EU-debatten er lagt død i Norge. Et overveldende flertall av det norske folk vil ikke inn. Er norsk fotball også i ferd med å si nei til Europa?
Torsdag forsvant de siste norske lagene ut av Europa-cupene for denne gangen. Vårt tidligere fyrtårn i mesterligaen, Rosenborg, røk ut for Larnaca fra Kypros. Mens Kjetil Rekdals menn i Aalesund ble rundspilt etter alle kunstens regler av AZ Alkmaar fra Nederland.
Det mest alvorlige i år er kanskje at trenere og klubbledere sa at de skulle ta Europa-cupene på alvor. Det er en dårlig skjult hemmelighet at det ikke alltid har vært tilfellet. Serien har vært viktigere.
Men så gikk det altså på trynet allikevel.
Dermed er det full fyr i debatten om nivået på toppen av norsk fotball. Det er jo egentlig ikke mye å diskutere. Alle ser at norske lag akkurat nå er langt unna hva som skal til for å hevde seg i europatoppen. Ja, sågar i det europeiske mellomsjiktet.
Spørsmålet er vel heller om vi bør være overrasket.
Dette har skjedd før. Arne Scheie og undertegnede drodlet oss fram til de verste eksemplene det siste tiåret. Brann røk for Suduva fra Litauen i 2002, Lyn måtte gi tapt for Flora Tallin i 2006, og ikke minst da Lillestrøm ble ydmyket av UN Käerjeng 97 fra Luxembourg i 2007. Lista er lenger, dessverre.
Forslagene om hva som skal gjøres hagler. Toppfotballsjef Nils Johan Semb vil ha færre lag i eliteserien. Dette for å spisse kvaliteten på de lagene som er der. Det forutsetter samarbeidsvilje fra klubbene. Alle klubbledere som heller vil spille i 1.divisjon enn i eliteserien for å heve kvaliteten på norsk fotball kan rekke opp hånda. Her må det i hvert fall mer enn mildt press til.
Andre mener at de norske lagene som ligger best an etter vårsesongen skal spille i Europa. Da er vi sikret at de norske lagene som er i form spiller i Europa. I år ville det bety at Molde fikk spille mesterligakvalifisering. Et lag som har tapt to ganger for nettopp Rosenborg i serien, så det er ikke så sikkert det ville hjulpet.
NFF vil at Norge skal være blant de 12 beste fotballnasjonene i Europa. Dit opp er det langt! Alle er glade i ”hårete” mål, men kanskje det av og til er bedre å være realistiske? Ta et steg av gangen? Skal vi opp blant de 12 må vi konkurrere med land som Nederland, Tyrkia og Russland. Akkurat nå er vi ett stykke unna (26. plass), for å si det forsiktig.
Nå må vi stikke fingeren i jorda, og innse at vi ikke er bedre. Vi må slutte å si at Hannover er en bakgårdsklubb, og at RBK er favoritter så lenge de slipper lag fra de store fotballnasjonene. Litt mer ydmykhet er passe nå.
Så får vi krysse alt vi har for at Drillo og landslaget lykkes i EM-kvalifiseringen. Ellers blir det mørkt. Bekmørkt.