Da Molde Fotballklubb hentet hjem Ole Gunnar Solskjær for 18 måneder siden, var det på sett og vis Røkke og Gjelstens månelanding. De gjennomførte noe få hadde trodd var mulig. Samtidig la de grunnlag for håp og tro om en lys fremtid – en lys fotballfremtid i Rosenes by.
17. mai landet et privatfly på Kvernberget i Kristiansund og innledet et drama som truet hele prosjektet til Røkke og Gjelsten. En liten uke etter var krisen over. Det hele varte omtrent like lenge som Apollo 11-ferden i 1969. Og med omtrent tilsvarende oppmerksomhet fra media her hjemme.
Det innledes stadig til debatt omkring spørsmålet: Er fotball viktig? Den diskusjonen kan vi legge på is inntil videre!
Så hva har vi lært av denne saken? Ganske mye, spør du meg!
1. Ole Gunnar Solskjær var så sterkt ønsket i Molde at han forhandlet frem en kontrakt INGEN har sett, eller får se, maken til i norsk fotball. Det må i så fall være den neste Solskjær signerer for Molde.
2. Selv beinharde finansfolk som Røkke og Gjelsten kan la seg blinde av kjærlighet til en klubb. Det er derfor Gjelsten nekter å kalle seg ”fotballinvestor”. Han investerer ikke penger i fotball – han gir bort penger til folk han heier på.
3. Ole Gunnar Solskjær har gitt et rungende signal om at han anser seg som ferdig med grunnutdanningen som manager. Han er klar for Premier League. Nå handler det kun om timing og riktig klubb.
4. All makt ligger til syvende og sist hos de med penger – også i norsk fotball. I Molde har de levd med det i 20 år. Alternativet ville vært en medlemsstyrt og kanskje harmonisk breddeklubb med et A-lag på nivå to eller tre i Norge.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er om alle parter er kommet styrket ut av denne konflikten – for vi må ikke glemme at det har vært en dyp og opprivende konflikt. Det har handlet om sviktende tillit og brutte løfter. Det har handlet om håp og forventninger – og enkeltpersoners ambisjoner satt opp mot fellesskapet. Og det har handlet om kommunikasjon – eller mangel på akkurat det.
I tillegg har begrepet familie fått sin plass også i fotballterminologien. For det var Solskjærs hensyn til egen familie som tilslutt veide tyngst i denne saken. At familien Gjelsten og familien Røkke også endret banen i et godt gammeldags familieråd med god mat og drikke, gjorde det lett for mange å assosiere det hele med scener for Gudfaren med Røkke som familiens overhode. I filmatiseringen av dette fotballdramaet vil Røkke selvfølgelig si: I made him an offer he couldn`t refuse!
I Molde så de for seg at byen kunne ende som en slagmark med kun tapere. Nå konkluderer de fleste med at samtlige er vinnere. Men er det så enkelt?
Pressekonferansen i Molde ble av mange betegnet som pinlig og klam. Og Kjell Inge Røkke slipper aldri unna kritikerne nærmest uansett. Det lever han nok godt med. Men Røkke benyttet anledningen til å gi offentlig støtte til EN mann – klubbdirektør Tarje Nordstrand Jacobsen. Det var han som fikk oppdraget med å offentliggjøre Solskjær sine svar på Røkkes tre famøse spørsmål. Det var han som måtte ta kritikken for å ha gått ut med det mange betegnet som ”en fortrolig samtale” og det var han som ble beskyldt for tillitsbrudd med strafferamme på øyeblikkelig oppsigelse.
– Skal dere legge skylden på noen, så legg den på meg, sa Røkke og innrømmet på den måten at Nordstrand Jacobsen handlet på ordre fra ham.
Jeg skjønner ikke helt at deler av pressen omtaler Nordstrand Jacobsens offentliggjøring som lekkasje. Det ble vel gjort med vidåpne øyne og begrunnet med at dette angår saken og folk forståelse av den.
Så får vi heller diskutere om klubbdirektøren burde nektet ordre og heller mistet jobben sin på den måten. Svarene til Solskjær ville kommet ut uansett.
Gode råd er dyre, heter det i et uttrykk, men dårlige råd kan koste deg enda mer. Ole Gunnar Solskjær har tjent store penger som fotballspiller og har lommebok til å søke råd fra de beste. Det virker ikke som han har benyttet de beste i denne saken. Om det var hensynet til familien som veide tyngst, hvorfor satte han seg da i privatflyet til Aston Villa 18. mai? Hvem overbeviste ham om at det var riktig? Og hvorfor var det i så fall riktig? Og for hvem?
Svarene på disse spørsmålene tror jeg sitter langt inne. Jeg tror Solskjær var ekstremt nysgjerrig på hva en klubb som Aston Villa hadde i tankene når det gjaldt hans kandidatur og rammer og vilkår rundt en avtale. Jeg tror også det var andre som var minst like motivert for at Solskjær skulle få vite det og smake på et eventuelt tilbud. Så langt kom de aldri i denne omgangen. Så får vi i ettertid kanskje svaret på hvilket råd som ble gitt og hva som kostet mest for hvem!
