Åpningstale av Quincy Jones

Årets åpningstale ble holdt av Quincy Jones. Han er en levende legende i musikkbransjen, med godt over 50 års fartstid. Han startet med jazz, produserte Thriller og Off The Wall med Michal Jackson, arrangerte innsettelsesseremonien for Bill Clinton i 1993, og har hodet fullt av planer som skal fylle de neste 20 årene. 14. mars fyllte han 76 år, og han har ingen planer om å gi seg.Oppveksten var temmelig spesiell i Chicago på 30-tallet, og han var fast bestemt på å bli gangster når han ble stor. Gangstere var de eneste rollemodellene han og vennene hadde, men da han var 11 år og helt tilfeldig kom over et piano, var han solgt. Siden har han ikke sett seg tilbake, og når han sier at han har vært så heldig å jobbe med 95% av gigantene i musikkbransjen, er det ikke engang skryt. Han startet med Lionel Hampton, har jobbet med Dizzie Gillespie, Miles Davis, Herbie Hancock, nevnte Michael Jackson, Frank Sinatra, Count Basie, Duke Ellington, og Ray Charles som han var venner med fra han var 14 år. I tillegg har han produsert film (The Colour Purple, med Steven Spielberg som regissør), han har komponert for film, han produserte og ledet innspillingen av We Are The World, kort sagt – lista er imponerende. I tillegg har han altså også produsert tidenes mestselgende LP, Thriller, som har solgt et sted mellom 50 og 100 millioner eksemplarer.Åpningstalen på SXSW varte i to og en halv time, og vi fikk mange innblikk i en utrolig karriere. Quincy Jones er også en humorist, og han kom med flere morsomheter. Han må vel også være det beste beviset på at pensjonsalder under 80 er for lavt: «When you get over the hill, is when the speed picks up» og «I have been celebrating my birthday now for weeks, but I have no plans to give in. Han er levende opptatt av å bevare musikkindustrien, i vid betydning, og er en sterk motstander av ulovlig fildeling. Dessuten har han et sosialt engasjement som har medført mange store prosjekter i tida fremover.I tillegg til det sosiale engasjementet, og musikkaktiviteten, har han vært med på å sprenge mange rasegrenser. Han var den første afro-amerikaneren som ble nominert til en Beste originale sang-pris under Oscarutdelingen i 1968, og samme år ble han også nominert i kategorien for beste filmmusikk. I 1971 ble han den første afro-amerikaner som ledet orkesteret uner Oscarutdelingen, og i 1986 var han den første – og så langt eneste – afro-amerikanske produsenten til å bli nomenert til en Oscar. Til sammen har han blitt nominert sju ganger, og i tillegg har han et utall av Grammy– og andre priser.Åpningstalen var spekket med korte filmklipp frautvalgte høydepunkt i karieren, blant annet da Ray Charles sang My Buddy Quincy, en nydelig ballade, under Montreux Jazz Festval fra 1991. Til slutt i åpningstalen  presenterte han en liten overraskelse. Vinneren av fjorårets America’s Got Talent, 14 år gamle Bianca Ryan og den nylig avhoppede Cubaneren Alfredo Rodriguez, som er hans nyeste artist. Vi fikk et fyrverkeri av en sang, og 22 år gamle Rodriguez viste at han er en av de mest talentfulle og allsidige unge pianistene i vår tid.