Boken «Lever. Utøya 22/7» utkom på lille Portal forlag i fjor. Den inneholder bloggen Emma Martinovic begynte å skrive to dager etter at hun hadde blitt plukket opp av en båt i Tyrifjorden den 22. juli.
Første utdrag har tittelen «Helvete på Utøya». Den er datert 24. juli. 2011 kl. 19.19:
Jeg har begynt å blogge, egentlig mest for min egen del. Jeg trenger et sted å skrive. Jeg kommer til å skrive fra det minuttet jævelen begynte å skyte til det minuttet jeg var trygg.
Martinovic er allerede en erfaren politiker. Hun er tjue år gammel, og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Vennesla.
Allikevel er teksten hennes blottet for politikerspråk. Her er det den nakne angsten som snakker – koblet opp mot det glødende raseriet med jevnaldrende som primær målgruppe.
Det utkommer i disse dager mange gjennomarbeidete 22. juli-bøker, som reflekterer hendelsene fra ulike vinkler. Felles for mange av disse er at de er skrevet av erfarne skribenter og journalister, gjerne mannlige i førtiårsalderen, som er gode på å sette terrroren i sammenheng.
Men for ettertidens historikere er, det viser erfaring fra tidligere tiders katastrofer, de såkalt samtidige skildringene de viktigste. Der hvor erindringens slør i liten grad har fått legge seg som et filter over hendelsene, og der graden av litterær bearbeidelse ikke forstyrrer gjengivelsen av de faktiske hendelsene.
I Emma Martinovic`sin bok omtales ikke Behring Breivik som «gjerningsmannen» eller som «32-åringen». I hennes fremstilling er han kort og godt «jævelen». Det er hennes språklige skyts, hennes rasende, umiddelbare respons på drapsmannens kuler.
P.S: Martinovic blogger fortsatt, nå om rettsaken på www.utoyahelvette.blogg.no.
P.P.S: Vi snakker om flere 22. juli-bøker i Bok i P2 lørdag 21. april klokken 07.35 med reprise søndag 22. april klokken 13.30.
Synes det er flott at ungdommen får delt sine tanker og følelser i slike bøker. Kanskje kan dette gjøre det lettere for de å gå videre i livet.
Må nok innrømme at jeg syntes kommentarene til Sergei og Robin er litt respektløse ja.. Helt sykt at alt dere tenker på er at det har blitt utgitt bøker før og at AUFere får oppmerksomhet i media! Tenk dere alt som har blitt opplevd, alle bildene som er klistra fast og alle gode venner som ble mistet. Alikevel skal dere drive å kritisere andre, fordi de prøver å komme seg videre! Få letta litt på følelsene sine, få sagt det de har på hjertet, i steden for å gå og holde det inne i seg!
Okei, hør her! Det var rundt 600 ungdommer på Utøya 22. Juli i fjor og det er kanskje 10-15 av de som har skrivi bok om det de opplevde. Hvordan kan det være alle? Det som skjedde i fjor er det verste som har skjedd i Norge i fredstiden, og at vi skal klage på de som måtte oppleve det; det er jævlig! Har du opplevd noe traumatisk, så har du lov til å dele det med andre. Og jeg er sikker på at det er mange som ønsker å vite hva som skjedde 22. Juli i fjor!
Jeg synes det er fantatisk at disse unge menneskene som opplevde helvetet på jord, klarer å skildre det som hendte på en så bra måte. Når jeg en gang i fremtiden får barn, er det disse bøkene jeg kommer til å ta frem å lese for barna mine, fordi det blir lettere for dem, å ta det innover seg på den måten. Det er jo akkurat det samme som alle bøkene som kom etter 2 Verdenskrig, hvis de skal få skrive, så skal også ungdommen som overlevde Utøya få lov til å skrive sin egen historie og hvordan de opplevde det, for de aller beste bøkene jeg har lest fra 2 Verdenskrig er nettopp privat personene som skriver og ikke en historiker, for meg så blir skildringene fra disse menneskene de aller sterkeste og vondeste, fordi de var der og opplevde det på kroppen, for meg som leser, så føler jeg på sorgen i de bærer på og akkurat derfor skal disse ungdommene få lov til å skrive og bearbeide på sin egen måte og vi som medmenensker skal kunne stå samlet og ta i mot dem, det de opplevde på den øya kan ingen av oss, som ikke var der, forestille oss, derfor skal vi vise kjærlighet og lese ungdommens helvete i form av de fantatiske bøkene de kommer med. De opplevde krig på den øya, de opplevde å se kjæreste/venner/søsken bli skutt i hjel og nettopp derfor skal ikke vi dømme dem om de vil velge å skrive, la dem skrive og bearbeide, jeg er stolt av disse ungdommene og deres ord skal jeg være flink til å formidle, for nettopp sånn kan samfunnet lære noe av det grusomme som skjedde og kjempe i mot, all form for diskriminering og rasisime, det er jo nettopp det vi skylder disse ungdommene. Kanskje bøkene handler mye om Utøya, men hva så? Har du et problem med det, hvorfor leser du i det hele tatt artikkelen?
Enda ei bok…..
Skal alle skrive bok??
Er det ikke på tide at media slutter å nevne/skrive om alle fra AUF som bare er interessert i å melke kua??
Halvparten har vel skrevet en bok, og enda flere blir intervjuet hver dag.
Hvorfor?
Sergei: Fordi det er et mye viktigere fokus enn å kun gå inn i massemorderens verden. Vi må ikke glemme de som faktisk fortjener vår oppmerksomhet. Og jeg tror ikke de tenker på å melke kua, men på å dele opplevelser som vi aldri kommer til å oppfatte slik de faktisk var. I tillegg er det nok god terapi for disse traumatiserte menneskene å få dele det de kan. Det kan ikke være lett å holde inne alle disse følelsene de sitter igjen med.
Jeg antar du vet godt at de som var på Utøya og har skrevet bok om det er svært få, og heller ikke kommer til å sitte igjen med fet timelønn, og vinnere etter hendelsen. En underlig kommentar du har, fjernt fra virkeliheten.