Modig gjort av kulturministeren

Kulturminister Anniken Huitfeldt har med sin digitalradiomelding sørget for at radioen ikke blir stående igjen som det eneste analoge mediet, mens resten av verden digitaliseres. Det vil i et langt perspektiv blir stående igjen som en modig beslutning av stor betydning for utvikling av norsk språk og kultur. Ved å slippe løs radiobransjen fra dagens FM-tvangstrøye, uten plass til mer innhold eller kanaler, vil mediet revitaliseres. Det har vi opplevd hver gang det er blir tatt mediepolitiske grep og gjennomført strukturelle endringer innenfor radio. Innføringen av privatdrevet lokalradio og riksdekkende reklameradio, er gode eksempler på dette.

Men nå er det ikke mulig å få mer ut av FM. Fremtidens analoge radiopolitikk ville handlet om hvem som skulle få lov til å sende i et nett uten plass til flere aktører, mens bransjen brukte kreftene på å posisjonere seg for å oppnå nye konsesjoner. Nå slipper kulturministeren å grue seg til neste utlysningsrunde, med fare for å gjenta kaoset fra sist hvor P4 i første omgang ikke fikk fornyet sin konsesjon. Digital distribusjon åpner for langt flere kanaler og nye muligheter for bransjen.

Men hvorfor må FM dø for at digitalradioen skal leve og kunne utvikles videre? Det skyldes først og fremst at Norge er et lite land og at det ikke er reklame- eller lisenskroner nok til å betale for to fullverdige radionett. I tillegg er det fortsatt penger å hente på FM, både blant radioforhandlere og kommersielle radioaktører. Uten en tydelig dato for avvikling av FM, ville det vært lønnsomt for mange å satse på FM så lenge som mulig, og dermed redusere investeringene i digitalt innhold og digital infrastruktur. Da ville overgangen ha dratt enda mer ut i tid.

Det tok over 50 år fra FM ble lansert til at teknologien hadde tatt helt over for AM i Norge. I USA var AM størst helt til 1979. Dette til tross for at FM ga flere kanaler, stereo, hadde bedre mottak osv. En kan spørre om vi var tjent med en så lang overgang fra AM til FM? Men vi er definitivt ikke tjent med at en så lang overgangsperiode skal gjentas, rett og slett fordi verden rundt oss forandres mye hurtigere enn før og det meste allerede er digitalisert. Radiodigitaliseringen trenger en plan, og den har vi nå fått fra myndighetene.

Digitaliseringen av radio har kommet langt i mange land. Sist ut er Tyskland som vil være et stort løft i det europeiske markedet. Men Norge er det første landet som digitaliserer radioen gjennom en politisk beslutning. Det gjør vi første og fremst fordi kommersiell radio og NRK har klart å samarbeide om dette prosjektet. Dagens FM-regime beskytter mange aktører fra konkurranse fordi det ikke er plass til nye kanaler. Digitalradio betyr slutten for denne typen konkurransebeskyttelse og tvinger radiokanalene til å konkurrere på innhold og ikke på distribusjon. Store deler av kommersiell radiobransje i Norge skal ha honnør for å klare å tenke litt mer langsiktig og starte investeringen i digitalt innhold og infrastruktur fremfor å tviholde på FM.

Nå har radiobransjen i Norge fått den planen for en overgang mange av oss har etterlyst. Neste skritt blir å gi planen et liv ved å starte planleggingen av videre utbygging og mer innhold. Radioforhandlere må snarest mulig vri salget av rene FM-radioer over til kombiradioer med mulighet for digitalt mottak. Bilbransjen må ta en pust i bakken og planlegge for en fremtid der bilene de selger i dag kommer til å rulle rundt på norske veier etter at FM er historie. De bilene som ikke allerede har digitalradio som standard, må få det. Samtidig må det gjøres enkelt å ettermontere digitaladaptere i biler. Mange FM radioer kan også leve videre via et digitaladapter. Men for å sikre en miljøvennlig overgang, må El:retur sørge for mottak av de radioene som blir stående ubrukt etter overgangen.

Så kan det være greit å minne om at radiobransjen lever av lyttere. Vi gjør ikke dette for å få færre lyttere, men for å sikre at radioen får sin naturlige plass i den digitale verden.