Anonym grep ikke sjansen

Vi er skuffa. Ikke over at forfatteren bak Anonym-pseudonymet var anonym. Men at han ikke grep sjansen da han hadde pressenorge ved sine føtter.

Videojournalist Hanne Skrikerud og jeg var to i stimen av journalister som presset oss inn og deretter balanserte oss opp på bruskasser og printerbord for å få et glimt av Den Store Avsløringen av Anonym på et trangt møterom på Kagge forlag.

Se video fra pressekonferansen

Det var et lurt tricks av Kagge å holde det smått og trangt, da ble vi nødt til å se oss selv som en gjeng som løper i flokk, og vi følte oss alle ganske dumme. Men nå MÅTTE vi få svar, etter fem års vill gjetning!

Jeg sto klar med mobilkamera for å ta bilde av forfatteren i det han skulle presse seg gjennom de balanserende fotografene og komme inn i sentrum av sin egen pressekonferanse. Men så viste det seg at Anonym allerede satt i sentrum, rett ved Erling Kagge, som ble intervjuet om Anonym av VG-TV. Så steg Anonym opp på en gul bruskasse, men var fortsatt Anonym, for ingen av oss visste hvem han var. Ganske vittig.

– Hvem er du? ble det første spørsmålet, og navnet Per Kristiansen med ‘k’ utløste ingen aha-stønn.

– Hva driver du med da? – Frilansjournalist, noen år i kommunikasjonsbransjen, tekstforfatter i humorprogram, blant annet i Hallo i uken.

Per Kristiansen (t.h.) er "Anonym". Her med forleggar Erling Kagge. Foto: Scanpix

Og det var som det sistenvnet han fremsto deretter. Som en humorist, og ikke som samfunns- og medierefser. Han spøkte med at han nå sto fram fordi han ikke gadd å sitte på gamlehjemmet og vente på telefonen: «Er det du som er Anonym?»

Og dermed virket det hele plutselig som en mediestrategi likevel, at målet var at at vi skulle gjette, og de skulle avsløre.

Det kunne gjerne vært en anonym person, en som hadde sittet tett på makten, kanskje en byråkrat som hadde observert spillet i mange år og nå var gått lei og ville vrenge innsiden ut. Men Anonym (det er på en måte et gøyere navn enn Per Kristiansen) oppførte seg mest som om det hele var en morsom spøk.

Utenfor kontorvinduene til Kagge strakte Slottet seg med rød vaiende vimpel som signal om at Kongen var hjemme, men vi kom ikke i noe spesielt maktkritisk humør av denne pressekonferansen. Det var faktisk mest som å delta i en sketsj i Hallo i uken.

Én interessant ting kom fram – at kildene har vært mer enn villige til å øse ut pikant informasjon om sjefene og kollegaene sine og om spillet så lenge de visste at de forble anonyme, og at forfatteren skulle være anonym. Per Kristiansen har drevet journalistisk arbeid, og fått mange (skal vi tro ham og bøkene hans) oppsiktsvekkende svar. Nå skulle vi gjerne visst hvem som har fortalte hva og hva i bøkene som er sant og ikke.