Til felts mot kjønnsinndeling i barnebøkene

Denne uken heier jeg på Katy Guest, bok-redaktør i den engelske avisen Independent. Fra og med nå, skriver hun, vil avisen droppe å anmelde barnebøker som retter seg mot bare gutter eller bare jenter.

Guido van Genechtens bildebøker om «En ekte jente» og «En ekte gutt»

Rosa glansede bøker om hjelpeløse prinsesser som bruker livet sitt på å finne ut hvordan de skal ta seg best ut eller Den store snørrboka for gutta vil heretter gå rett til resirkulering, om de havner på Katy Guest sin pult.

Den nye ordningen vil ramme mange av bøkene fra forlaget Buster Books, som gir ut den rosa «Den første klistremerkeboka for jenter» og den blå ditto for gutter. Forlagssjefen selv sier at guttebøkene skal handle om sport, mekking og friluftsliv, jentenes bøker om mote eller hvordan få et flott utseende. I følge ham vil de fortsette å skille mellom gutte- og jentebøker fordi gutter og jenter har forskjellige interesser; han ville aldri funnet på å fornedre ett kjønn, sier han til The Independent.

Les også kommentaren i The Independent

Innsnevrende

Men hvem er han som skal bestemme at jenter er opptatt av utseende? Eller at gutter bare liker fart og spenning? spør Guest og insinuerer at Suzanne Collins’ bøker om «Dødslekene» og den bueskytende Katniss må ha gått forlagssjefen hus forbi; har han fått med seg Harry Potter-bøkene eller Roald Dahls fortellinger, som retter seg like mye til gutter som jenter, uansett hvilket kjønn hovedpersonen har?

Da jeg vokste opp på 1970-tallet, var politi og røver og cowboy og indianer de lekene jeg likte best. Jeg hadde snekkerbukse og mørkeblå T-skjorte, men fikk også låne Mammas Amerikakjole når jeg ville være prinsesse. Jeg kunne være hva jeg ville, akebrettene for både jenter og gutter var røde, ikke glitter-rosa eller flamme-sorte og beregnet på hvert sitt kjønn, som de er i dag. Pippi var et forbilde, Morgan Kane like etter, og hvem sier at vi ikke trenger forbilder? Eller at ikke litterære forelegg produserer forestillinger? Snevre kjønnsrammer i barnebøkene begrenser tankene og mulighetene vi vil gi et barn, som selv skal finne sin måte å leve livet på.

Ikke likestilt Norden

Jeg kunne lese artikkelen fra den engelske avisen og si at jaja, vi er da gudskjelov mer likestilt her i Norden, tenk nettopp på Astrid Lindgren, hva har ikke hun gjort for jenters muligheter? Men nei, ta en tur i en norsk bokhandel, og du vil bli overrasket over hvor segregert bøkene for de minste er.

Barnebokforskeren Mia Österlund fant gamle stereotypier i en norsk bokhandel.

» I klesbutikken er vi dessverre vant til at det er gutte- og jenteavdelinger. Men sånn skal det jo ikke være i en bokhandel! Det er mitt mareritt,» sier den finske barnelitteraturforskeren Mia Österlund.

I fjor tok jeg henne med med til Norlis bokhandel i Oslo. Det første som møtte oss var en bok med en jente i ballettdrakt med tittelen «En ekte jente» og en bok med en gutt i cowboydrakt som het «En ekte gutt». Det var signalene norske barn skulle få, stereotypiene henger fremdeles med om vi skriver 2013 eller 2014.

Les også: – Jeg ville likt å se en gutt kledd i ballettøy

Men rett skal være rett, dagens jenter har fått utvidet sitt handlingsrom i de nordiske barnebøkene, de kan bli hva de vil. En gutt, derimot, når så du sist en ballettdansende gutt i en barnebok? Det er heldigvis først og fremst i de kommersielle barnebøkene kjønnsforskjellene er så konvensjonelle, sier Mia Österlund, som ikke er pessimist:

«Jentene får mer makt ved å ta tradisjonelle gutteroller. Guttene derimot, mister makt ved å tre inn i tradisjonelle jenteroller. Vi ser tydelig spor etter 70- og 80-årenes feminisme i dagens nordiske bildebøker. Jentene er sterke, nå er nesten det blitt stereotypien. Det er selvfølgelig mer spennende med komplekse skikkelser, både jenter og gutter. Men det kommer, sier Österlund, og viser til den svenske barneboken «Kaninkostymen», der vi hører om en liten gutt som må gå på skolen i en rosa kanindrakt fordi foreldrene ikke har hatt tid til å vaske tøy og kanindrakten er det eneste som er rent.

«Man skulle tro at det ville bli katastrofe, men nei, han blir endelig sett av de andre og blir dessuten venn med jenta han har smugkikket på i lang tid. Så det skjer noe nå, i alle fall i de litt mer avanserte barnebøkene«, sier Österlund.

Et voksent ansvar

Så er det om foreldrene tar et ansvar da. Mange bokhandler stiller fremdeles ut bøker med merkelapp for jente- eller guttebøker, de kommersielle forlagene pumper ut bøker med blå eller rosa forside som skal være enkle å ta med seg for en som ikke vet så mye om den nye litteraturen, og som tar det første og beste. Nettopp da er det viktig at en redaktør i selveste The Independent snakker i store bokstaver og tar et valg om ikke å anmelde de ekskluderende barnebøkene.

Jeg takker for motivasjonen – og selv om vi ikke har viet særlig oppmerksomhet til den typen litteraur her i NRK så langt, er det en påminnelse om det ansvaret og den makten pressen faktisk har.