Grans 2010-granskning
Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Programleder Ruben Gran.
Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2010.
Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert daglig fram til et stykke ut i romjula. I dag: Programleder Ruben Gran, som du kan og bør høre på P3 mandag til torsdag kl. 20-21.
Årets beste plater:
1. Bring Me The Horizon – There Is a Hell, Believe Me I’ve Seen It, There Is a Hell, Let’s Keep It a Secret
BMTHs Oliver Sykes var det råeste vesenet fra metallens verdenen allerede med forrigeplata, Suicide Season i 2008. På Sheffield-bandets epos av i år, er både han og resten av bandet enda vassere. På alle måter. Tekster fra unggutters perspektiv som ville være i stand til å si din gamle onkel noe dersom han hadde hørt dette, er nå én ting. En annen? Fraværet av respekt for musikalske sjanger- eller spilleregler, utført med sylskarp presisjon og rørende desperasjon som både imponerer og beveger.
Hør platen i Spotify eller Wimp
Field Music – Field Music (Measure)
Årets mest smakfulle brett med britisk popmusikk ble servert av de to brødrene Brewis (i god konkuranse med Paul Weller). Lekenheten er fattet, men enormt rik på detaljer og fasetter i både arrangement, utførelse og melodier. Det bruser i referansene, akkurat som blodet i ørene på de som hører dette inspirerte overflødighetshornet av ei plate.
Hør platen i Spotify eller Wimp
Se Field Music live hos Lydverket
Daughters – Daughters
Når vi ikke har The Jesus Lizard blant oss, blir dét litt enklere å takle når Providence-bandet Daughters gir ut plater som dette. De mener visst selv at dette eminente kaoset av rytme, riff og rabalder aldri skulle vært utgitt. De tar feil.
No Age – Everything In Between
Årets mest rufsete samling popmusikk ble servert av to amerikanere på tromme og gitar. Lekenheten er tøylesløs, og de har sluppet til flere elementer og sider enn på forrige Nouns. Det bruser i blodet deres, akkurat som i referansene til band som har drevet med lo-fi, punk og fuzzpop før dem, på denne korte, men mangfoldige drømmen av ei plate.
Hør platen i Wimp (ikke tilgjengelig i Spotify)
Dungen – Skit i allt
Gustav Ejstes driter i alt, og lager årets beste album med musikk fra 70-tallet som bare kunne vært laget i 2010. På Sufjan Stevens og Kanye West sine sterke album av året er overdådighetene en stor del av poenget. I Dungens tilfelle høres de knapt, og man får rom til å puste litt også. Med magen.
Hør platen i Spotify eller Wimp
Årets beste låter:
The Depreciation Guild – ”Dream About Me”
Kraftfull og sørgmodig synthpop, som stadig tar meg hinsides denne verden.
Haust – ”Skate Rock”
Den råeste låta hvor “grip tape” blir nevnt siden…? Uansett krakilsk catchy.
Ariel Pink’s Haunted Graffiti – “Round and Round”
Årets mest irriterende fyr ga ut en av årets beste plater med Before Today. Med denne låta sørget han i tillegg for 2010-refrenget som garantert vil (for)følge meg for alltid.
Bring Me The Horizon – “It Never Ends”
Gjennomtatoverte, engelske trettenåringer sier mer relevant om kjærligheten i én låt enn Robyn gjorde på tre album. Nesten. De kan i hvert fall lage like dansevennlig musikk med like triste tekster.
Sade – ”Soldier of Love”
Ser ikke bort fra at effekten av å ha Sade tilbake etter 10 år har hatt en viss påvirkning på opplevelsen av denne låta. Det spiller ingen rolle. Jeg marsjerer lett i takt sammen med denne soldaten.
Sade – Soldier Of Love (Official Video)
Årets konsert:
Gallows på Garage
Ikke til forkleinelse for den fortreffelige Hove-konserten, men Frank Carter og følget spengte intensitetsbarometeret ytterligere i Garage-kjelleren i Oslo. Totalopplevelsen ble ikke dårligere av at årets norske nykommer, Social Suicide, varmet opp.
Årets skuffelse:
Garage Oslo stenger
Riktignok stod Ariel Pink for en av årets største konsertskuffelser der, men at Garage stenger i det øyeblikket de endelig får skikkelig fart på sakene er begredelig. No Age, Silver, Kvelertak, Swervedriver, Serena, Gallows, I Was A King, Social Suicide – blant annet – i løpet av en høst er en god høst. Sukk. Takk, Garage.
Årets overraskelse:
Frida Ånnevik – Synlige hjerteslag
Når hjerteslag formulerte i bildesterke, elegante tekster som dette, formidlet med en stemme som er både beroligende og konfrontativ, blir ikke låtene like viktige. Idet de også fortryller, ble dette hva jeg minst regnet med å falle for i 2010, rett over Autopsys glimrende EP-comeback The Tomb Within.
Årets mest oversette:
Kloster – The Waves and Winds Still Know His Voice
En times pastoral folk inspirert av tekstene til den første identifiserte engelske, kvinnelige forfatteren Julian of Norwich fra 1300-tallet. Fremført av danske Mikael R. Andreasen med fint følge. Godt for ørene og sjelen til både de med og uten Jesus i hjertet.
Kremen av 2010: Lyden av min Lydverket-liste og relatert musikk i Spotify
Tags: 2010, ariel pink's haunted grafitti, årsliste, beste, bring me the horizon, Daughters, Dungen, field music, frida ånnevik, Gallows, Garage, haust, kloster, låter, Lydverket, no age, plater, ruben gran, sade, spotify, the depreciation guild
[...] Lydverket-folk (som Ruben Gran og Ellen Ramstad), Dagbladet (beste plate og beste låt) og Dagsavisen er blant dei som har kåra [...]
[...] Hele Ruben Grans oppsummering av 2010 kan du lese her. [...]
[...] til Stian Blipp kommer til å være på scenen MÅ bli en fest, og jaggu spiller ikke Lydverkets Ruben Gran og Asbjørn Slettemark, samt P3s stjerne-DJ Christine Dancke opp til dans etterpå. Ekslusiv [...]