I have a dream, sa Martin Luther King junior, den 28. august 1963:
I have a dream that my poor little children will one day live in a nation where they will not be judged by the colour of their skin but by the content of their character. I have a dream today…
Dette er vel den mest berømte ønskedrømmen i verdenshistorien: 200 000 mennesker foran Lincoln-monumentet i Washington hørte menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. tale om sitt håp for at afroamerikanere og hvite amerikanere skulle kunne leve sammen i en fredelig sameksistens som likeverdige i USA, uten rasistisk diskriminering. Augustdagen i 1963 ble historisk; én manns drømmer, uttalt med tyngde, førte til store politiske endringer.
Nå vil NRK ha dine drømmer!
Martin Luther King juniors tale i 1963 ble historisk. Foto: Henrik Laurvik, Scanpix.
Historisk drømmeprosjekt
Hva drømmer du om for fremtiden, for deg selv, for familien din, for Norge? Innsamlingen av drømmer er en del av NRKs markering av Grunnlovsjubiléet. For 200 år siden drømte nordmenn om penger nok til å brødfø seg selv og familien, om helse, noen drømte om et selvstendig land. I dag drømmer mange av oss om nok en bil, en ny veske eller en sydentur. Eller? Nå kan dine drømmer bli en del av en historisk tidskapsel, en dokumentasjon av vår egen tid, våre lengsler og visjoner.
Drømmesyn
Ja, der kom ordet, visjoner.
Visjonær, sier vi om en som har spennende tanker for fremtiden.
Men en visjonær kan også være en som er synsk, en som har syner. Og det forbinder vi ofte med drømmer. I den guddommelige komedie har Dante de tydeligste visjoner av det hinsidige, med straffedom og pine før renselsen og frelsen. Dette er utlagt som virkelige opplevelser, som om 1300-tallsdikteren faktisk selv ble ledet gjennom de ulike stadier og bragt tilbake for å fortelle om det han hadde sett.
I norsk litterær tradisjon, derimot, presenteres visjonene for det som finnes på den andre siden av døden, gjennom drøm. Olav Åsteson la seg til å sove på julaften, og våknet ikke før på 13. dagen. Da han våknet opp, red han straks til kirken, satte seg på kirketrappen og fortalte «draumane mange».
Draumkvedet er en blanding av katolsk tradisjon og folketro, det er en middelalderballade med ukjent opphav, et drømmekvad som har inspirert mange, særlig musikere og billedkunstnere, til å videreuttrykke drømmene helt frem til vår egen tid.
Yndet tema i litteraturen
Drømmer har vært et vesentlig litterært element fra de første nedtegnelser. Ofte er de forvarsler, som i Balders drømmer, om noe skjellsettende som skal skje. Like ofte er de en psykologisk bearbeiding av tanker de litterære skikkelsene baler med.
Drømmene kan gi fortellingen et løft, men de kan også bli et forterpet element, en tydelig adresse til leseren om hvordan teksten skal tolkes.
Beate Grimsruds «Søvnens lekkasje» vant P2-lytternes romanpris i 2008.
En forfatter som går den helt andre veien, som ikke gir noen føringer for tekst-tolking, men som rett og slett viser frem drømmens springende logikk, er Beate Grimsrud. I romanen Søvnens lekkasje fra 2007 møter vi en jeg-forteller som sover!
Jeg er forfatter. Det er ikke et yrke. Det er et liv. Men nå sover jeg. (s.5)
Ut av søvnen strekker forfatteren en arm til virkeligheten. Søvnen lekker drømmer, lekker litterært materiale:
Jeg drømmer at jeg drømmer. Jeg ligger med armen rett ut fra virkeligheten.
Jeg når kjempelangt. Får enorme ideer til mitt daglige arbeide. Uten anstrengelse har jeg bokset med frem gjennom grense etter grense. Lett som tyngdekraften. Med samme hånd langt der ute skriver jeg lange setninger med en blyantstump. Merker at jeg smiler og at ansiktet hviler. Virkelig kjempelange setninger. Jeg nyter. Jeg får og får. Det er en måte å skrive på uten å stille en diagnose. Hvorfor har ikke andre kommet på denne arbeidsmetoden tidligere? Det ligger jo der ute alt sammen. Det er faktisk bare å holde seg fast i drømmen og orke å holde armen ut fra kroppen. Det er bare å orke å strekke den ut litt til og litt til. Det er bare å gi det lille ekstra. (s. 23)
Drømmens egen logikk
I drømmen dukker jeg-fortelleren fra Hamsuns Sult opp, vi møter Raskolnikov fra Dostojevskijs Forbrytelse og straff, og litterære skikkelser fra Grimsrud tidligere romaner. Jeg-fortelleren får stadig oppringning fra telefonselgere med spørsmål om hun vil kjøpe flere truser, gjentatte ganger dukker en akrobat og hans mor opp, en markedsanalytiker samt en enorm dame som er kvantefysiker er andre gjengangere. Det hele er rett og slett absurd.
Blir det forvirrende? Ja. Blir det uforståelig? Nei. Søvnens lekkasje blir en underholdende, overraskende og morsom dokumentasjon over vår egen tid, kritikken av konsumkrav og handlejag blir, midt oppi forvirringen, tydelig. Samtidig er de løsrevne tankene fra underbevisstheten gjenkjennelige i deres uforutsigbarhet; vi har vel alle fått innsikter i drømme som fremstår litt mindre geniale når søvnen slipper taket.
Les Marta Norheims anmeldelse av romanen «Søvnens lekkasje»
Drømmen som ønske og drømmen som kunst
Søvnens lekkasje blir et kunstnerisk motsvar til den dokumentasjonen NRK nå samler inn fra borgere i hele landet, og som, hvem vet? kanskje også vil inneholde de drømmene som ikke springer ut av behovet for enda flere ting, men av håpet om en lykke som må måles i en større målestokk.
Inngangen til min assosiasjonsrekke over drømmer og drømmenes uttrykk, var den berømte talen til Martin Luther King jr. En drøm som er nesten like kjent – i vårt eget lille land – får bli utgangsordene. Her er vi tilbake til drømmen som ønske og håp, drømmen om et ideal som ligger der fremme. Jada, her er Olav H. Hauge:
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
