Lillehammer åpnet med Dobloug og stil

Litteraturfestivalen på Lillehammer er i gang. Åpningsforestillingen er unnagjort!

Ordet åpningsforestilling har vondt for å utløse store forventninger i meg. Det oser for mye av taler, omstendeligheter, korrektheter som ikke bare må ytres; de må snakkes til døde. Lenge.

• Les også: Dette skjer på Litteraturfestivalen
• Les også: Litteraturfestivalen er i gang

Ikke slik i Maihaugsalen i kveld: Modent publikum (jo visst), men full sal, og eventuelle bange anelser til skamme. Først av alt; utdeling av Doblougprisen. Til Knut Ødegård, som holdt en direkte poetisk (i bokstavelig forstand) takketale, og Beate Grimsrud. Grimsrud takket med barsk tekst om innestengthet fra En dåre fri.

OedegaardLilleh

Arrangørene hadde svært klokelig valgt opplevelse fremfor programmatiske taler. Slikt svarer seg når det samtidig er bygd på god idé, elegant gjennomføring og helhet.

Dag Solstad ble hyllet fra scenen da Norsk Litteraturfestival åpnet på Lillehammer i kveld. Foto: Jan Egil Løvbak/NRK

Tre musikere satte stemning mens en toglig video materialiserte seg på den store skjermen: Mathias Eick, Håkon Kornstad og Andreas Ulvo (hhv. Trompet, sax, piano/keyboard) Få var vel direkte overrasket idet gamle slitere fra NSBs vognstall lot seg kjenne igjen, ei heller da vi ante at det må da være Mjøsa vi ser der ute! At vi skulle til Lillehammer ble fort opplagt, men så var Solstad der i en ellers tom vogn. Snart var han i nærbilde og snart leste han der oppe fra skjermen. Tett og nært, fra åpningen av Roman 1987. Selvsagt. Men ikke før hadde Video-Solstad ruslet ut fra stasjonen og opp Jernbanegata med sin blytunge koffert (uten å ta drosje), på vei til Dagningen og et voksenliv, før den virkelige versjonen av Solstad kom frem mot scenekanten, med den samme kofferten som i filmen og den slitne dokumentmappen.

Dermed var kveldens metode nærmest satt, men ikke før Ane Dahl Torp hadde gestaltet sin lett hysteriske leserfigur (som for første gang leste Solstad – hennes mor hadde nemlig dødd av å, bokstavelig talt, sluke tre solstadromaner).

Vekslingen mellom Dahl Torp, videoens tette bilder, den levende forfatteren og musikken kunne dermed fortsette: Tove Nilsen, Jonny Halberg, Vigdis Hjort, Anna Fiske. Overraskelsesmomentet først og punchline til slutt fikk Solstad. Skulle bare mangle; 70 og alt.

Jeg prøver å få sagt at det hele rett og slett var gjennomført vellykket. Jeg kunne båret meg over at alle deltagerne tilhører de etablerte, gode navnene – the usual suspects, som vår kollega Marta Norheim ynder å uttrykke det – men lar det være: Gode navn leste, fremførte med nærvær og stil. Fint. Nå er det i gang.

Lydeksempler etter hvert.