Ingenting er som å diskutere en god bok med venner. Nå kan du diskutere bøker med lesere over hele landet! NRK starter i høst en egen lesesirkel. Hver måned plukker vi ut én bok, som vi presenterer på radio og nett. I slutten av måneden reiser vi ut til et bibliotek og møter lesere der – som da utgjør månedens lesesirkel på radio.
Det finnes utallige lesesirkler her i landet, og nye bokbloggere dukker opp hver dag. Med all denne leseinteressen, hvorfor ikke knytte leserne sammen i et nasjonalt nettverk, tenkte vi, og starter nå en egen lesesirkel. Hver måned velger vi en ny bok, som lesere og lyttere kan diskutere. De fleste på nett, noen få utvalgte på radio, i programmet Kulturhuset på NRK P2.
Bøker som engasjerer
Månedens bok er ingen kåring av beste bok. Det er en samtale rundt akkurat denne, utvalgte boken, som verken trenger å være ny eller norsk, og som like gjerne kan være en diktsamling eller barnebok som en roman for voksne. Målet er å finne bøker som engasjerer og kanskje provoserer, bøker som oppfordrer til meningsbrytning og analyse. Det kan være en bok mange allerede har lest, men et mål for oss er også å hente frem kvalitetsbøker som kanskje ikke så mange er oppmerksomme på.
Barnepiken
Månedens bok i oktober er Kathryn Stocketts roman ”Barnepiken”. Boken kom på norsk i 2010, året etter at den ble utgitt i USA. Boken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og deres hvite fruer i Mississippi på første del av 1960-tallet. Det er en opprørende bok, men også veldig underholdende. Her er kvalitet og salgspotensial i fin forening.
Les anmeldelse: Sterk sørstatsroman
Hva mener du?
Boken blir presentert i programmet Kulturhuset, som sendes alle hverdager mellom klokken 14 og 16 på NRK P2, og du kan lese om den på våre nettsider, nrk.no/litteratur.
Vi vil gjerne høre dine synspunkter på romanen her på bokbloggen, og bor du i nærheten av Brumunddal, kan du være med på radio-opptak på Ringsaker bibliotek tirsdag 25. oktober.
Bli med på live chat i dag klokken 14.00! Våre utvalgte lesere fra Brumunddal diskuterer boken i Kulturhuset på NRK P2, du kan si den mening her:
http://bit.ly/uxcSH4
HAR LEST DEN FOR EN GOD STUND SIDEN.ANBEFALER HERVED «NOEN KJENNER MITT NAVN».KVINNELITERATUR? JA SELVFØLGELIG.DET ER JO VI SOM LESER:-)))))BØKENE ÅPNER FOR- REISER-INSIKT-FORSTÅELSE-M M HA EN GOD LESESTUND:-))))))))))))))))
Du har rett, det er veldig mange flere kvinner enn menn som leser skjønnlitteratur! Hvorfor er det sånn?
Jeg har lest boken for en god stund siden.Anbefaler herved»Noen kjenner mitt navn» Kvinneliteratur?:-)))))) Selvfølgelig——DET ER JO VI SOM LESER!!!!! LESE ER Å REISE-OPPDAGE-LÆRE-FORSTÅ-HA EN GOD LESESTUND:-))))))))))))))
It is wonderful that so many people are connecting to this book here in Norway and around the world. Especially since it is from a very specific region of the United States with a culture all its own; (ie food, dialect, religion) that is not found in other parts of America. I wondered when I saw the book på Norsk, how would they be able to capture and translate the essence of this life in the South; understanding the importance of fried chicken, the very special way we talk to each other, and the realities between blacks and whites (that still exist today). My parents had «help» so this book touched me in a very special way. Even the translation of the title from «help» to «barnepiken» worried me…help is such a loaded word where I come from and almost always associated with black women working in the home. Barnepiken doesn’t strike me in the same way. Despite my connections, it is exciting to read how people here are relating to this book. And finally, word from home is that the movie really disappoints in comparison. I still can’t decide if I will go and see it or read the book again på Norsk denne gangen! Jeg synes en nasjonal lesesirkel er fantastisk!
The translator, Monica Carlsen, has done a good job! But you are right, some books should be read in original. Jeg synes denne boken gir et godt bilde av de ulike personene og deres talemåte også på norsk.
Jeg likte boka veldig godt. Er ofte jeg gråter av bøker men veldig sjeldent jeg ler. Men her gjorde jeg begge deler mange ganger.
Min mor syntes det var problematisk at den var skrevet av en hvit kvinne. Det var noe jeg selv aldri tenkte på.
Det er en lett tilgjengelig bok, med et flytende språk. Man trenger ikke tenke, men den griper leseren(i allefall meg) likevel.
Kan være at den skal inn i kategoreien dameroman, men for denne er det ikke negativt. Hvis dameroman merkelappen er negativ
Jeg har kommet halvveis i boka. Bestilte den da jeg så at jeg kunne lese boka sammen med Norges største lesesirkel. Det er en artig bok å lese på engelsk fordi da får man med seg det originale språket som hushjelpene snakker. Som oversettelse ville jo dette gå tapt og da er vel en dimensjon borte? Den er godt skrevet og jeg har ingen vanskeligheter med å drives videre i lesingen (som jeg gjerne vil bli ferdig med så jeg kan se filmen på kino om noen dager) . Likevel; min innvendig er at det er jo skrevet flere bøker med denne tematikken, og Barnepiken er vel som sådann bare en av dem, den står ikke spesielt ut blandt de andre etter min mening… Undrer meg litt over hvorfor nettopp denne boken ble valgt som oppstart her å nrk bloggen….
Vi ville starte med en bok som kunne appellere til mange lesere, og som var tilgjengelig i pocket (så mange kan få tak i den for en rimelig penge). Bokprogrammet har diskutert begrepet dameromaner denne måneden – vi ville gjerne ta med den diskusjonen inn i lesesirkelen. Er «Barnepiken» en dameroman? Den er helt klart en underholdningsroman, men det betyr ikke nødvendigvis at den ikke også har litterære kvaliteter?
Vi håper å finne bøker som leserne nettopp kan problematisere, og gjerne være uenige om.
Vi kommer ikke til å velge de aller nyeste norske romanene (de beste derfra blir nominert og diskutert i vår egen P2-lytternes romanpris). Fremover vil vi både ta fatt i klassikere, gjerne lyrikk, og ikke minst barnebøker.
Vi tar gjerne imot innspill!
Takk for svar på det innspillet! Det med dameromaner er jo interessant mht denne boka. Skal ikke begi meg inn på noe langt om det, men umiddelbart tenkte jeg at jo..den kan nok oppfattes som en «dameroman». Likevel..
Tigjengelig som billig pocket er BRA! Problematisere.. også bra. Jeg skal se filmen også på onsdag, så nå må jeg lese på. Rekker det nok!
Men hva vil det si at en bok har litterære kvaliteter da? Og hvem bestemmer det? Jeg har lest bøkene i serien om St. Hallvards hospital av Trine Kjus. Dette er en serie i underholdningslitteraturen, det er damelitteratur, kiosklitteratur – ja alt som er det motsatte av bøker med høykulturelle litterære kvaliteter. Men jeg skjønner ikke hvorfor, for serien inneholder nøyaktig de samme «ingrediensene» som bøkene til feks. Knausgård.
En annen tid og et annet sted, men kanskje er ikke tematikken så fremmed likevel? Hvordan er forholdende for hushjelper her i landet, akkurat nå?
Tematikken, svart/ hvit , rasediskriminering er en ting.
Hvordan det er å være hushjelp er en annen side av boken.
Og det kan nok være et forskerstudie.
Så skal jeg våge meg på en påstand som at her har det kanskje ikke skjedd så mye som vi tror eller håper.
Det er ikke så synlig i dag, skillet mellom fattig og rik, men dårlige holdninger er det jo. Egentlig kanskje begge veier.?
Må få lov til å sitere min mor, som var et arbeidsjern hele livet. Hun hadde en storesøster som giftet seg «over sin stand».
Og da sa hun, min mor; »
Skulle tro hun kom ut av et bedre hull enn oss andre».
Tror samfunnet er slik ennå, det sitter i blodet vårt.
Iallefall den eldre generasjon.
mai…
ps, slett hvis dere synes det for ufint.
Jeg leste boken i fjor, etter at søsteren min hadde anbefalt den. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg, bildene den skapte, både av personene og sørstatsmiljøet på 50-60-tallet i USA sitter i meg ennå. Og selvfølgelig også temaet som opprørte og engasjerte meg.
Noe av det fineste ved å lese romaner synes jeg er den opplevelsen jeg får av reise i tid og rom som forfatteren formidler. Gjennom lesingen ER jeg på stedene som blir beskrevet, jeg sitter gjerne med altlas ved siden av meg og følger med på kartet. Sist var det New Zealand jeg «besøkte» i «Brudereisen», før det var jeg i Romerriket på Cæsars tid.
Anne
For lite for sent!
K.O. Knausgård sa denne uken i bokprogrammet på Nrk, og da referte han til Tore Renberg, -at det finnes to type litteratur, den som får deg til å gråte og den som ikke gjør det. God litteratur er den som får deg til å gråte, altså. Jeg gråt når jeg hørte på denne boken, Barnepiken. Av glede og av tristhet, men like ofte lo jeg. Og kjente vekten av alle disse sterke flotte kvinnene, og frustrasjon over resten av kvinnene.
«Martin Luther King som en grønn UFO. » » Jeg lager ikke vanskelighteter, vanskelightene er der». » Strøk alt, uten rynkene i ansiktet mitt».
Jeg skrev særoppgave om M.L. King da jeg var 12, så dette var som å få åpnet en dør som hadde vært lukket i mange år. Heltinne i min ungdom var Angela Davis og Black Panter bevegelsen. Jeg er like gammel som Aibileen, og jeg har ikke vært hushjelp, men vaskekjærring siden jeg var 14 år. Og er det ennå.
Bokens karakterer er tydelige, og de er nære. Og det er en godt skrevet bok. Og jeg kan også skjønne problematikken svart/hvit, og vet at det absolutt er rasediskriminering verden over ennå, men jeg må våge jeg meg på en uttalelse om at denne boken er gått ut på dato. Har skjønt at den er uhyre populær, kanskje da mest for de som er barn av de hvite kvinnene i dag. Kanskje de trengte et oppgjør med sin mødregenerasjon?
Det er en godt skrevet bok, underholdende, men ikke noe mer. Så da lukker jeg døren igjen. En paralell bok, skrevet med utgangspunkt i dagens samfunn ville jeg hatt mere nytte av.
Kanskje jeg ser filmen.
Og tenker litt som Minny, her er det en hvit velstående kvinne som skor seg på andres slit.
Mai.
Men hva er det ved «Barnepiken» som treffer? Moralsk indignasjon, det å heie på «underdog’en», tidsbildet?
Jeg tror noe av det er tidsbildet (se populariteten til det visuelle uttrykket i Mad Men, 40-, 50- og 60-talls klesmoten etc.), men jeg har også en følelse av at vi lever i en tid der politisk korrekthet har nådd alle kriker og kroker av folkedypet, slik at markedet nå for første gang er klart for denne typen filmer. Problemstillingene er forenklet og det visuelle uttrykket glossy, spiselig og tidvis direkte vakkert. Tidligere ville kunstuttrykk (filmer, bøker, musikk) som tok for seg borgerrettigheter være rettet mot visse intellektuelle og kanskje kulturradikale grupper, og derfor være råere, mer subtilt, nyansert, «sært» og kanskje aggressivt. Med «The Help» har det som før var kulturradikalisme blitt krysset med sitcom-Hollywood på sitt søteste – og det funker, fordi tiden er moden for det. Dette er bare mine tanker – jeg har ikke engang lest boken eller sett filmen.
Tilbaketråkk: Ny Barnepiken-konkurranse! | Pocketprat
Tilbaketråkk: Hilsen Posten | Lisbeth Ø. Bula
Inspirert av Kulturhuset på P2 hvor jeg hørte om dette, har jeg nå lastet ned denne til Kindle – og liker den godt så langt! Spesielt morsomt å lese den parallelt med å følge med på serien om Kennedy-familien på TV
Sammentreff:
Har nettopp registrert Barnepiken som Bookcrossingbok.
Kommer til å legge den ut på LaBaguette (hylla), OsloS, så hvis noen ikke har lest den og fryktelig lyst, er det bare å svippe innom i morgen ettermiddag. (etter 17.00)
Bookcrossinglinken
Selv leste jeg den som endel av Cappelens Bokbloggturne og likte den godt.
Sorry, det ble helt feil. (greide ikke å slette kommentaren)
Dette er den korrekte Bookcrossinglinken
(den over går rett til bloggen og kan godt slettes)
Så bra! Vi kunne kanskje friske opp Bookcrossing i Kulturhuset…
I mine øyne er Barnepiken et meget godt valg for måneden oktober, en god bok til kalde, regntunge høstkvelder. Selv leste jeg boken i fjor høst og da jeg skrev om den på bloggen innledet jeg anmeldelsen min med følgende: «Skal du kose deg i godstolen i høst med en god bok og en varm kopp kakao kommer du ikke til å angre om du velger Barnepiken av Kathryn Stockett.».
Jeg likte boken så godt at jeg nærmest tvang både min mor og min yngre søster til å lese den også. Begge likte heldigvis boken veldig godt, søsteren min var oppe til kl. 3 om natten for å lese den ferdig enda hun skulle opp på jobb til kl. 7 samme morgen.
Dette er en lott bok som jeg allerede har lest! Gleder meg masse til å se filmen.
Min mening om boken finner dere her.
http://leserommet.wordpress.com/2011/07/04/lest-barnepiken/
Dette er en av de bøkene jeg føler jeg er den eneste som ikke har lest, hehe… Så det er kanskje på tide nå? 😉
Denne leste jeg på engelsk med det samme den kom ut…den er aktuell å ta frem igjen nå da filmen kommer i disse dager.. Boken hadde humor og var meget engasjerende og til tider spennende. Av det jeg visste fra sørstats-historie fra den tiden, synes jeg det ble tegnet et riktig bilde av forholdene. Forfatteren skriver med varme og menneskelig deltagelse uten å overskride grensen til det sentimentale eller klisjeaktige. Jeg har vært en del i sør-statene i senere år og besøkt kjente; og tro det eller ei – det henger fortsatt en del i av den gamle diskrimineringen.
Har lest boken som gjorde et stort inntrykk på meg . Det er ikke så langt tilbake at dette foregikk.
Har du sett slik flaks, boka er allereie lest! Og nydelig var den. Gleder meg til kinopremiere:-)
Glimrende!
Og så har vi balzam.no som nå er åpen for testbrukere. Her kan du diskutere alle bøker, både med venner og andre. Velkommen og prøv http://www.balzam.no
Mvh
Inge
Jeg synes denne boken var en fin skildring både av hvordan kvinner i søstatene levde på 60-tallet, og ikke minst de ulike type relasjonene sorte kvinner i arbeid hos den øvre middelklasse kunne oppleve. Bruker både å lese og lytte til lydbøker. Denne boken lyttet jeg til på orginalspråket. De forskjellige innleserne la mye av stemningen og innlevelsen i boken gjennom at de leste på sørstatsdialekt. Fantastisk leseopplevelse!
Og filmpremiere på torsdag! Tror og håper mange vil dele sine leseropplevelser. Les boken først, er min devise…
Tilbaketråkk: Nasjonal lesesirkel « Min blogg :)
Har du sett sånn flaks, boken ligger i bokhyllen og venter på meg…