Sent lørdag kveld gikk jeg feil da jeg skulle på do. Jimmy Webb viste meg hvor det var.
Det er fælt å være tissetrengt i en fullstappet klubb mens du står helt fremme ved scenen og ikke vil gå glipp av et eneste sekund. Slik var det for meg lørdag kveld, da Jimmy Webb & The Webb Brothers spilte i klubben Prague. Men jeg holdt ut, og så snart Jimmy og gjengen var ferdig styrtet jeg mot herrenes avtrede. Eller der jeg trodde det var – inn i kroken og bak et forheng. Der var det ikke.
I stedet sto det en vennlig mann bak forhenget og smilte. Det var noe kjent med ham. Jeg unnskyldte meg og sa jeg skulle på do. «It’s not here,» sa han – og da først så jeg hvem det var som høflig fortalte meg hvor jeg kunne tisse: selveste Jimmy Webb! Mannen bak noen av de fineste sangene som er skrevet!
Jeg gikk omtrent ned i knestående og visste ikke hva jeg skulle si for å komme ut av det som jeg følte var en pinlig situasjon. Komponist Webb var imidlertid av en annen oppfatning: Han lurte på hvem jeg var, hvor jeg kom fra og hva jeg drev med. Samtalen varte et par minutter, men så var blærepresset så stort at jeg var nødt til å unnskylde meg: «I have to go,» sa jeg, og Jimmy forsto. «When you have to go, you have to go.»