Etter en rekke opplesninger, poesifilmvisninger, diskusjoner og et eget seminar om animert poesi, hadde årets Oslo Poesifestival sin siste dag mandag.
Henrik Wergeland er trolig blant Norges
mest biograferte personer. Men hvor stor
er den generelle interessen for lyrikk i dag?
Foto: NTB-arkiv/SCANPIX
Søndag ettermiddag (mens festivalgjengerne ventet på å høre Erling Kittelsen, Karin Haugane og Øyvind Rimbereid lese lange dikt), benyttet Diktafons programleder Annelita Meinich og jeg anledningen til å gå en tur i Slottsparken og lage en enquête om nettopp poesi.
Spørsmålet vi stilte var enkelt: «Når leste/hørte du et dikt sist?».
Her kan du høre noen av svarene vi fikk.
En liten enquête med tilfeldig forbipasserende utgjør ikke akkurat noe solid vitenskapelig grunnlag å trekke store konklusjoner ut fra. Likevel er det interessant at ingen av dem som vi møtte den ettermiddagen, var opptatt av eller leste lyrikk.
Nå vil vi høre fra deg også: Hvilket dikt leste DU sist? Er poesi viktig for deg (hvis svaret er nei, hvorfor ikke)?
Hei, det er ikkje all verden med reklame for lyrikken eller kanalar som slepp den til. Det er ikkje berre NRK som har podcasts eller som skriv om dikt. Difor vil eg gjerne tipse om diktprogrammet «Råmix» på studentradioen i Bergen: http://podcast.srib.no:8080/Podcast/PodcastServlet?rss55
og: http://srib.no/kultur/raamix/
Ellers takk for ein fin blogg 🙂
JAH
Anekdote
Filosofen Schopenhauer
var en svært bedrøvet mann.
Livet? Det bekom ham ikke.
Og i Frankfurt bodde han.
På benk i frankfurtparken
sitter han en dyster kveld.
Det er sent, og det skal lukkes.
Derfor kommer vakten selv:
– Nu, min herre, hvem er De, og
hva gjør De på dette sted?!
– Kjære, sier Schopenhauer,
– om jeg bare visste dét!
Jeg leser primært romaner, og har alltid vært veldig opphengt i den sjangeren. Jeg måtte også lese en del dikt under litteraturstudiet, men nesten ingen av dem har blitt hengende igjen i hjernevinningene. Er egentlig veldig lei meg for dette. Den siste diktsamlingen jeg leste hele av var The Colossus and Other Poems av Sylvia Plath. Er også fryktelig glad i The Waste Land av T.S Eliot. Det er mange år siden jeg leste norsk poesi, men det er ikke med vilje egentlig. Det bare glemmes bort.
Jeg tror at dikt, i tillegg til å bli sett på som en vanskelig sjanger, er tekster som bør leses langsomt. Kanskje vi ikke har roen til å sette oss ned og puste med en diktsamling? Vi har det så travelt i dag. I så fall er det synd, for det kan være en veldig meditativ opplevelse. Selv om et dikt kan være kryptisk, er den følelsen av åpenbaring man får når man føler at man har «forstått» noe verd hvert minutt man tilbringer sammen med det.
Ja til mer poesi i hverdagen! Ja til at poesien får mer oppmerksomhet i media generelt.
Ja til mer poesi i hverdagen! Herlig, Tilda, takk for kommentar 🙂
Jeg leser dikt hver dag, og nyter det!
Gro Dahle sin «Alle fugler» og Vladimir Majakovskij sin «Mennesket/Om dette» er to av de diktsamlingene jeg har liggende lett tilgjengelig akkurat nå.
Jeg setter pris på poesi i passelig porsjonerte porsjoner
Men pasjonerte poeter pretenderer periodevis å vær vanskelig tilgjengelige
Noe må man skjønne, ellers blir bokstavene myldrende maur i en maurtue.
Jeg tror de fleste diktsamlinger ville tjent på å ha en brukerveiledning som eget vedlegg. Jeg hører noen roper»fy», men dette ville hjulpet mange i gang med diktlesingen.
Jeg leser poesi i en eller annen form omtrent hver dag. Om jeg ikke leser den, skriver jeg den selv. Går rundt med et ønske om å drepe myten om poesi som uforståelig, utilgjengelig, og vanskelig tekst. Det henger igjen noe fra gammelt av at man må være utdannet for å snakke om poesi, eller for å lese den og forstå den. Det er tull, og den blir ikke «lettere» om vi lar være snakke om den fordi den er «vanskelig».
Mange ser ut til å ha visse barrierer når det gjelder dikt-lesing, selv om de som barn kanskje opplevde dikt gjennom rim og regler opplest for dem – Tror det er viktig at man videre i livet bygger på denne sansen man har for rytme, repetisjon og korte formuleringer. Som mangeårig lektor i videregående skole har jeg erfart at det å lese dikt, å like poesi er en «trenings-sak». Det er utrolig hva man kan få ut av innholdet i et dikt, diskusjoner i etterkant når man blir satt litt «på sporet», blir motivert litt. Jeg brukte ofte et fast innlednings-motto til engelsktimer hvor det dreide seg om dikt (det være seg Romantic Poets, Emily Dickinson, eller mer moderne poeter): Let’s indulge in poetry…
Jeg opplevde i mine egne skoledager som barn at jeg «fikk hjelp» til poesines verden, og det har vært noe å bygge på senere. Jeg leser dikt fortsatt, kjøper eller låner dikt-bøker, men ikke på langt nær i samme omfang som romaner. Jeg synes også det er fint å ha dikt på CD, innlest gjerne av dikteren selv.
Jeg ser av postene mine i bloggen, at dikt og dikt-samlinger er ikke det jeg har skrevet mest om…men noe under etiketten dikt kan jeg finne:
http://reading-randi.blogspot.com/search/label/Dikt
Ingen rette-funksjon, men finner en glipp:poesiens verden..skal det være.
Da fikk jeg også tid til å repetere litt André Bjerke-dikt i bloggen i dag:
http://reading-randi.blogspot.com/2011/11/tanker-om-bok-andre-bjerke-prinsessen.html
Jeg tror veldig mange har hørt og lest dikt i det siste, men de har bare glømt det midt oppi i dagliglivene sine. Var det ikke slik at hele landets befolkning delte diktet Til ungdommen av Nordahl Grieg for bare noen måneder siden?
Dikt blir jo i alle fall hentet frem nettopp ved store anledninger; enten det er bryllup, konfirmasjon eller begravelser.
Mange sangtekster er jo også dikt, egentlig.
Jeg tror mange har altfor stor respekt for dikt, man tror lyrikk er noe høytravende og fjernt, noe for de få. Men ingenting kan være mer «nært» enn dikt, tenker jeg.
Som litteraturstudent må jeg lese dikt – men jeg føler ikke at jeg behersker å lese den sjangeren. Jeg får sjeldent stort ut av det, annet enn en litt merkelig følelse akkurat når jeg leser det.
Men det skal sies, at jeg leste Hjartemekanikk av Kristina Leganger Iversen frivillig forrige uke og likte det, men om jeg forsto det helt…?
Takk for kommentar, Kasiopeiia! Hvorfor får du ikke noe ut av det, tror du?