EARTHQUAKE WEATHER.
Faktum er at mitt livs største leseropplevelser, ut fra de herskende premisser i norsk forlagsbransje, ALDRI vil bli oversatt til norsk og komme andre norske lesere til gode enn de mer spesielt interesserte. Men av og til vet man ikke hva man liker; ikke før man ved et mer-eller-mindre tilfelle snubler over det… Men da må det i det minste være MULIG å snuble over det…
Trolig hadde jeg overlevd fint som lesende menneske hvis jeg ikke hadde fått lese én eneste norsk roman (eller novelle), men dersom jeg ikke hadde kunnet lete i den fantastiske litteraturen…
Altså, av én eller annen grunn har jeg en livsopplevelse som gjør at mye fantastisk litteratur (ikke nødvendigvis «fantasy», altså) for meg oppleves som realisme; å forholde seg til den knusktørre sosialrealismen, eller i nyere tid den snevert psykologiserende litteraturen (forfatteren utgir dårlig skjulte selvbiografier i takt med egen økende alder) er for meg som å spise knust glass iblandet grov sand til frokost, middag og kvelds.
Jeg mener, hvorfor skal de tonedøve bestemme hva slags musikk verden får høre? Dét er hva den norske forlagsbransjen i overveiende praksis utsetter sine lesere for.
Erling Vadseth
P.s.:
Tim Powers: DECLARE
Shirley Jackson: makeløst udødelige noveller
Peter Straub: SHADOWLAND
Hope Mirrlees: LUD-IN-THE-MIST
John Fowles: THE MAGUS (på norsk MAGIKEREN)
John Fowles: A MAGGOT
Clive Barker: THE THIEF OF ALWAYS
…og listen kan fortsette… og fortsette…og…
Guy Gavriel Kays debutbok (!) TIGANA er ei enkeltståande bok. Og den er utruleg fin.
Joe Abercrombies enkeltståande BEST SERVED COLD er også stor underhaldning, skitten og morbid og det går berre verre og verre.
Listen kan for eksempel fortsette med Clive Barker: Weaveworld
HELT på linje med deg der… 😉
Vi møter lesere på Kongsvinger bibliotek som skal diskutere «Song for Eirabu» denne uken. Noen spørsmål dere vil vi skal ta med i diskusjonen? Resultatet kan høres i Kulturhuset på P2 torsdag.
Spør dei om kven av karakterane dei likte best! (er i siste redigering av manus, med daglege killing av babies, kan jo vere eg sletter ting dei er kjempenysgjerrige på!)
Hva slags oppfatning leserne har hatt av fantasy tidligere og om den har endret seg noe etter å ha lest «Song for Eirabu».
Forresten syntes jeg det er et spørsmål dere burde viet en hel bloggpost til for å på den måten fått litt mer oppmerksomhet og innspill. Siden det ikke er enkel og grei mulighet for å abonnere på kommentarer her i bloggen til NRK, er det ikke så mange som får spørsmålet med seg. Det burde vært mulig å huket av for abonnere på kommentarer ved kommentarfeltet.
Har sett gjennom bokhylla, på jakt etter norsk fantasy, og de som glimrer, er triologien “Sagaen om den siste nattkrigeren” av Olav Havnes. Han døde ung, men står igjen i norsk litteraturhistorie.
Noe ligger ute på nett på engelsk: http://bit.ly/GAApVN
Aha.. nå forstår jeg hvorfor navnet virket så kjent for meg da jeg saumfarte hyllene med fantasy på vårt lokale bibliotek. Jeg plukket faktisk med meg første bok, det var nok kommentaren din som var grunnen til at navnet hadde festet seg.
De der leste jeg i en fjern ungdom. Herregud, det er lenge siden! Bra var de også.
Kan ikke få sagt meg mer enig. En fantastisk serie!
Tor Åge Bringsværd har Gobi-serien da; ikke akkurat fantasy, men vel verdt en lesning om du kommer over bøkene.
Diskusjonen om hva som er fantasy, blir jeg gjerne med på. Selv ser jeg ofte etter kategorisering «nyskapende» når jeg leter etter mer fantasy. Synes flere av Bringsværds bøker er i fantasy-territoriet, om enn ikke A4. «Pinocchio-papirene», for eksempel. Eller «Minotaurus».
Eg syns vi skal nemne Andreas Bull-Hansen! Han har etter mi meining skrivi noko av det fremste som er produsert både når det gjeld fantasy og dystopiar dei siste åra, uavhengig av nasjonalitet: Fyrst seksbandsverket «Horngudens tale» (som eg rett nok ikkje har lest), så kom den glimrande trilogien om Evv Lushon, før han gjekk i gang med trilogien om den norrøne krigsguden Tyr, som han avsluttar med «Ragnarok» i år.
Syns det er bra at NRK har tatt tak og lyfter den fantastiske litteraturen jmfr Bokprogrammet nå på tysdag. Samtidig er eg spent på å sjå om anmeldarane nå også tek seg tid til å anmelde bøkene på like vilkår som dei anmeldar samtidslitteraturen. Det vil verkeleg syne at de tek fantasy på alvor, NRK! (og ikkje gjer som Dagbladet gjer i denne anmeldelsen eg heilt tilfeldig kom over. Terje Thorsen anmelder fyrste del av Andreas Bull-Hansens «Horngudens tale» i Dagbladet, 30. september 1997. Den seier vel det meste om korleis forsøk på å skrive fantastisk litteratur har vorte mottatt av kritikarar her på berget:
http://www.dagbladet.no/kultur/1997/09/30/125849.html
Bull-Hansen har skrevet mye ja. Jeg plukket først opp hans «7 historier fra Vestskogen», og likte den veldig godt. Jeg leste fram til bok 3 eller 4 i «Horngudens tale» før jeg ga opp. Jeg leste første boken om Evv Lushon, og jeg leste andre boken om Tyr/Ty Ar. Og jeg har gitt opp.
Jeg er over gjennomsnittet glad i fantasy, og jeg synes at Bull-Hansen i både «Horngudens tale» og om Evv Lushon skrur sammen men spennende og gjennomtenkt verden, men…
Det er ingen av folkene han befolker bøkene mine med jeg blir nysgjerrig på, får sympati med, ønsker å lese om. De er så grimme, så sure, så furtne at jeg får nok. Og det er dermed ikke de bøkene jeg ville kommet med for å få «utenforstående» til å bli kjent med fantasysjangeren. Men for allerede «innvidde» er det bøker som har sitt publikum, det var bare ikke meg.
Bjørn
Jeg har det på motsatt måte. Jeg liker ikke uovermåtelig sympatiske karakterer, og synes bøkene til Bull-Hansen kan være meget gode. Da spesielt hans Evv Lushon trilogi, men også hans siste serie satt til norrøn tid.
Livet er ikke alltid hyggelig og da må man få lov til å uttrykke det.
Haha, den bokmeldinga må då vere det dårlegaste handverket ein kulturjournalist har levert her på berget. Ein klassikar! Takk for at du delte. Verkeleg.
Som fantasyelsker, som tydeligvis betyr en som løper rundt i skinnfell i skogen, ble jeg litt snurt av den nedsettende tonen i den anmeldelsen. Det jeg bør gjøre er vel egentlig bare å le?
Noen som har lest den svenske «Sirkelen»? Fantasy fra svensk småby, ondskap og maktkamp blant samtids-ungdommer. Uhyggelig, men også fascinerende, tenker jeg: http://bit.ly/xcPxry
Jeg har lest og blogget om Sirkelen tidligere i år. En fengende ungdomsfantasy, timene flyr avsted mens man er på besøk i Engelsfors.
Et godt bud på original fantasy til voksne er den danske roman Natdværgen, der udkom i efteråret. Den er blevet rigtig godt modtaget i Danmark og vil helt sikkert også rive norske læsere med sig!
Natdværegen foregår i den magiske verden Traia og er første del i en trilogi.
Se mere her:
http://www.traia.dk/index.html
Måske er vi heldige snart at se den på norsk også?!
Eg gleder meg i alle fall til å lese!
Jeg vil gjerne tilføye The Name of the Wind i list over amerikansk fantasy som det hadde gjort seg å se i de norske bibliotekene. Det er en bok som får leseren til å le i vanvidd med smertetårer i øyekroken. Jeg har skrevet en 30siders artikkel om den boka som en skoleoppgave.
Jeg må innrømme at jeg aldri har lest fantastisk litteratur fra norge, men det er simpelthen fordi den er så altfor lite markedsført, og jeg blir ikke gjort oppmerksom på dem.
Som nevnt under her: Den kommer på norsk i år!
Hilsen oversetteren
Jeg er helt enig med deg, Gahr. De få fantasybøkene som faktisk utgis på norsk blir markedsført altfor dårlig. Generelt sett så syntes jeg norske forlag har mye å lære om markedsføring av litteratur i forhold til for eksempel engelske og amerikanske forlag.
Denne tråden begynner å koste meg en del…
Jeg har lyst til å slenge på The Name of the Wind i list over Amerikansk fantasy det hadde vært flott å få på norsk. Det er en dypt sjelelig bok som får leseren til å le i vanvidd med smertetårer i øyekroken. Jeg må innrømme at jeg aldri har lest fantastisk litteratur fra norge, men det er bare fordi det ikke markedsføres godt nok, og jeg kommer rett og slett ikke over det.
Song for Eirabu er ført opp på leselista mi 🙂
The Name of the Wind kommer på norsk i år!
Hilsen oversetteren
«The Name of the Wind» er det beste jeg har lest på mange år, magisk språk og helt nye innfallsvinkler til historiefortelling. Spennende! Magisk! Besettende! Oppfølgeren er like bra, når den eeeeendelig kom i fjor! Selv med en veldig delende og bloggende forfatter, ble ventetiden på «The Wise man`s fear» lang. Men som forfatteren av «Game of Thrones» skrev: «Worth the wait».
Bloggen til Rothfuss: http://www.patrickrothfuss.com/
Jeg skrev et begeistret innlegg på min blogg om Song for Eirabu – Slaget på Vigrid etter å ha lest boken sommeren 2009.
Dresden Files serien til Jim Butcher er mitt forslag.
Flott at dere tar opp temaet fantasylitteratur for voksne(og at Eirabu får litt oppmerksomhet)! Gleder meg til å følge med i mars.
Beklager den lange linken, jeg glemte visst å lukke koden min. Serien jeg nevner er forresten ikke i sjangeren high fantasy, mer samtid/urban fantasy.
Takk for tips! Etter «The Name of the Wind» tok det lang tid før jeg klarte å begynne på en ny fantasy. Den første som fenga var Mistborn-triologien til Brandon Sanderson: http://www.brandonsanderson.com/book/Mistborn
Da jeg var i Austin nettopp, kjøpte jeg «The Magician» av Lev Grossman, som jeg nettopp fant ut har en oppfølger! Jippi! http://www.themagiciansbook.com/#main
Serier:
Gentleman Bastards, Scott Lynch
Gormenghast, Mervyn Peake
Chronicles of Thomas Covenant, Stephen R. Donaldson
Frittstående bøker:
Tigana, Guy Gavriel Kay
Perdido Street Station, China Mieville
Fevre Dream, George R.R. Martin
The War of the Flowers, Tad Williams
+ 1 til Bjørn Veen
Donaldsons første Covenant-serie kom på norsk på 90-tallet, men er ikke å få i handelen lenger. Nylansering, Tiden forlag?
Den første boka i serien til Scott Lynch kom på norsk i 2009 i en glimrende oversettelse, men fikk null oppmerksomhet og solgte for dårlig til at forlaget ville fortsette med resten av serien. Det burde noen ta tak i.
Morten, oversetter
Jeg burde sjekket først, selvsagt.
Selv har jeg jo alltid kjøpt og lest på engelsk, så jeg vet ikke om det er for sent å skape et norsk marked for fantasy (for voksne).
De unge er det vel en viss sjanse til å fange opp.
Mvh,
Paul, bokleser
Det er ikke så rart at den norske Donaldson-oversettelsen ikke er så kjent i dag når den ikke har vært å få kjøpt på lenge. Jeg skulle tro at en nylansering i pocketutgave, med ordentlig markedsføring og bruk av sosiale medier, kanskje kunne være på sin plass, men det spørs om forlaget er enig, da.
Salstal er det dessverre vanskeleg å argumentere mot. Eg anar ikkje korleis ein skulle kunne ta tak i dette, om da ikkje ved å drastisk redusere utgivingskostnadane. E-bok, til dømes. Eller ved å sette ned prisen dramatisk frå smått horrible kroner 379,- og derved auke etterspurnaden tilsvarande.
No er det også slik at Scott Lynch har hatt ein lang pause i skrivetakta si, slik at det eigentleg berre er snakk om ein «serie» på to bøker så langt. Altså er ikkje alt tapt. Med nok internasjonal suksess kan det vel tenkjast Cappelen Damm tek opp att tråden lell på eit tidspunkt.
Eg trur uansett eg lyt kjøpe boka for å ha henne på norsk, slik i tilfelle. Takk for påminninga.
Har spurt forlagssjefen i Tiden på Twitter: http://bit.ly/GAMPZC – så får vi se hva han svarer…
Intet svar? Jeg kan fortelle at Donaldson-oversetteren har vært i kontakt med forlaget om det samme, men det er visst ikke aktuelt med noen relansering av Donaldson eller andre av Tidens fantasyoversettelser fra 90-tallet, inkl. mine egne Eddings- og Feist-oversettelser. Skal man få tak i dem nå, må nok løsningen være bruktmarkedet.
Ein telefon til dei er nok meir effektivt. 🙂
Joe Abercrombie bør oversettes.
Norske forlag er ikke i nærheten av gode nok til å utgi norsk fantasy. Det arrangeres krim-konkurranser og drama-konkurranser, tiden er inne for en «skriv-beste-fantasy-roman»-konkurranse.
Song for Eirabu 2 er for øvrig bestilt for lenge siden!^^
George RR Martin sin «A game of thrones» har åpnet mange dører for fantasy for voksne, både med tv-serien og at Vendetta forlag oversatte den og ga den ut. Jeg ser her på biblioteket at flere godt voksne damer har plukket opp bind en, og fortsatt på bind to. Song for Eirabu har jeg lagt klar til dem. Og de som er glad i historiske romaner ser nå at fantasy og kan gi gode leseopplevelser. I Song for Eirabu var det språket som virkelig fortryllet meg og det jeg «selger» boken på. Panthera forlag, der alle forfattere er under 23, har jo også mye fantasy og jeg håper mer blir gitt ut. Etter å ha lest og presentert Kulturfondbøker i 2011 synes jeg at innhold i norsk litteratur godt kan utvides til mer enn hverdagen i Norge.
Jeg tenker at mange som voks opp med Harry Potter og de mange andre seriene er nå voksne og vil ha mer fantasy, men mer voksen. Fantasy er den nye Westeren for voksne.
Og om noen forlagsmennesker leser dette og lurer på hva som bør oversettes:
Richard Morgan sine to fantasybøker, han skriver de beste sverdkampene.
Joe Abercrombie, han beskriver de beste karakterene.
Black Company-serien av Glen Cook. Dersom Ringenes herre var annen verdenskrig med godt mot vondt er disse bøkene Vietnamkrigen.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
(Som gjerne skulle sett «Sagaen om den siste nattekriger» gitt ut igjen)
Robin Hobb og Steven Erikson hadde vært fint å se på norsk. Det er forfattere som kanskje ville falle i smak hos dem som liker George R.R. Martin.
Ellers ga Cappelen Damm ut første bok i Scott Lynchs serie om Locke Lamora i 2009, men den solgte for dårlig til å fortsette med resten av serien. Det burde noen ta tak i. Boka kunne med fordel relanseres nå i kjølvannet av Vendettas suksess med GRRM.
Og så hadde det vært stas om noen turte å utgi Mervyn Peakes Gormenghast-bøker på norsk.
Morten, oversetter
Her burde jo forlagene kjenne sin besøkelsetid og få gitt ut alle de flotte fantasy og science fiction bøkene ute av trykk som e-bøker. (Sand, Enders spill (som nå vel kommer på Vendetta forlag, Eddings, Stoud, Hearn, mye bra allerede gitt ut)
Og ja, mange leser dem på engelsk, men siden vi har gode støtteordninger for litteratur på norsk burde de kunne slå inn sånn at ikke alle som ønsker å lese fantastisk litteratur må lese den på engelsk, vi er et språk verdt å ta vare på.
Jeg tenkte i dag at vi trenger en Nesbø, en Lindell innen fantasy. Krim har hatt en klassereise og blitt mer «stuereint» (uansett hva Jon Fosse mener om den saken), med litt satsing fra forlagene sin side burde også fantastisk litteratur kunne gjøre den.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ja, noen nytugivelser i form av ebøker (eller trykte bøker, for den saks skyld, men da kanskje helst pocket) hadde ikke vært av veien! Hva med å sende mail til forlagene og foreslå nettopp det?
Morten, oversetter
Takk for mange gode tips og innspill! Det blir debatt om fantasylitteratur i Kulturhuset på P2 i dag, med bl.a. Kristine Tofte og Anne Fløtaker fra Cappelen Damm. Kl. 14!
Men, men, men.. Jeg kan jo ikke lese eneren i mars, da er det jo fortsatt tre måneder til toeren kommer og den type tålmodighet har jeg ikke. Eneren står på hylla og venter, sannsynligvis leser jeg den ikke før jeg har toeren i hus, erfaringsmessig er det det tryggeste for å unngå desperate handlinger som dobbeltkjøp for å få tak i et eksemplar fortest mulig.
Hehe, godt poeng, men nå kan du lese den sammen med andre og delta i diskusjonen her på bloggen! 😉
Jeg anmeldte Song for Eirabu da den kom ut i 2009. Boka er spennende, men utfordrende.
http://solgunnsin.blogspot.com/search/label/Kristine%20Tofte
Støtter absolutt tanken på å satse mer på fantasi og sci-fi i Norge! Vendetta Forlag har blant annet tatt de første stegene med En Sang Om Is Og Ild og jeg ser gjerne at det fortsetter, skal absolutt sjekke ut Song For Eirabu, selvom Haugen bok nevner at den er rettet mot kvinnelige lesere 😛
Har fått mest fanpost frå menn, så det kan du trygt gjere. 🙂