Hva sa NRKs ledelse om DAB for 10 år siden?

I påsken sendte tidligere radiodirektør i NRK, Tor Fuglevik, et gammelt foredrag til meg. Det var et internasjonalt foredrag fra 1997 om digitalisering av radioen og hvordan de ulike kringkastingsselskapene i Europa tilnærmet seg dette. Fugleviks hovedpoeng den gang var at DAB i for stor grad var drevet frem av teknokrater og ikke av redaktører. DAB handlet om innhold og ikke teknologi, mente Fuglevik den gang. Foredraget er like aktuelt i dag og jeg har med hans tillatelse valgt å legge ut hele teksten i norsk oversettelse.

Av Tor Fuglevik (1997)

Jeg gikk for noen dager siden inn på Internett med «Digital Audio Broadcasting» som søkeord. Jeg fikk opp mer enn 15000 hjemmesider og enkeltartikler om DAB. Av disse gikk jeg inn på 50 helt tilfeldige artikler for å se hvilke DAB-problemstillinger som var tema. Absolutt alle handlet om DAB som ren teknologi – mottakerteknologi og sendeteknologi. Det eneste som dreier seg om programinnhold er knyttet til datatjenestene i DAB. Veldig få synes å være opptatt av hvordan de nye kanalmulighetene skal utnyttes til et større, bredere og mer differensiert lyd-tilbud til det tradisjonelt lyttende publikum. Selv om lydforbedringen er noe av det flotteste ved DAB, er det få som tenker strategisk på hva lydkvaliteten skal brukes til, bortsett fra å sende våre eksisterende kanaler. Det er mitt inntrykk at det også er de rene teknologiske aspektene som dominerer DAB-strategiene til de største kringkastingsselskapene over hele verden. Hva er årsaken til dette?

Jeg tror at grunnen er at kringkastingsselskapene med sine stadig lavere budsjetter ikke orker tanken på etablering av nye, dyre programkanaler. Selv den enkleste, billigste og minst ambisiøse kanal koster minst 5 millioner engelske pund i årlig drift – og hvor er disse pengene i våre budsjetter? En annen årsak er at det er DAB-strategiene er teknokratenes – ikke redaktørenes – verk. Og teknokrater og teknologer er ikke interessert i utelukkende 100 år gammel lyd – de er interessert i kvalitativt nye tilbud fra nytt leketøy. Teknologene krever paradigmeskifter og kvantesprang, ikke gammal graut. Vi må som sjef-redaktører ta mot til oss og tro på at den gammeldagse radioen som vi skal fornye – ikke lage et nytt medium – for det er ikke vår jobb.

For det som bestemmer radiomediets framtid er nå uansett nettopp radioselskapenes evne til å skape nye, attraktive lydtilbud. Radio er lyd, og blir i sin sjel aldri noe annet enn lyd. Her finner vi det svake punktet i flere av de store radioselskapenes DAB-strategier. Mange synes fortsatt å tro at bare bedre mottakerlyd, større brukervennlighet og nye radiobaserte datatjenester (data-kringkasting) er tilstrekkelig for å selge inn DAB-teknologien på det europeiske radiomarkedet. Det er etter min vurdering en svært risikofylt antakelse.

For å sikre et gjennombrudd for DAB som framtidig radioplattform er det etter min oppfatning helt nødvendig å tilby nye, attraktive tilbud med lyd-kringkasting – i form av flere spesialkanaler som de første årene fortrinnsvis må rettes mot de yngre radiolytterne og andre vanskelig tilgjengelige målgrupper. Og det må vi klare uten økte budsjetter – kanskje med lavere budsjetter.

Dette er bakgrunnen for at Norsk rikskringkasting er på markedet med to nye DAB-kanaler som i påvente av mottakere både sendes på FM og DAB. Dette er to rene overskuddskanaler – eller synergikanaler – som tilsammen koster så lite som 1 million engelske pund i årlig drift. Våre tre basiskanaler koster til sammenlikning 80 millioner pund i drift. NRK Non Stop Classical sender – med fem ansatte – klassisk musikk hele døgnet, og ble etablert som en heldigital kanal – både i produksjon og distribusjon – sommeren 1995. NRK Non Stop News sender – med 18 ansatte – nyheter hele døgnet og kom på lufta 14. april i år. Alle 24 timers nyhetskanaler i Europa jeg kjenner har over 100 ansatte – noen har flere hundre.

Jeg tror at nøkkelen til nytt, attraktivt programtilbud i DAB ligger i kreativ multi-bruk og gjenbruk av den store døgnproduksjonen som er i våre radio-organisasjoner. Mesteparten av denne programproduksjonen går hvert døgn tapt for de aller fleste potensielle lytterne, slik lyttemønsteret er i ethvert målgruppedefinert flerkanalsystem – uten repriser på tvers av kanalene og med få repriser i det hele tatt.

Det banale faktum – som alle dere så smertelig kjenner – nemlig at publikum bare får med seg et minimum av vår samlede døgnproduksjon – er bakgrunnen for det produksjonskonseptet som NRK har kalt Digital Synergi Radio – DSR. Digital Synergi Radio er radioprogramtilbud skapt gjennom digital ny-utnyttelse av eksisterende basisproduksjon og arkivmateriale – rettet mot nye målgrupper. Programråstoffet hentes inn gjennom høyhastighetsnett med stor kapasitet, bearbeides på nytt redaksjonelt med datastøttet produksjonsteknologi – og kringkastes i form av permanente eller ad hoc-pregede tilleggskanaler i DAB. NRK Alltid Nyheter er såvidt jeg vet det eneste konkret eksemplet i Europa på praktisk anvendelse av konseptet Digital Synergi Radio.

Å lage en 24 timers nyhetskanal med minimale ressurser er det første det er naturlig å gjøre med Digital Synergi Radio. Å lage nye, supplerende kanalprofiler med en annen type redigering og sammenstilling av materialet for å nå nye målgrupper er det neste. Det fins som kjent 1000 måter å profilere et flerkanalsystem – og vi anvender ofte bare 3 – 6 muligheter i våre organisasjoner. Digital Synergi Radio kan også brukes til å lage billige underholdningskanaler – f.eks. rettet mot eldre og i stor grad basert på arkivmateriale og musikk- og dramakanaler (Forutsetningen er selvsagt at vi får avtaler med opphavsrettshaverne på musikk og dramatikk som tar hensyn til at det er konsumet – ikke volumet på det utsendte programtilbudet – som bestemmer avgiftene).

Hvis Digital Synergi Radio skal gi fullt utbytte, må tilsammen minst seks forutsetninger være til stede og virke sammen. Dette er radioteknologiske og organisatoriske forutsetninger som hver for seg er velkjente overalt i det profesjonelle radiomiljøet, og noen av dem er i daglig bruk over hele verden. Det er det samlede, systematiske samvirket av de seks forutsetningene som utgjør Digital Synergi Radio:

1) Den daglige radioproduksjonen må være heldigitalisert i praktisk talt alle ledd – ikke bare innenfor nyhets- og faktaområdet – i en helhetstenkende organisasjon. Altså: Computer Assisted Radio – CAR – er første grunnforutsetning.

2) Radioarkivene – både nær- og fjernlagrene – må være digitaliserte. NRK har derfor innledet et samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å få digitalisert lagringen av 70 års radioproduksjon på en måte som både NRK Radio og samfunnet for øvrig er best tjent med. Dette er som dere vet et meget kostnadskrevende og omstendelig arbeid. Radioarkivene blir et helt avgjørende kjerneområde for utvikling av framtidas radio, og er undervurdert i vårt strategiske arbeid.

3) Den totale radioproduksjon og innholdet i radiolagrene må kunne følges nøye på en oversiktlig måte i en brukervennlig «monitor». Slike digitale rapporteringssystemer er på vei inn i de fleste store radiofoniene.

4)Transportveiene internt i radioselskapene – kontribusjonen – må bestå av et sammenhengende høyhastighetsnett med stor kapasitet i lydfiloverføringen, også i rushtidene.

5) DAB må være utbredt i så stor grad i de tettest befolkede områdene at de aktuelle målgruppene kan nås. Det gjelder både i mottakerutbredelse og i senderutbygging.

6) Radio-selskapene må innrette sin organisasjon mot bedre samlet utnyttelse av sine krefter sentralt og lokalt, og mot bedre utnyttelse av den energien som fortsatt ligger innestengt i gamle holdninger og løsninger. Videre er det nødvendig å tilpasse fagkompetansen hos våre medarbeidere til framtidas produksjonsmåte og også gi de ansatte den holdningskompetansen som den digitale radiohverdagen krever.

Jeg tror at disse seks forutsetningene i godt samvirke vil støpe en trygg plattform for den videre utviklingen av framtidas radio. Å få dette til er kanskje den største utfordringen for oss som radiosjefer.

Utviklingen av datatjenestene i DAB, organiseringen multiplekserne og størrelsen på mottakerdisplayene og andre beslektede DAB-utfordringer synes å være vel ivaretatt – la oss ikke fordype oss i disse.

————————

Mange internetttilhengere og teknokrater har dømt Radioen til en framtidig tilværelse inne i et lite, glemt hjørne av et stort, stasjonært multimedie-alter hjemme i stua. Urealistisk teknologi-teori, spør du meg! Data-gigantene kommer kanskje til å sluke TV-mediet. For om 10 digitale år (ca. fem menneskeår) er det TV-tunere i samtlige PC?er som selges i Europa. Men Radioen kan de ikke ta – den er så liten, myk og spenstig at den kommer unna – gjemt i dashbordene, lommene og håndveskene våre – og vil fortsatt leve sitt selvstendige liv. Overalt der folk beveger seg med oppmerksomhet til overs for lyd – men ikke for bilde.

Radioen kommer til å bli den sigarettpakke-lille, internett-tilkoplede PC?en med desidert enklest og raskest innloggingsprosedyre – ca 1/100 sekund med en finger på en tast. Med fortsatt størst raskhet i tilgang til alt innhold – f.eks. direkte nyhetsformidling. Med stadig uslåelig bevegelighet i mottakersituasjonen. Med produksjonskostnader som er en brøkdel av andre medier – og likevel med stor oppslutning og gjennomslagskraft.

Nett-teknologien vil likevel bidra positivt til radio- (og TV-)mediets økte bredde og rekkevidde gjennom sin interaktivitet. Og Internett vil gi fødselshjelp til nye nisjemedier som vi i dag såvidt kan skimte, og som vil gjøre livet mer lettlevd for mange av oss.