Lys i tunnelen

Hvorfor er det så stort fokus på døden i norske ungdomsromaner? Årets bragenominasjoner vitner om et større spenn i barne- og ungdomslitteraturen enn på lenge.

Ungdomsromanene lever ofte en nokså skjult tilværelse her i landet , litt bortgjemt mellom de kunstnerisk solide bildebøkene, de tradisjonelle barnebøkene, fantasy-seriene og romaner for voksne.

Ikke dermed sagt at de ikke er gode. Vi har en fin gjeng med forfattere som skriver for ungdom, og som skriver godt. Blant dem er Hilde Hagerup, Ingelin Røssland og Harald Rosenløw Eeg.

De store spørsmålene 

Felles for mange forfattere som skriver ungdomsromaner, er viljen til å gå inn i eksistensielle spørsmål som identitet, verdier, meningen med det hele. Og da er det kanskje ikke til å unngå at mange bøker dreier seg om døden?

Å skrive om døden er bra. Døden er en del av livet (!) og bør være en naturlig del av litteraturen. Likevel kan det iblant føles som om ungdom skal tynges vel langt ned i mørke og tragedie. Fjoråret var et år der død og selvmord nærmest tok overhånd. Ungdomsbøkene var nedlesset av dysfunksjonelle familier, og håpet for de unge hovedpersonene – om det var noe håp i det hele tatt – var minimalt. Hver for seg kom det mange gode bøker (ikke minst fjorårets brageprisvinner ”Fengsla” av Hilde Kvalvaag og Marit Kaldhols ”Søkeord: ayotzintli”, som fikk Kulturdepartementets barne- og ungdomsbokpris. ) Men helhetsbildet var deprimerende svart.

 Lys

Døden er i høyeste grad tilstede også i år. Men kanskje livet har tilranet seg mer plass?

I Rosenløw Eegs nyeste roman ”Gyldig fravær” mister Døden faktisk sitt bytte – de fem ungdommene som sitter innesperret i en T-banevogn etter en eksplosjon i Oslo sentrum kommer opp igjen i lyset:

 Gyldig fravær

Stort spenn i bragenominasjonene 

I den bragenominerte romanen til imponerende unge Sunniva Relling Berg (23), kan man frykte at det virkelig skal gå ”Utfor”, som både tittel og omslag tilsier. Døden er sterkt tilstede, men her som en hendelse fra fortiden, som gnager og gir ulykksalige konsekvenser. Men for Lea, som blir mobbet i byen og flytter til øya i havgapet med foreldrene for å få en ny start, går det faktisk oppover, til slutt.

 ”Fallteknikk” av Inga Sætre er en tegneserieroman som også har truffet bragejuryen. Her er, på samme måte som i ”Utfor”, en lek med tittelen. Hovedpersonen Rakel flytter på hybel det siste året på videregående og starter med kampsport. Så oppdager hun at hun er gravid. Det kan være greit å tilegne seg en fallteknikk i flere henseende…

Den tredje ungdomsromanen i klassen for barne- og ungdomsbøker er Sverre Knudsens ”Aarons maskin” – en storslått science fiction-fortelling med krass kritikk av markedskreftene. Boken er den første i en trilogi, og det er all mulig grunn til å vente seg mye av dette verket, som greier kunststykket å la filosofiske spørsmål og samfunnskritikk gli uproblematisk inn i handlingen.

Siste bok blant årets bragenominasjoner er ”Gjøken” av Bjørn Arild Ersland og Hilde Kramer, en høyst original og lærerik blanding av en bildebok og en fagbok. Om gjøken.

Jeg tenker at spennet i disse nominasjonene viser at det er en stor åpenhet i barne- og ungdomslitteraturen nå. Sosialrealisme, jada, den finnes ennå. Fantasy / science fiction så absolutt. De mer tradisjonelle ungdomsromanene om mobbing og identitets-søken likeså. Og bildebøkene, som fortjent har fått stor oppmerksomhet de siste årene, fortsetter å komme, med like høy kvalitet.

Og nå står også lyset der, side om side med mørket.