Det er ikke få romaner som er skrevet i det mentale kjølvannet av angrepene på tvillingtårnene i New York 11. september 2001. Noen behandler sorg. Andre savn. Mohsin Hamids roman «Den motvillige fundamentalist» tar tak i fordommer, identitet og selvforståelse.
Bli med og diskutér månedens bok i november!
Pakistaner og amerikaner
Utgitt på Cappelen Damm i 2007. Oversatt av Mona Lange.
40 år gamle Mohsin Hamid er en pakistansk forfatter med utdanning fra USA. Slik sett er han ikke så ulik hovedpersonen og jeg-fortelleren Changez i romanen «Den motvillige fundamentalist».
Changez har kommet til USA på stipend. Han er en stjernestudent, og studerer fire år på Princeton University med strålende karakterer. Han føler seg hjemme i New Yorks smeltedigel, forelsker seg i den rike og vakre Erica, presser seg til om med inn gjennom nåløyet til suksessfirmaet Underwood Samson, hvis motto der de analyserer internasjonale bedrifter verden over for å øke effektiviteten og minske kostnadene, er å «fokusere på det fundamentale» .
Changez er dyktig, vellykket, veltilpasset. Men det er før 11. september. Angrepene på tvillingtårnene får amerikanerne til å se på muslimer med helt andre øyne. Og når USA så invaderer Afghanistan, Pakistans nærmeste nabo, melder ubehaget seg hos Changez:
«Jeg var kommet hjem fra New Jersey etter midnatt og satt og zappet gjennom kanalene på jakt etter en beroligende situasjonskomedie, da jeg snublet over en nyhetssending med spøkelsesaktige nattvisjonbilder av amerikanske fallskjerm-tropper som ble sluppet over Afghanistan til noe som ble beskrevet som et dristig angrep på en av talibans kommandoposter. Jeg ble forbauset over min egen reaksjon; Afghanistan var Pakistans nabo, vår venn, og dessuten en muslimsk brodernasjon, og synet av det jeg tok for å være begynnelsen på en amerikansk invasjon av landet fikk meg til å skjelve av raseri. Jeg måtte sette meg ned for å roe meg, og jeg husker at jeg gjorde kål på en tredjedels flaske whiskey før jeg klarte å sovne.»
Enetale
«Den motvillige fundamentalist» er en liten, tynn, roman – og hele historien er en enetale. Changez, som har flyttet tilbake til Pakistan, møter en amerikaner, som han inviterer med seg til et måltid. Og det er i løpet av de par timene de to er sammen, at Changez forteller sin livshistorie, og om hvordan det har seg at han mistet troen på Amerika og fant tilbake til sine opprinnelige røtter.
Anmeldelse av \»Den motvillige fundamentalist\» fra Kulturnytt, NRK P2
Romanen kom ut både på engelsk og norsk i 2007, og den er oversatt til nærmere 30 språk. Det er en bok som problematiserer begreper som fordommer, imperialisme, identitet – og en bok som har satt i gang høylytte diskusjoner blant leserne.
Vi vil gjerne høre din mening!
Hva slags bilde av USA tegner Mohsin Hamid? Og hvordan fremstilles «fundamentalisten»?
Månedens bok
Denne høsten startet NRK en egen lesesirkel. Hver måned leser vi en nye bok, som blir presentert på radio (Kulturhuset i NRK P2) og nett, og der lytterne kan være med og diskutere boken på vår bokblogg. I slutten av måneden reiser vi til et bibliotek et eller annet sted i landet og lar leserne der danne vår egen lille, utvalgte lesesirkel. Denne måneden møter vi lesere på biblioteket i Drammen.
Er ordet «fundamentalist» nødvendigvis negativt ladet? Kan ikke det like godt beskrive et karakterfast menneske, som ikke ryggesløst vingler fra side til side, alt etter hvor medievinden blåser? I Ibsens «En folkefiende» bestemmer Doktor Stockmann seg for å kjempe for sannheten, uansett hvilke konsekvenser det vil få, og registrerer at «den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene». Han kjemper for en slags objektiv sannhet. Men hva med Brand, som bringer katastrofe over både seg og familien ved hardnakket å holde fast på sin (over)tro? Der trer den farlige fundamentalisten frem.
Hvem er fundamentalister i Mohsin Hamids roman? Det er ikke så opplagt som det kan se ut som…
Vi nærmer oss bokdiskusjon på lufta! I dag treffer Kulturhuset lesere på Drammen bibliotek. Du kan høre hva de synes om «Den motvillige fundamentalist» torsdag rett etter klokken 14.00 på NRK P2.
Har du lest boken? Vi vil gjerne høre din mening!
Tilbaketråkk: The Reluctant Fundamentalist – Moshin Hamid « Mirthful’s bookblog
Vil først få takke for at dere gjorde meg oppmerksom på boken! Den var vel verdt å lese. Her kan det selvsagt analyseres så det holder, men jeg har valgt å bare se på den fantastiske historien som rulles opp. Det er utrolig interessant å høre Changez fortelle, og spesielt når han sammenligner USA med Pakistan. Helt klart til ettertanke. Hamid gjør den umælende amerikaneren til en deltaker i samtalen på en finurlig måte. Veldig annerledes og spennende. Denne boka kommer jeg til å anbefale til alle som vil høre.
Så bra! NRKs lesesirkel fra Drammen blir å høre i diskusjon i Kulturhuset på NRK P2 torsdag 24. november.
Jeg har lest boken to ganger og finner at den er stappfull med symbolikk. Mange av symbolene fanget jeg ikke første gangen. Jeg kommer til å lese den igjen, da jeg tror det en enda mer å hente.
Jeg mener at Erica er et symbol på AmErica, altså USA. Changez’ forhold til Erica symboliserer hans forhold til USA. I starten blir han betatt og forelsket i henne, på samme måte som han er betatt av USA. Han innser etterhvert at han ikke kan bli en del av hennes liv, slik han også etterhvert innser at han ikke kan ha et liv i USA. Den eneste gangen hun aksepterer fysisk intimitet med ham er når han later som han er hennes eks-kjæreste, Chris (er forresten navnet Chris tilfeldig? Eller representerer det noe i USAs fortid som amerikanerne savner? Kristus? Frelse?). Dette symboliserer at USA kun kan akseptere ham, hvis han må gi opp sin egentlige identitet og heller late som han er en annen. Etter 11. september går Erica stadig lenger inn i en depresjon og lengter tilbake til en tid som var. Dette er deskriptivt for den nostalgien USA som nasjon gikk inn i tiden etter terroranslaget; gatene var fylt med amerikanske flagg og majorer og generaler snakket på TV om kamp, moral, krig og seier; ikke ulikt slik tilstandene var under tidligere kriger. Erica tar sannsynligvis livet sitt, men han gir aldri opp håpet om å treffe henne igjen en gang. Igjen kan dette sammenlignes med at tar farvel med USA, men savner tiden der stadig og føler seg fortsatt knyttet til landet.
Anbefaler virkelig denne boken.
Wasim
Tiltredes!
«Den motvillige fundamentalist» er en klok bok. Og lærerik.
Om det å være muslim etter 11.sept. 2001. Om det å bo i et fremmed land, og bo to hemisærer hjemmefra (s.131). Det å være uten kjerne. Og ikke minst om kjærlighten til Erica. Da han møtte blikket hennes og for første gang så at det var noe ødelagt der (s.47). Da han senere elsket med henne og skulle late som om han, hovedpersonen i boken, Changez, skulle være Ericas døde kjæreste Chris (s 93).
Da gjorde hjertet mitt et hopp. Det var sterkt. Selvutslettende kjærlighet, eller?
Og jeg lært noe nytt også, nemlig om meritokratiet.
Så da leste jeg en artikkel i Dagbladet fra 8.mai.2008 av Mona Kristin Solvoll.
Så da forstod jeg hva det var.
Og Changez er absolutt kritisk til USAs stormaktpolitikk.
Så ja, her var det mye å lære.
Den er lett skrevet og tynn, men ikke «lett» av den grunn.
Jeg satt derimot med en følelse av at jeg hadde lest noe som lignet før, og skjønte at jeg trakk pareller til Haruki Murakami. Hans bøker, Kafka på stranden og Norwegians Wood har noe av det samme i seg , spesielt i delene med hans kjærlighetsforhold til Erica.
Den andre personen i boken, amerikaneren som sitter og lytter, var veldig tilstede, selv om han ikke «sa» ett ord. Bare som en skygge. Det var godt gjort.
Jeg har en svigerdatter fra Iran, og jeg tenkte mye på henne når jeg leste boken. og jeg tenker på alle innvandrerne våre, om de også sliter slik.?
Å være splittet slik mellom ditt hjemland og det landet du kommer til, eller flykter til.
Og nå når det demostreres på Wall- Street, så fikk han satt søkelyset på at -økonomien er et dyr (s. 86). Eat The Rich.
Totalt sett, har dette vært en god bok å lese, men kjenner også en avmakt, for i det øyeblikket en person går fra å være ett individ til å bli mange i et stort land,
mister en oversikten, omsorgen og kjærlighten til medmennesker og vi blir bare med i det store maskineriet.
Noe fatalistisk, men det da får jeg skylde på boken, for vanligvis er jeg er pessimistisk optimist, som Zapffe.
….og jeg avslutter her med et begrep fra boken…
«en kullsviertro på at fremskrittet var mulig» ????
Mange tanker – takk for at du deler dem!
Identitet og tilhørighet tenker jeg er sentrale temaer i boken, og Hamids understreking av store kulturforskjeller som vi bare kan «overkomme» ved å lære mer om hverandres kulturer og historie. Selve fundamentalisme-begrepet er dessuten tvetydig brukt, nettopp ikke bare negativt. Det gjør boken utfordrende.
«Den motvillige fundamentalist» er en av Wasim Zahids yndlingsbøker:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7862791
Hva synes du? Vi vil gjerne høre din mening!
Tilbaketråkk: Alene hjemme aktiviteten (the home-alone activity..) | Lisbeth Ø. Bula
Nå har jeg nettopp fått en epost om at den er sendt fra Tanum, så nå kommer den om et par dager. Da må jeg kaste meg over den, skjønner jeg . Hadde ikke hørt om den før, så det blir spennende.
Vil gjerne høre din mening når du har lest den! Liten og tynn – fort lest, men til ettertanke…
Jeg hadde den som pensum for et par år siden. En bok til å bli frustrert over og som gir deg litt å tenke, en bok man kan anakysere halvt ihjel hvis man føler for det. Det som var problemet mitt den gangen, var at jeg måtte lese den raskt. Når jeg leser noe fort, som jeg samtidig blir sittende ogå stille spørsmål til, blir jeg gjerne frustrert! For tankene gikk i så stor grad at jeg ikke rakk å fokusere på selve leseropplevelsen. Skal vurdere å lese en igjen nå kanskje, nå som jeg etterhvert har fått på plass min egen teori og har en tilbakelagt eksamen om boken…
Hvilket fag var den pensum i? Spennende å høre hvordan du jobbet med boken, og hva du synes.
For et utrolig godt valg av bok – denne er virkelig en fantastisk roman! Begynner å bli noen år siden jeg leste den, og hadde jeg hatt tid – skulle jeg gjerne lest den igjen nå.
Og den kan skape fine samtaler, tenker jeg.
Spennande! Må låne denne og lese:-)
Den er en av de bøkene man egentlig bør ha lest, enten man ender opp med å like den eller ei 🙂
Denne boken har jeg ikke lest.hiver meg over den.Fant ett eksemplar på » Ark» kommer tilbake:-))))