De beste platene fra 1991
Lydverkets kåring av 20 beste albumutgivelsene fra musikkåret for 20 år siden fortsetter. I dag: Plass 10-6.
Som den oppmerksomme leser kan ha fått med seg: Denne høsten skuer vi i Lydverket tilbake 20 år i tid, til et av de siste store paradigmeskiftene i pop og rock. Og begivenhetene som fant sted i 1991 ligger fortsatt som en klangbunn i musikken vi nyter den dag i dag.
I Lydverkets TV-sesongpremiere på torsdag, som du ser på NRK2 kl. 22.00, tar vi en nærmere titt på fire av plateutgivelsene som forandret rocken for alltid høsten 1991. Og på disse sidene vil det bli muligheter til å vinne avsindige deluxe-utgaver av kremen fra årets utgivelser. Men først: Hvilke album fra året er egentlig de beste?
Quiz: Hva kan du om 1991?
Fram til torsdag teller vi oss ned til de 20 beste platene fra 1991, som kåret av en samlet Lydverket-redaksjon. I morgen avsløres de fem platene som, befinner seg på toppen, men først: Plass 10-6.
Les også:
10. U2 – Achtung Baby
Achtung Baby var plata da U2 ble sexy. Og mye mer spennende.
For mens du formelig kunne kjenne ørkenvarmen på både The Joshua Tree og Rattle And Hum-platene, bevegde U2 seg i 1991 inn på nytt territorium. Et kaldere, mørkere, mer alternativt, industrielt og ikke minst elektronisk territorium. Og det skal sies: U2s lefling med elektronisk musikk har ikke alltid vært like vellykket, men på Achtung Baby funker det definitivt. Produksjonen til Daniel Lanois og Brian Eno er glitrende, og gjør at låter som «Mysterious Ways», «Even Better Than The Real Thing» og «Zoo Station» høres bemerkelsesverdig duggfriske ut til å være 20 år gamle.
«Even Better Than The Real Thing»:
For U2 ble innspillingen av Achtung Baby et vendepunkt, men den kunne også betydd slutten på bandet for alltid. De fire medlemmene var nemlig så uenige om hvilken retning de skulle velge musikalsk at de på et tidspunkt rett og slett vurderte å gi opp. Men i den mest kritiske fasen, kom The Edge opp med et par enkle akkorder, og sammen improviserte bandet seg frem til det vi nå kjenner som «One» – en låt som for meg personlig ble ødelagt av Mary J. Blige sitt bidrag til en nyinnspilling for fem år siden, men som for mange står igjen som en av musikkhistoriens vakreste ballader.
Siri Knudsen
9. Teenage Fanclub – Bandwagonesque
Med blikket for høyt til å være shoegazere og harmonier for vakre til å være slackere, kokte Teenage Fanclub sammen et perfekt album inspirert av lokale helter (Vaselines og BMX Bandits) og Big Star. Glasgow-distriktet er nok minst like forblåst som Seattle, men de naive og småfrekke historiene som synges ut av anorakkene er jevnt over preget av godlynt trivsel, i skarp motsetning til skildringene fra grungehovedstaden.
Sangene som befant seg i pengesekken på coveret ble beskrevet som «tidløse» da de kom. Nå kan vi bekrefte det. At platas andre spor, «Satan», var en kort instrumental bestående av støy og riffing, virker mer overraskende i dag enn i 1991, da gitarmuskler var et krav, før verden igjen skulle bli opptatt med å lytte til hjertelig harmonisang gjort på bandvis. Og «What You Do To Me» er kanskje tidenes flotteste overforenklede låt.
«What You Do To Me»:
Bandwagonesque satte standarden for 90-tallets powerpop-renessanse. Blåøyde gutter med Gibson-gitarer stagnerte på tenåringsstadiet, men få klarte å gi oss genistreker av kaliber ’91.
Jacob Krogvold
8. A Tribe Called Quest– The Low End Theory
The Low End Theory er en av platene jeg alltid vender tilbake til, vel vitende om at nye og fortsatt duggfriske detaljer vil åpenbare seg.
A Tribe Called Quest-katalogen er jo strengt tatt utstyrt med en rekke perler, ikke minst Midnight Marauders som kom to år seinere. Og frontmann Q-Tip har gitt ut to gode soloplater i etterkant – sjekk det funky beistet The Renaissance (2007) for håndfast bevis på at det er kreativ saft igjen i gamlingen.
Den sterkeste dokumentasjonen på hvor uanstrengt, smart, morsomt og elegant hiphop kunne oppføre seg tidlig på nittitallet, finner du like fullt på denne milepælen av et andrealbum. Uttrykket er spartansk og mørkt, men med en musikalsk sensibilitet – ikke minst i retning jazz – som har preget tenksom rap siden.
Q-Tips abstrakte flyt matcher (undervurderte) Phife Dawgs mer breiale betraktninger perfekt, og tematikken spenner fra komplekse samfunnsspørsmål (”Infamous Date Rape”) via musikkindustrien (”Rap Promoter”, ”Show Business”) til rene, overlegne uttrykk for egen fortreffelighet (”Scenario”, ”Vibes And Stuff”). Du skal i det hele tatt lete med lupe for å finne et svakt øyeblikk gjennom disse 14 låtene.
«Scenario»:
I 2011 føles ”alternativ” hiphop (eller conscious rap, om du vil) som en subsjanger godt over middagshøyden. Men i 1991 var det akkurat dette rap trengte.
Marius Asp
7. Red Hot Chili Peppers – Blood Sugar Sex Magik
Blood Sugar Sex Magik er – og vil nok alltid forbli – Red Hot Chili Peppers’ mesterverk.
Der fjerdeplata Mothers Milk hadde noe på gang, klarte bandet sammen med Rick Rubin i 1991 å gjøre det meste riktig. Med sin særegne rap-rock traff plutselig RHCP med BSSM alle typer folk, uansett musikalske preferanser. Selvfølgelig har Fleas lekne basslinjer, energien og de funky rytmene mye å si, men de gode melodiene ligger hele tiden i bunn. På så å si alle de 17 sporene.
For BSSM har ikke solgt 13 millioner eksemplarer på én hit. Albumet byr på deilige rockelåter som ”Give It Away”, ”Blood Sugar Sex Magik” og ”Suck My Kiss”, men har også de såre motsatsene i ”Under The Bridge” og ”Breaking The Girl”.
«Give It Away»:
For meg er dette er 74 minutter med ungdomstid. På ingen måte verdens beste plate, men du verden så mye glede den har gitt meg.
Jan Henrik Mo
6. Massive Attack – Blue Lines
Selv om 1991 kanskje først og fremst huskes for grungens gjennombrudd, var dette også året da spiren til det som skulle bli triphop ble sådd. Å kalle Blue Lines et frø føles imidlertid ikke helt riktig.
Massive Attacks debutplate ruver, og til tross for triphop-merkelappen føles den ikke datert 20 år senere. Tvertimot. Selv om ”Be Thankful For What You’v e Got” og ”Unfinshed Sympathy” kanskje er de mest kjente låtene fra Blue Lines, trolig blant annet for frekke og nyskapende musikkvideoer, er høydepunktene for meg når 3D og Daddy G slipper løs sin monotone og arrogante rapping over låter som ”Safe From Harm”, ”Blue Lines” og ”Five Man Army”.
«Unfinished Sympathy»:
De var coole på en helt annen måte enn metalartistene jeg inntil da hadde vært oppslukt av. Og selv om den coolnessen dessverre aldri smittet over på lytteren, føler jeg fortsatt at selvtilliten min øker hver gang jeg setter på Blue Lines. Jeg begynner instinktivt å myse Clint Eastwood-aktig, selv om jeg i realiteten bare sykler til jobb en overskyet høstmorgen.
Njål Engesæth
I morgen avslører vi hvilke fem plater som befinner seg øverst på vår liste over kremen fra 1991!
Tags: "Achtung Baby!", 1991, A Tribe Called Quest, årets beste plater, blood sugar sex magik, Blue Lines, kåring, Lydverket, Massive Attack, Red Hot Chili Peppers, skiver, teenage fanclub, The Low End Theory, Topp 20, U2
Enig i mye her, bortsett fra at Blood Sugar Sex Magic «på ingen måte er verdens beste plate».
Jo, det er den faktisk helt der oppe med å være. Den er blandt mine topp 5-plater gjennom tidene, og for meg som vokste oppe i denne perioden, var den for eksempel langt mer innflytelsesrik enn Nevermind med Nirvana, som riktignok er legendarisk,men hauset ekstremt etter Cobains død. Nevermind fikk f.eks en 4-er i Dagbladet så vidt jeg hugser da den ble gitt ut. Ikke at det gir et riktig bilde, men Nevermind hadde aldri blitt så stor hadde ikke Cobain tatt livet sitt.
Blood Sugar er genier på sitt mest kreative, og Red Hot før de mistet noe på veien frem dit de er i dag. Klassiker uten sidestykke.
Det er ikke mange plater jeg kan høre HELE plata om igjen og om igjen uten å bli lei, men Red Hot Chili Peppers’ Blood Sugar Sex Magik er en av de. BSSM har jeg slitt ut to CDer av, og kjøpte den tredje i fjor sommer. Sommeren 2005 stod den fast i CD-spilleren i bilen på reise tvers gjennom Europa. Tvers igjennom funkrock som holder stilen selv 20 år etter. Håper NRK snart tørker støvet av dokumentaren om innspillingen av BSSM og sender den på nytt. Hadde opptak av den på VHS i mange år…
Massive Attacks Blue Lines er en annen av de skivene jeg kan høre om igjen og om igjen uten å bli lei. Til slutt: Hva med Nirvanas Nevermind? Var ikke det 1991?
De fem topplasseringene på lista presenteres i morgen. Kåringen er med andre ord ikke ferdig helt ennå.
Regner med at Sepultura-Arise, My Bloody Valentine-Loveless, Pixies-Trompe Le Monde og Primus-Sailing the Seas of Cheese kommer på de neste plassene.
Og Metallica-Metallica, selvfølgelig, siden Lydverket hadde fått en shitstorm uten like fra fansen hvis ikke.
Hvis det ikke krypes for Metallica-bermen kan jo selvsagt Pennywise-Pennywise eller NOFX-Ribbed være andre alternativer.
Å, faen. Da ble det ikke plass til Nevermind…
NOFX og Pennywise? Topp 5-skiver fra 91? Voks opp a.
De som gjenstår, i stigende rekkefølge:
Michael Jackson – Dangerous
Guns N’ Roses – Use Your Illusion 1 & 2
Pearl Jam – Ten
Metallica – Metallica
Nirvana – Nevermind
Kanskje litt rotete lagt opp, men REM (RIP) og Gn’R har allerede figurert på lista:
http://www.nrk.no/lydverket/de-beste-platene-fra-1991-2/
http://www.nrk.no/lydverket/de-beste-platene-fra-1991/
Ja. Og det sier alt om validiteten til denne lista! UYI I og II eier de to øverste plassene!!!
…men da er det jo ikke plass til avdøde R.E.M. ?!?
Ja det var tider, den gang da det kom ut litt ok musikk!
Regner med at disse gjenstår:
Metallica
Loveless
Screamadelica
Ten
Nevermind
Til dette, Jan Henrik Mo og NRK, har jeg kun en kommentar. Eller rettere sagt, en liten rettelse:
Jo, Blood Sugar Sex Magic ER faktisk verdens beste plate.
Takk for oppmerksomheten.
Om ikke verdens beste, så fortjener den i hvertfall ikke å falle ut av top 5 1991…! Skjerpings:)
Det beste fra 91 var definitivt plata Human med metallbandet Death
Hadde gjerne set Skid Row på listen. Kom ut med Slave to the Grind, vet ikke om den hører blandt de fem beste, men så absolut blandt de tyve!
Søren: Slave To The Grind har mange suverene låter (Monkey Business, tittelsporet, Quicksand Jesus etc), men for min del kommer den ikke helt opp. Vurderte den lenge til min Topp 10-liste, men tror den falt ut helt på slutten.
Asbjørn
Jeg syns Slave to the Grind er et langt bedre hardrock-/metal-album enn alle de som er inkludert i det gode selskap her. Hadde den vært «viktig» rent historisk, hadde den nok havnet høyere opp. Nå er jo alle kåringer subjektive, men jeg syns det er litt rart at dere har fått med begge Use Your Illusion-platene, men ikke Slave to the Grind.
Radiohead – OK Computer
Smashing Pumkins – Mellon Collie & The Infinite Sadness (eller noe sånn)
Nirvana – Nevermind
Fugees – The Score
Metallica – The Black Album
Palle, du har her nevnt hele to plater som ble utgitt i 1991… De andre er bra de, men kan jo ikke ønsketenke dem utgitt i ’91 heller
Huff. Beklager. Dette var tragikomisk av meg. Leste bare kjapt igjennom før jeg postet. Trodde det var de beste platene siden 1991, altså de siste 20 årene. Unnskyld.
Hvis ikke Loveless troner høyest her, meiner Jeg bestemt at avstemninga er for subjektiv.
Føler meg bare forpliktet til å gi min støtteerklæring til alle de som påpeker at Blood Sugar Sex Magik var det mest geniale som ble gitt ut i 1991 – ja, etter min mening på hele 1990-tallet. Det er lett å glemme, nå som RHCP har holdt på alt for lenge og gitt ut flere i beste fall middelmådige plater (herlighet så glad jeg hadde vært om de var like fornuftige som REM og la inn årene), at de boblet over av kreativitet, lekenhet og energi den gang. Blood Sugar Sex magik er funky som lite annet de siste 20 årene. Anbefaler alle å se svart/hvitt-dokumentaren «Funky Monks», om innspillingen av dette geniale albumet – en verdig markering av 20-årsjubileet!
Listen er litt for tung inn mot rap + pop & rock. Må ikke glemme at begynnelsen av 1990-tallet (1991 et svært viktig år) var en svært nyskapende og viktig periode for elektronika. Greit at elektronika-albumene ikke tar en topplassering men at ingen av KLF, Orbital eller The Orb-albumene fra 1991 er blant de 20 er skuffende (regner med de ikke er blant topp 5). I teksten til denne artikkelen skriver redaksjonen om album som forandret rocken, da kan man ikke ha «De beste platene fra 1991″ som headline. Rock er kun en sub-kategori.
[...] også: Plass 10-6 — Plass 15-11 — Plass [...]
tror dere har lagt ut feil youtube link av » even better than the real thing» . Hører fint lite av Bono sin stemme. Prøv heller denne: http://www.youtube.com/watch?v=Yrch66gdjjk
[...] Vi nærmer oss toppen. Her er plass 10 til 6 i 1991-kåringen [...]
Hvor i all verden er GISH, Smashing Pumpkins…?
[...] Les mer: De beste platene fra 1991 [...]
[...] Det er 20 år siden siden tidenes største irske rockeband dro til Berlin for å finne seg selv opp på ny. U2 forkastet hvite flagg, inderlighet og flammende appeller til fordel for en til da uhørt lefling med ironi, humor, dekadanse og postmodernitet – med den mørke og elektronisk orienterte albumbautaen Achtung Baby som resultat. Da Lydverkets storredaksjon kåret de beste platene fra superåret 1991 tidligere i høst, havnet den på en sterk 10. plass. [...]