Fra boken "Fernando Pessoa. Alberto Caeiros poesi",
gjendiktet av Øystein Vidnes.
Vi i Bokprogrammet ønsker å bidra til at fine, gode, sanne, presise, velformulerte og minneverdige sitater deles, derfor ber vi deg notere mens du leser!
Vi vil bruke noen av dem i møte med forfatterne og noen som små perler når en ny sesong med Bokprogrammet starter på NRK2 til høsten.
Send dine kontaktopplysninger i tillegg til forfatterens navn og tema til nrkbok@nrk.no. Legg gjerne ved et bilde som du synes passer til (det må du i så fall ha tatt selv).
Fristen er mandag 1. juli.
Du kan også dele sitatene på Twitter ved å bruke #boksitat.
Bøker i premie!
«Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon» (Etter hukommelsen)
Fra Carrie Fishers Surrender the Pink:
«…because, after all, nothing is ever really over. Just over there.»
Filler’n, så ikke det var tidsfrist på dette… 🙁
«-når linjen treffer sitt utgangspunkt
kan det ha oppstått en sirkel.»
fra «Guds finger» av Anders Foss
“To his surprise, though, she looked at the feather in his hand, and her eyes slowly changed from love to love with understanding. “
– The story of Beautiful Girl av Rachel Simon
“We are always more afraid than we wish to be, but we can always be braver than we expect.”
“Always plan for the worst, child, that way all your surprises are pleasant ones.”
“Almost dead yesterday, maybe dead tomorrow, but alive, gloriously alive, today. ”
“The men in my family are strong because the women in my family kill and eat the weak ones.”
“Run when you have to, fight when you must, rest when you can.”
“Dovie’andi se tovya sagain!”
Dikterpresten Kaj Munk, skrev 9/4-1935: «Aldri,aldri,aldri spørre om det nytter, bare om det er sant».
I diktet «Flaget,der kun lever i sin Kiste» fra 1943:
«Du, som bærer tvende Tunger bag din Læbes glatte Hud,
bid den ene af,men hurtigt, bid den af og spyt den ud!»
Og eget som ungdom ca.1955: «Ungdom er et forbigående fenomen, men å bli gammel er en prestasjon, men da må du først ha levet lenge nok.
Jan Pedersen, Søgne.
Jeg har i mange år tatt vare på følgende sitat. Jeg tror jeg skrev det ned fra innledningen til en bok av Anne Holt. Jeg tror hun igjen siterte noen annen, men sitatet er en perle jeg alltid har med meg:
Litt etter litt mister du din kropp. På grunn av natten du går inn i eller lyset som trekker seg tilbake. Du mister trekkene dine. Før du blir gjennomsiktig, er du glatt i huden. Du glir med kinnet langs kinnet, med pannen langs lysken. Du renner ved siden av blodet. For ansiktet er ikke annet enn det fastholdte øyeblikket når årer løftes eller senkes i havet.
The future is a box for collection of dreams, fill it up for opening on a sad day
«Hun stanset, stilte seg foran meg, grep tak i frakkeoppslagene mine, så meg alvorlig inn i øynene og sa: “Hva tror du? Du sier aldri noe. En gang i mellom ler du, det er det hele.” Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg synes at alle idéer kan være like gode; selve deres eksistens viser at noen skaper. Spiller det så stor rolle om de objektivt sett er riktige eller gale? De vil så allikevel være riktige eller gale bare en kort tid. “Men det spiller en rolle,” ropte hun med rørende iver. “Det spiller en stor rolle, elskede”.»
Lawrence Durrell (1957): Aleksandriakvartetten: Justine
«Malika, Samir og jeg ventet på at tante Habiba skulle løfte hodet, og så forklarte vi problemet vårt og hvordan vi ble forvirret hver gang vi prøvde å få klarhet i harem-saken. Etter å ha lyttet nøye, sa hun at vi satt fast i en tanaqud, eller en motsigelse. Å sitte fast i en tanaqud betydde at du fikk for mange svar når du stilte et spørsmål, slik at forvirringen bare økte. ”Og problemet med forvirring,” sa tante Habiba, ”er at du ikke føler deg særlig oppvakt.” Men, fortsatte hun, for å bli voksen måtte du lære å behandle en tanaqud. Det første skrittet for å begynnere var å utvikle tålmodighet. En stund måtte du lære å godta at hver gang du stilte et spørsmål, ville forvirringen bare bli større. Men det var ingen grunn til at et menneske skulle slutte å bruke den mest dyrebare gaven som Gud hadde skjenket oss – aql, eller forstand. ”Og husk,” tilføyde tante Habiba, ”ingen har ennå funnet ut en måte å forstå tingene på uten å stille spørsmål.”»
Fatima Mernissi (1994:181): Drømmer om frihet; fra min oppvekst i harem
Skjønner at fristen for bidrag er ute. Likevel bare dette:
Leser nå Alexandriakvartetten for 3. gang over et tidsrom på 50 år, og den er stadig like spennende og full av nye opplevelser. De fire bøkene er en gullgruve for den som søker gode sitater.
“The rain it raineth on the just
And also on the unjust fella;
But chiefly on the just, because
The unjust hath the just’s umbrella.”
http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Bowen,_Baron_Bowen#Literary_work
Fant opprinnelig referansen i «The god delusion» av Richard Dawkins.
Det er et morsomt spill på bibelens: «the rain falls on the just and unjust alike»
Jeg har siden jeg fant den ikke klart å glemme den 🙂
«Døden. De resterende to tredjedeler av alle sorger er hjemmelagde, og hvis man tar universet med i betraktningen, uvesentlige.» – Aldous Huxley
Jeg vil henvise til portugisk forfatter JorgeLuis Borges(24aug1899-14jun1986). Han er en forfatter som har skrevet vakre dikt og noveller. Han er oversatt på norsk og biblioteket har en slitt eksampel av boka hans, Borges, fra A til Z. Der ser du hvordan populære forfattere har stjålet ideer fra han, til og med navn for bøkene sine. Jeg har lest denne boka og en essaysamling som heter «Labyrinth». Håper at dere viser han slik han fortjener det.
Hilsen
Fyeza Zahid
”Forelskelse er en forbigående galskap, den bryter ut som en vulkan og faller til ro igjen. Og når den faller til ro må dere ta en beslutning. Dere må avgjøre om røttene deres har tvunnet seg så tett sammen at det er utenkelig for dere å leve adskilt.
For det er det som er kjærlighet. Kjærlighet er ikke åndeløs spenning eller å forkynne løfter om evig lidenskap. Det er bare å være forelsket, noe en hver tosk kan få til.
Selve kjærligheten er det som er igjen når forelskelsen har sluknet, og den er på samme tid en kunst og et heldig sammentreff. De som virkelig elsker har røtter som vokser mot hverandre under jorden, og når alle de vakre blomstene har falt av grenene oppdager de at de ikke lenger er to trær, men ett.”
Hentet fra Kaptein Corellis mandolin av Louis De Bernières. Sannere sitat om kjærligheten skal man lete lenge etter 🙂
«For hjertet er livet enkelt …»
«Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår.»fra boka En dåre fri av Beate Grimsrud
Dette har siden jeg leste den boka vært mitt favorittsitat.
ellers liker jeg godt
«Ingen bøker er viktigare enn livet.» Sagt av forfatteren Ingvild Holvik da hun ble intervjuet av Bergen Off. Bibliotef i forbindelse med utgivelsen av Lykkefeltet