Det er en lykke å få en ny bok i hendene. Den blir ikke mindre når forfatteren heter Kolbein Falkeid. Mannen som kan beskrive ”sommermorgener så tynne og tidlige at de ennå lå i gjennomsiktig fostersøvn”, eller si om havet at: ”Uten å blunke svelger du sola som en rå eggeplomme til kvelds.”
Falkeids siste diktsamling ”Vind, eple” kom i 2003. Da kom også hans samlede dikt, en tjukk bok på om lag 700 sider. Nå er et utvalg fra 50 års diktning ute i ny bok. Antologien ”Uvisshetens land” er redigert og har etterord av Torgeir Schjerven, og har illustrasjoner av Ivar Rudi.
Åpen og spørrende
”Uvisshetens land” er en god tittel. For diktene er åpne, spørrende, aldri skråsikre. Det er ikke uten grunn Kolbein Falkeid stadig kommer tilbake til barnet som det mest menneskelige av mennesker; med evne til undring, alltid mottakelig for det som er omkring, enten det er en sommerfugl eller en stjerne. Kolbein Falkeid kombinerer det helt nære med det aller største, hverdag og mysterier parres og gir ny erkjennelse. Svulstig blir det ikke!
Takk
Jeg vil unne meg denne boken. Unne meg små stunder der pusten kan følge bølgene, der blikket kan følge horisonten og der hjertet kan fylles av takknemlighet.
