Jeg skal ikke skryte på meg å ha spilt den ferske debutplaten Memoirs i filler. Men mitt inntrykk av den – habil, men noe steril soulpop med anstrøk av reggae, som seg sjangermessig hør og bør fra en ungjente med røtter i Iran, England og Jamaica – fikk seg en alvorlig knekk etter maktdemonstrasjonen Rox tilnærmet uanstrengt lekte seg gjennom på Slottsfjellfestivalens andre ettermiddag, idet solen virkelig begynte å gi løfter om en vidunderlig dag på fjellet.

Hun åpner konserten med den særdeles sterke «No Going Back», som også sparker i gang albumet, og derfra og ut er det åpenbart at liveartisten Rox går studioversjonen en høy gang.

Ikke bare gleder hun de døsigste og mest blaserte av de tilstedeværende med en uovertruffen intro-interpolering av Beatles’ dårligste låt, «Ob-La-Di, Ob-La-Da», og en sløy reggaeversjon av Fleetwood Macs «Dreams»; hun skinner også lys over sitt eget låtmateriale, fra selvforklarende «Rocksteady» til det som må være den mest euforiske utlegningen av kjærlighetssorg så langt i år, «My Baby Left Me».

Det er nesten for godt til å være sant, men Rox kommer til Slottsfjell med to tomme hender og etterlater et fulltallig og samarbeidsvillig publikum både lykkelige og sultne på mer. Denne dama kommer til å bli ordentlig svær, sann mine ord.

Anmeldelse: Juliette Lewis, Slottsfjell: Stjerne uten låter (3)

Anmeldelse: Giggs, Slottsfjell: Bass i dass (1)

Anmeldelse: Bilal, Oslo Live: Stjerne i solnedgang (5)

Anmeldelse: Kent, Oslo Live: Sur nedbør over populære svensker (3)

Anmeldelse: Johnossi, Oslo Live: Sutring i sola (3)

Anmeldelse: Kelis, Slottsfjell: Sur milkshake (2)

Anmeldelse: Donkeyboy, Slottsfjell: En snau time i Drammen (2)

Les Scissor Sisters-slakt og finn alle de andre anmeldelsene fra Oslo Live og Slottsfjell torsdag her.

Tags: anmeldelse, Festival, konsert, marius asp, Musikk, rox, Slottsfjell2010, Slottsfjellfestivalen