Til topps med trass

Imponerende mye folk å se på Kapittelfestivalen i Stavanger forrige uke! Ikke overraskende, for programmet var også imponerende. Temaet «trass» er som skapt for en litteraturfestival. Trassige litterære figurer vil vi alle ha; de skaper energi og trøkk i tekstene, som vi har sett det hos både Erlend Loe, Jonny Halberg, Hanne Ørstavik eller Vigdis Hjorth.

Dessuten: Ikke få forfattere er forfattere på trass. De skriver ikke fordi de nødvendigvis har så lyst til å skrive skjønnlitteratur eller dokumentar, de skriver fordi de må. Og de trassige må følge sitt prosjekt, enten det er Stig Sæterbakken som skriver om ondskap i bok etter bok eller Tomas Espedal som skriver essayistisk om seg selv og sin nærmeste familie.

Velkomponert

Illustratør og forfatter Lene Ask skriver autografer i boken "Hitler, Jesus og farfar" under Kapittel 11. Boken deles ut gratis i regi av prosjektet Hele Rogaland leser. http://flickr.com/photos/solvberget

Det festival-arrangørene i Stavanger har gjort, i stedet for å invitere rubbel og bit av forfattere som er ute med ny bok akkurat nå, er å samle forfattere som faktisk har arbeidet med trass i sitt forfatterskap; enten de er aktuelle med ny bok eller ei. Dermed blir programmet mindre kommersielt: Festival-ledelsen med Eirik Bø i spissen gir et signal om at bøker ikke (bare) er ferskvare, de får et kvalitetstempel og et holdbarhetstempel som varer utover årets bokhøst.

Jeg var spesielt glad for å bli gjort oppmerksom på den amerikanske forfatteren William T. Vollmann. Han er både journalist og skjønnlitterær forfatter, han har skrevet mye om fattige, om prostituerte, om de som er offer for vold eller som selv utøver vold. Han holdt et spesialskrevet foredrag om hvordan trass kan forbindes med hans arbeid, og ikke minst deltok han i en informativ og morsom samtale med John Erik Riley, forfatter og forlagsredaktør og kanskje Vollmanns største fan i Norge.

I utgangspunktet er jeg glad i møter der flere stemmer får ytre seg om et tema som kanskje hever seg litt over den enkelte forfatters konkrete bok. Men på Kapittel fungerte møter med én forfatter veldig godt. John Erik Riley var en kunnskapsrik og drivende intervjuer, både med Vollmann og Erlend Loe. Karin Haugen fra Klassekampen var også helt på plass i sine forfatterintervjuer.

Bredt tegneserieprogram

Forfatteren Terje Torkildsen snakker med ungdom om sin nye bok "Dystopia III". www.flickr.com/photos/solvberget

Om trass var festivalens overgripende tema, var det et stort fokus på tegneserier i år. Også der hadde festivalen gjort et scoop med å invitere Joe Sacco, maltesisk-amerikansk dokumentarist, som har gitt ut tegneserieromaner som rett og slett er fortellinger fra konfliktområder som Balkan eller Palestina. (Hans dokumentarbok «Fotnoter i Gaza» kom på norsk tidligere i år). Fin samtale med Øyvind Vågnes.

Barneprogrammet under Kapittel har fått et tydeligere kjennetegn i år. Under tittelen «Bokmerke» inviterte festivalen barnehagebarn og skoleelever til møter med forfattere som Steffen Sørum, Lene Ask, Tore Renberg, Erlend Loe og Terje Torkildsen. Jeg var flue på veggen da Torkildsen, som er ute med sin tredje bok i Dystopia-serien, møtte to ungdomskoleklasser. Det ble en time som gikk som en røyk, der forfatteren var usedvanlig flink til å aktivisere sitt ikke helt musestille publikum.

Ytringsfrihet

Kapittelfestivalen i Stavanger startet i utgangspunktet som en mer rendyrket ytringsfrihetsfestival. Fokus er nok dreid mer over på generell litteratur de senere årene, men flere kvaliteter fra starten er fremdeles med, og rettes nå mot et bredere publikum. Som for eksempel: I hvilken grad kan forfattere være med på å forme samfunnsdebatten og den faktiske verden vi lever i?

I samarbeid med blant andre PEN og friby-nettverket for forfulgte forfattere (ICORN) stilte festivalen spørsmål som «Hvor går den arabiske våren?» og «Bør informasjonen (som nå strømmer ut med de sosiale mediene) være fri for en hver pris»? Møtet med Stavangers fribyforfatter Norwan, som måtte flykte fra Afghanistan i februar etter trusler mot eget liv, ble et høydepunkt. Da hun leste diktet sitt om at hun kunne godta å være hva som helst her i verden, bare please, not «An afghan woman», var det mange blant publikum som måtte hente frem lommetørklet .

Tett og godt

Kapittel-festivalen har et stort fortrinn i Sølvberget, Stavangers kulturhus, som ligger sentralt i byen og inneholder både bibliotek, kino, kafé og flere foredrags-saler. Fint at det skjer mer uformelle ting på andre steder i byen, som opplesninger på festivalbåten M/S Sandnes eller kaféen Bøker & Børst. Men aller best er det at man greier å holde et fokus gjennom hele festivalen, og understreke verdien av kvalitet fremfor kvantitet.

Ser at litteraturfestivalen på Lillehammer satser på «penger» som tema til neste år. Måtte arrangørene der være like flinke til å holde fast på temaet sitt som Kapittel, og ikke la tanken på raske penger gå dem til hodet….