Då Norge var best i verda: Gro Espeseth løfter pokalen etter sigeren i VM-finalen mot Tyskland i 1995
Kan Norge nokon gong på nytt kjempe om medaljar i fotball for kvinner? Eller har så mange av dei store fotballnasjonane begynt å ta kvinnefotballen så alvorleg at Norge vil få same status som i fotball for menn – det vil seie å vere glad dersom vi i det heile tatt får vere med i meisterskap?
Iallfall er vi sett på sidelinja i årets VM, så desidert som aldri før. For når dei beste laga gjer opp om medaljane i helga, har våre jenter reist heim for lenge sidan.
Då er det nesten litt vemodig å sjå tilbake på tida då vi var best. Då Trude Stendals to mål gav Norge den første offisielle EM-tittelen i 1987. Då Gro Espeseth kunne heve VM-pokalen i høljregnet på Råsunda i 1995. Og då Norges fotballjenter avslutta forrige årtusen med OL-gullet i Sydney.
Det var tider, det.
Norsk kvinnefotball hadde berre gått oppover sidan den aller første landskampen i 1978, og nådde toppen i VM-finalen ein junidag i Stockholm 17 år seinere.
Då hadde også fotball for kvinner fått skikkeleg status, og det var god ramme rundt meisterskapet. FIFA-president Joao Havelange var til stades, og jentene hadde også den første OL-turneringa i historie å sjå fram til året etterpå.
Det regna kraftig i den svenske hovudstaden då finalen gjekk søndag 18. juni. Tyskland var finalemotstandar, og hadde imponert med 7-0 over Kina i semifinalen.
Men dei norske jentene var på verdstoppen under dette VM, så også denne junidagen. Truleg har norsk kvinnefotball aldri vore betre. Finalemotstandar Tyskland vart pressa langt tilbake, og då Hege Riise trilla ball med det tyske forsvaret og sette inn 1-0 rett før pause, kjendest det heile avgjort ut. Kort tid etterpå scora Marianne Pettersen, og med 2-0 var ingen i tvil: Norge ville vinne VM og vise verda kven som var komne lengst i likestilling innan fotballen.
2-0 vart også sluttresultatet i ein nokså udramatisk kamp. Norge var ikkje berre best, Norge var suverent best, best i verda, og sette ein standard for internasjonal fotball under Even Pelleruds leiing.
For innleiinga av VM fortalde alt: Norge var best heile vegen. Tre gruppekampar gav 17-0 i målskilnad. I kvartfinalen mot Danmark vart det 3-1, nokså lett det også.
Semifinalen mot USA vart den vanskelegaste kampen, den einaste det ikkje straks var opplagt at Norge skulle vinne. Anka Aarønes scora tidleg, men USA kom tilbake og pressa sterkt mot slutten. Heidi Støre vart utvist kvarteret før slutt, men Norge heldt unna.
Sannsynlegvis var dette høgdepunktet i norsk kvinnefotballhistorie. For OL-gullet i 2000 var rettnok sterkt, men Norge spela aldri ut motstandarane som i 1995, og gullet hadde også ein liten smak av flaks.
For Norge vart utspelt og tapte 0-2 i opningskampen mot USA, slo deretter Nigeria 3-1, og avslutta gruppespelet med 2-1 over Kina etter at «Anka» Aarønes smelte inn sigersmålet i sluttminutta.
Tyskland rundspela Norge i semifinalen, og dei norske jentene skapte knapt ein sjanse. Men Bente Nordby storspela i mål, og då Tina Wunderlich skalla inn eit sjølvmål mot slutten av kampen, var Norge likevel i finalen. Der venta USA på nytt – USA hadde ikkje tapt ein meisterskapskamp sidan semifinalen i VM mot Norge fem år før.
Finalen vart dramatisk. Norge snudde 0-1 til 2-1, men USA utlikna på overtid og skaffa ekstraomgangar. Innbytar Dagny Mellgren sette inn sigersmålet – Golden Goal via keeper. TV-bileta viste at det truleg var hands, men det såg aldri dommaren.
11 år etterpå er både VM- og OL-finaler langt utanfor rekkevidde, og berre vakre minne frå ei tapt tid. Har vi ein sjanse til å kome tilbake til toppen? Eller har kvinnefotballen for alltid blitt for stor for oss?
Tilbaketråkk: Den gongen Norge var best i verda – NRK « fotballsiden.pakkofferten.com
Flott blogg innlegg. Husker selv veldig godt da Norge løftet trofèet (Bildet,Gro Espeseth),da var man ikke rare krabaten men det gjorde inntrykk. Å se fotball jentene våre best i verden i en gigantisk sport som fotball er.
Tror ikke vi har seilt akterut for godt i forhold til øvrige nasjoner. Vi bør se til Sverige som nå kjemper en bronse finale senere i dag,og er helt der oppe i toppen i et VM. Tyskland imponerte i gruppe spillet,men falt for et ekstremt god spillende lag og gode avslutter ferdigheter i «lille» Japan. Og nevnte Japan klarte jaggu å stoppe Sveriges seiersrekke i VM også. Det er ikke bare for at de var dårlige,men for at Japan var bedre.
Japan har ikke vært helt ukjent i kvinne fotball før,men de har likevell kanskje overrasket mange enormt i dette VM. Det viser også at tidligere store nasjoner som Norge kan komme tilbake i toppen igjen. Men det forutsetter at vi som nasjon faktisk støtter våre fotball jenter helhetlig,og ikke bare periodevis slik NFF har gjordt.
Jentene selv er giret for å heve seg noen hakk hele tiden,men de utøver en idrett der de må studere og jobbe ved siden av for å få hjulene til å gå rundt.
Jentene er veldig avhengig av bedre økonomi i sine klubber og i Landslaget. Spillere selv har uttalt at de er glade de ikke har «lønns sjekkene» til gutta,for kanskje det ville ødelagt mye av den genuine idretts gleden som jentene enda har,men som vi ser gutta har mista en god del av. (Mye handler om penger og mere penger på herresiden,i altfor stor grad mener jeg) På herresiden syns jeg dette ødelegger fokus og kvalitet på generelt basis såpass mye at jeg knapt ser herre fotball mere. De kommer aldri til å kunne levere kvalitet nok for de millioner av kroner de får uansett. Det er en tanke vekker at man med flere millioner i året enda ikke kan skyte med begge bein. Ja man er naturlig høyre eller venstre beint,men alt blir bedre med trening og vedlikehold.
Likevell (tilbake til jentene) så fortjener de såpass «økonomisk frihet» at de faktisk kan konsektrere seg om fotballen 100%. Så lenge jentene våre skal måtte konkurrere mot profesjonelle fotball spillere på andre Landslag,vil de måtte regne med å bli slått ut ganske fort,pga svære forskjeller i trenings mengde og kvalitet og matching på høyere nivå hos de andre nasjonene. Om NFF vil overholde løftet sitt gjenstår å se i spenning. Ikke minst hva slags beløp de legger til grunn for støtten,og over hvor mange år denne gangen.
Det er en lang vei å gå,mange lag her hjemme trenger ungdoms avdelinger,og også slikt kommer til å koste penger,ta vare på talentene fra rimelig ung alder.
Toppserien må ikke bli en serie hvor Stabæk Fotball Kvinner,LSK Kvinner,Røa f.eks blir de store vinnerne på alle overgangs marked. Som Solveig Gulbrandsen (en spiller jeg har fulgt siden hun var aktiv i Norway Cup selv) sier,Toppserien må bli bedre. Flere gode spillere fordelt på lagene som er der (iallefall en kortsiktig god løsning jeg også støtter)
Jo fler lag i Toppserien jo bedre,men kan ikke bli slik at alle store talenter blir tatt fra de nest beste og havner hos de beste,ihvertfall ikke i en oppbyggings fase som Toppserien trenger nå. Jo flere av våre gode etablerte spillere og talenter fordelt på flest mulig lag,vil flere bli matchet,trent og få utvikling i spillet fortere.
Slik kan vi sakte men sikkert bygge opp en mere slagkraftig serie her hjemme,der vi faktisk kan ha flest spillere i hjemlig serie,men fremdeles hamle opp med andre nasjoner. Det må selvfølgelig økonomi til for at slikt kan skje,slik at jentene kan ha trenings samlinger og oppkjøringer i Utlandet,varmere strøk for å også få trent på å spille i varmere klima som de så ut til å slite med i VM.
Det kan ta tid,men også kortsiktig tror jeg et Landslag som bygger fremtiden rundt Emilie Haavi,Cecilie Pedersen f.eks. (har ekstreme ferdigheter som allerede er helt oppe blandt de beste) så tror jeg vi kan vise gode resultater til neste gang jentene skal kvalifisere seg. Men da må NFF og Fotball-Norge bidra sammen til det beste for utøverne våre. Blir spennende å se 🙂
Tilbaketråkk: Den gongen Norge var best i verda | SportSquare
Er du helt sikker på at det er Heidi Støre som hever lokalene altså?
Liten korreksjon: det er Gro Espeseth som er avbildet og som hevet pokalen i 1995
Sorry – det gjekk litt fort. Sjølsagt er det Espeseth. Beklager feilen.