Keane på topp
Nå er bare Beatles større på førsteplasser enn Keane i Storbritannia.
Keanes nye album Strangeland selger godt i hjemlandet til bandet.
Da britiske Keane slapp sitt siste album, Strangeland, mente vår anmelder at dette er «selve essensen av midt på treet – den musikalske ekvivalenten til et glass lunkent vann».
Mer om Keane:
Plata ligger for øyeblikket på en 8. plass på VG-lista, men kvartetten fra Sussex har ingen problemer med å selge musikken sin i hjemlandet. I Storbritannia har utgivelsen nemlig skutt rett til førsteplass på albumlista og er dermed bandets femte album som topper lista, av fem mulige, melder The Official Charts Company.
Bandets tre første album og EPen Night Train fra 2010, har alle gått rett til topps på listene. Nå selger den nye plata dobbelt så mange kopier som nummer to på lista – Emeli Sandes Our Version Of Events.
Keane er dermed historiske i den forstand at det kun er Beatles som har klart å få flere album til å debutere øverst på lista. The Beatles har rekorden med hele sju etterfølgende utgivelser som gikk rett til topps, fra Please Please Me i 1963 til Revolver i 1966.
Tags: Keane, Strangeland
Trist.
Enig.. har heller aldri vært noen fan av Beatles..
Enig.. har heller aldri vært noen fan av Beatles..
Synd for deg.
?
Ja, hvordan skal man forklare en solnedgang til en som er blind f.eks.? Enten har du ikke hørt alt, eller så kan du umulig ha hørt riktig.
Men i alle dager da… Beatles har et par helt greie låter, for all del. Men noen fan har jeg aldri klart å bli. Jeg sa jo bare at jeg heller ikke er noen FAN av Beatles, som i at jeg ikke er fan av Keane. Jeg sa jo ikke at jeg synes de er dårlige, bare at jeg ikke er noen fan.
Hvorvidt de ER verdens beste band eller ei, det er for meg helt irrelevant all den tid jeg ikke foretrekker å høre på dem og det dermed ville være galskap å sitte og pine meg gjennom det.
Jøssameg så sensitive folk er..
Jeg har ikke sagt at de er verdens beste band, og det driter jeg forresten i. Musikk er ikke idrett. Musikk kan kun måles med følelser. Det er selve antitesen til sport.
Det er vel du som er sensitiv, som tar meg så alvorlig.
Denne er helt grei:
http://youtu.be/spjcPS4ekOA
Denne er ok (spesielt trommene, men også låta generelt):
http://youtu.be/0Oes9_poAIg
Denne er sånn halvveis fin hvertfall (også trommene her, samme greia):
http://youtu.be/S7uBrx5aJ20
Denne er litt heavy kanskje (liker måten de bøyer de mørke strengene):
http://youtu.be/ueBUFUWSXHs
Men Beatles er ikke favorittbandet mitt for å si det sånn. De er litt oppskrytt. Men de er også litt nedskrytt av enkelte. Det var et veldig bra band. Men kanskje ikke helt i klasse med Black Sabbath, Led Zeppelin eller The Doors f.eks. Eller første Dr. John-plata, «Gris-gris» (1968), og de tre første Funkadelic-albumene (1970-71), da snakker vi virkelig om den aller beste musikken. Av og til er musikk også best på LSD. Iblant må man høre musikken i rett set/setting, før man kan ta den innover seg og forstå den (på sitt eget vis såklart). Mitt største problem med dagens musikk er at den har blitt så uendelig sytete.
Jeg kan høre på hva som helst så lenge det ikke er noen som synger Jeg har det så vondt. Look at my pain! På MTV. Falske posør-metalband med gothklær. Også en hel bråte, nærmere 85-95 % minst, av alle moderne rocke- og metalband, de har den sytete tilnærmingen. Det hører hvertfall ikke hjemme i metal, derfor kan man erklære at det er ikke metal, og all metal friskmeldes derved fordi all dårlig metal ikke skal regnes som metal lenger. Sieg halleluja, hail Satan.
Hehe!
Skulle gått an å trykket liker haugevis av ganger, men jeg bidrar med den ene jeg kan trykke. Enig i at dagens musikk er sytete. Enig i det meste du sier i grunn. Skal se på linkene du la der, gidder bare ikke akkurat nå.
Jeg syns det nye albumet er knalltøft! Det har fortsatt den gode, gamle lyden av Keane, samtidig som de har blandet inn noe nytt og moderne som gjør at det svinger godt til alle andre dagens låter som du fortsatt kan kalle «musikk»…
Ikke overraskende! Strangeland er et dritbra album og ligner vel litt på en slags mer catchy, eksperimental versjon av Hopes and Fears. Synes disse gutta veit hva de driver med, jeg.