Rockestjernen og skuespilleren Juliette Lewis er kjent for et liveshow som oser energi. Hun har frontet bandet Juliette & the Licks, men til Slottsfjell kommer hun alene etter at bandet kastet inn årene i 2008. På kveldens konsert stiller rockerebellen med flagrende, blått hår og er selvsagt ulastelig antrukket i uniformsjakke med nagler og glitter. Den kvinnelige bassisten er også et fryd for øyet, og utstråler coolness med sin korte paljettkjole og sorte skinnjakke.

Fra første minutt gjør Lewis sitt beste for å vekke publikum til liv. Hun roper, vrikker rundt og fryser stadig til i merkelige positurer og synger på sitt ville og ektefølte vis. Det rår liten tvil om at det står en ekte stjerne på scenen.

Men selv om hun har karisma og sjarme så det holder, er musikken hennes identitetsløs og ustrukturert. Jeg blir rett og slett skuffet over at ikke låtene er bedre, for verden kunne trengt en rockestjerne akkurat som Juliette Lewis; rå, teatralsk og full av energi. Flere kvinnelige artister, spesielt innenfor rockesegmentet, bør gjøre som Lewis: kle seg som en ekte stjerne og å gi alt på scenen, uansett.

For det skal Juliette Lewis ha – hun gir seg ikke så lett. Til og med en liten stagedive presterer hun å presse inn mot slutten av settet. Ekstrapoeng for utholdenhet og en ekte kjærlighet til publikum, samme hvor lite engasjert de måtte være. «Are you still with me?» roper Lewis ut i regnet. «Tja» er svaret hun får tilbake.

Allikevel skjer det noe halvveis i konserten. Både vokalist, band og publikum har en aldri så liten opptur, og på et tidspunkt er ikke bare artistens fakter som engasjerer, men også selve musikken. Låten som fungerer best er «Uh Huh». Den countryinspirerte poplåten skiller seg ut fra de andre låtene, og vekker oppmerksomheten til flere av tilhørerne som et øyeblikk tidligere så ut til å ha gitt opp. Men summingen blant tilhørerne tiltar etter litt. Det mumles flere varianter av budskapet «stikk og lag en film istedenfor, JulietAte».

Desverre må jeg til en viss grad si meg enig i det. Eventuelt kan hun prøve å lage noen bedre låter.

Anmeldelse: Rox, Slottsfjell: Roxrevyen (5)

Anmeldelse: Donkeyboy, Slottsfjell: En snau time i Drammen (2)

Anmeldelse: Giggs, Slottsfjell: Bass i dass (1)

Anmeldelse: Bilal, Oslo Live: Stjerne i solnedgang (5)

Anmeldelse: Kent, Oslo Live: Sur nedbør over populære svensker (3)

Anmeldelse: Johnossi, Oslo Live: Sutring i sola (3)

Les Scissor Sisters-slakt og finn alle de andre anmeldelsene fra Oslo Live og Slottsfjell torsdag her.

Ellen Ramstad

Tags: Ellen Ramstad, Juliette Lewis, Kongescenen, Slottsfjell 2010