Lydverket elsker: Yelawolf
Ikke bli overrasket om en hvit gutt fra Alabama med emo-sveis og neck-tattoos er hiphop-fremtiden. Den amerikanske hiphop-scena har stått stille en stund. Riktignok har navn som Pill, B.O.B og OJ da Juiceman skapt diverse former for interesse, men umiddelbart er det lite som matcher potensialet til nykommeren Yelawolf. Noen mener han er en ny Bubba Sparxx (sannsynligvis […]
Ikke bli overrasket om en hvit gutt fra Alabama med emo-sveis og neck-tattoos er hiphop-fremtiden.
Den amerikanske hiphop-scena har stått stille en stund. Riktignok har navn som Pill, B.O.B og OJ da Juiceman skapt diverse former for interesse, men umiddelbart er det lite som matcher potensialet til nykommeren Yelawolf. Noen mener han er en ny Bubba Sparxx (sannsynligvis basert på hvit/country-link), andre mener han noe misvisende høres ut som en krysning av en klassisk AntiCon-rapper (igjen, delvis basert på at han er hvit) på sørstatsbeats. At han høres ut som noe annet enn hva som har dominert sørstatene, og dermed amerikansk rap de siste årene er det uansett liten tvil om.
Alabamagutten har sluppet et par mixtapes de siste åra, med den to-tre måneder gamle Trunk Muzik som definitvt høydepunkt. I utgangspunktet er tapen vel så sterkt som et hvilket som helst fullgodt rap-album de siste åra, og selvom Yelawolf i stor grad adresserer de samme temaene som en haug andre sørstatsrappere, har han en tekstlig tilnærming, en flow og en sound som går utenpå det meste annet. Det har også ført til at han har gjort låter med respekterte navn som blant annet Juelz Santana, Raekwon og Killer Mike, samt Kanye West-blogg-hype og SXSW-gig.
Yelawolf skriver forbløffende bra tekster. «Pop The Trunk», «Trunk Muzik» og ikke minst hjerteskjærende ærlige «Love Is Not Enough» er tekstmessig hestehoder foran det de fleste andre i sjangeren leverer og gjør at Yelawolf likner forbausende lite på den klassiske ignorante dop-rapperen som har holdt fortet de siste årene. Til det er ærligheten for stor, referansene for drøye om humoren tidvis for bitter. Samtidig velger han konsekvent gode produksjoner og få, om noen, ordentlige bomskudd på samvittigheten.
Den gjennomførte kvaliteten på musikken, samt Yelawolfs tilnærming til rap, det særegne uttrykket og og ikke minst hans noe spesielle utseende, gjørat vi har troa på at Yelawolf kan ta steget opp et par divisjoner i løpet av de kommende årene!
Her kan du få høre mer og lære mer om Yelawolf:
Box Chevy 1, 2 og 3
Tags: andreas øverland, Lydverket Elsker, rap, sørstatshiphop, Trunk Muzik, yelawolf
[...] snakker med sørstatsrapperen Yelawolf rett etter at han har avslutta sin første av tilsammen ni konserter på SXSW. Han presenterer seg [...]
[...] Be Gone Body Language – Work This City (Shuttle remiks) Lissie – Everywhere I Go Yelawolf – Lick The Cat feat. Diamond Dum Dum Girls – Jail La La The Mighty Stef – Waiting [...]
[...] langt mellom rappere som virkelig skiller seg ut i 2010, men Yelawolf er definitivt en av dem (som Mr Øverland også er enig i). Ikke fordi han er hvit og kler seg crazy, men fordi han har en rimleveranse, beatorientering og [...]
[...] å ivaretas gjennom en halvtime i teltet, før jeg haster videre for å være sikker på at Yelawolf er like suveren ved hver [...]
[...] har elsket han tidligere. Jeg har ønsket meg han til Norge både før og etter jeg fikk oppleve han live på SXSW i Austin [...]
[...] i campområdet, og nå er et nytt navn føyd til seansen: Yelawolf, den amerikanske rapperen som forlengst har fått føle Lydverkets lidenskap, spiller nemlig en kjapp og gæli konsert på samme scene etter at Chirag og Magdi har møtt sine [...]
[...] la tidlig sin elsk på Yelawolf. Og da han takket ja til å opptre på P3 sin campscene på Hovefestivalens siste dag ble det glede [...]
[...] Lydverket elsker: Yelawolf. [...]