Joralf Gjerstad. Foto: Erlend Aas/Scanpix
Så var det visst litt kontrovers i årets Lillehammer-program allikevel! Ikke hadde jeg tenkt over det (sløvt nok), men klokken 12 i dag var det satt opp et punkt som var merket med ”Nytt innslag”: Dag Kulleruds samtale med forfatterne Ivo de Figueiredo og Torgrim Eggen, Litteraturen og den nye åndeligheten.
Utgangspunktet, fortalte Kullerud, var den nye trenden de siste årene med såkalt nyåndelige bevegelser. Og spesielt det store salget av bøker som knytter seg til denne nye åndeligheten; prinsessens engler, snåsamann Joralf Gjerstads bok og ikke minst Ingar Sletten Kolloens bok om samme Gjerstad.
De to sistnevnte samtalte her i går, formodentlig for stinn brakke. Jeg var ikke der. Noen har kanskje, som jeg, tenkt på dette innslaget som publikumsmagneten fremfor noen i årets program og ellers stusset over at det, under tittelen Kraften, var med i det hele tatt. I år.
Helt på baktampen av det møtet jeg egentlig skriver om, Litteraturen og den nye åndeligheten, kom imidlertid Torgrim Eggen med en bemerkning som løftet et par øyenbryn, mine inkludert: ”Dette møtet kom i stand da noen av oss ellers truet med å trekke oss fra festivalen, fordi Gjerstad var invitert” (sitert noenlunde korrekt, etter minnet).
Torgrim Eggens nyeste roman heter som kjent Jern og handler om en religiøs sekt, forlagt til Indre Østfold. Ivo de Figueiredos nyeste (sakprosa) er Mysteriet Ingeborg Køber, historien om det spiritistiske mediet Køber og hennes fars dødsfall, som hun ble mistenkt for å ha satt i verk. I 1934. Samtalen ble interessant, særlig i de delene som forsøkte å si noe om hva den nye åndeligheten dreier seg om i vårt samfunn, om journalistikken og medienes forhold til den og hvilke behov den eventuelt dekker.
Ordstyrer Kullerud satte åpenbart et skap på plass med karakteristikken av hvordan etterkrigsgenerasjonen, på 60-, 70- og 80-tallet, snudde ryggen til religionen slik vi kjente den til da. Nemlig ved statskirken og dens institusjoner, dens makt og innflytelse. (Er vi gamle nok, har vi måttet pugge salmevers fra Landstads reviderte som en del av barnelærdom og allmenndannelse).
Det oppsto et vakuum, mente så vel Kullerud som de to samtalepartnerne, i åndelighet og i makt. Figueiredo; ”vi trodde vi var ferdige med det!” Altså; inntil innvandringen brakte troende mennesker til landet igjen og nyåndeligheten i all sin mangslungenhet, fra krystaller på pannen til engler og fargesterke regnbuer stilte oss, mediene inkludert, overfor noe vi ikke forstår, begriper hva er. (My Litttle Pony-religion, kalte Eggen de nye religiøse retningene med eget vokabular og estetikk).
Hva er sant? Dette er selve kjernespørsmålet for den nye åndeligheten og de som vil forholde seg til den. Det er lett i våre dager å sparke på Dagbladets rolle i den norske offentligheten. Men; det er slående hvordan avisens rolle og selvoppfatning har endret seg fra den gangen den var og ville være et bolverk mot mørkemenn og religiøs maktutøvelse. I dag, sa Torgrim Eggen, er Dagbladet blitt lanseringsorgan for Gjerstads bøker – uten kritiske spørsmål.
Når alt dette er sagt; det ble også sagt tankevekkende ting om likheter og ulikheter i litterær tilnærmingsmåte hos en skjønnlitterær forfatter (Eggen: «det er romanforfatterens privilegium å forfalske kildene») og en som velger sakprosaen og dermed en kildeavhengig vei. Samtidig gjør de Figueiredos litterære skrivestil og tilnærming at resultatene ikke blir så ulike som en skulle tro.
Mange av de annerkjente etteablerte forfatterne er «verdiløse»tanketomme personer.
Hva med dette korrupte eksemplet :
GULL pensjonistene på stortinget tar fra de som ligger lemlestet i grøftekanten langs veiene brødet og strømmen.De kjørte med en stor fin bil med privatsjåfør .For deretter å nekte dem å tigge penger etter at namsmannen har kastet dem ut av leiligheten de blir jaget fra plass til plass av gestapo.
En rørlegger sprenges i lufta av Norske marinejegere de er våres elitesoldater i Afghanistan.For kort tid siden ble en sivilperson kjørt ihjel i Kabul da de stopper ikke for noe eller noen , selv ikke barn.Vi roper hurra over Libyas olje 17 mai.Etter at lagret av bomber er iferd med å gå tomt.
Hvor mange er drept ? Det har ikke du noe med …
Vel, det er irriterende å høre hvor mye makt kvakksalvere som aldri kunne klart en dobbel blindstudie klarer å få i media.
Verden er vakker, men den er og brutal og ofte komplisert. Jeg antar at det er derfor tilsynelatende enkle og besnærende fredfyllte løsninger blir valgt uten mye kritisk tanke.
Kritikken går mere på de etablerte forfatterne og kunsterne som er ukritiske til det etablerte systemet i dette landet.Ikke Joralf Gjerstad som ikke tar betalt for å forsøke og hjelpe andre.Om han har lykkes med det er det ikke opp til meg å mene noe om.
Men det kan se ut som det meste forsøkes ensrettes i dag og folk som har andre meninger blir forsøkt undertrykt.
Det er nok slik fatt at man søker etter grunnleggende opphav, uansett om man fornekter Gud eller ikke. Mange av chartermedlemmene i «New Age»-bevegelser på 70-tallet hadde elementer fremkommet av 60-tallets «Flower Power» dop-avhengige frontfigurer. Dette arvegodset ligger mye til grunn for alternativ livsstil i dag.
I dag skal man ta avstand fra statsforfatningen og alle gamle definisjoner, som ga oss tilhørighet og dannet en form for kollektiv tankegang. Vi skal nå være et mikrokosmos for oss selv, og definere hva som skal være virkelig og hva som er uinteressant. Det kommer mye rart ut av et slikt mikroregionalt tankegods.
Tanken bak er ikke ond eller bakstreversk tror nå jeg, men den er kun koblet til et mikro-univers med det erfaringsgrunnlaget som dette representerer. Denne unike sammensetningen gir originalitet og et spillerom, fordi originalitet alene i dag har en patos og slagkraft. Dette har ikke skiftet siden tidenes morgen.
Utspill av denne sorten vil alltid få sine tilmålte 15 minutter eller mer i offentlighetens søkelys. Når dette avtar, vil andre som har studert fenomenet friske opp det vi ikke så, eller aldri fikk vite. Da kommer media med versjon nummer tre, og vi er alle ofre for en fokusering på noe nytt. Det nye er at det i virkeligheten er gammelt nytt.
Generasjoner har sin egen informasjonstopp mellom 25-40 år, så dabber dette av og mye går i glemmeboken. Så kommer neste og finner opp hjulene igjen, slik har det alltid vært og vil nok være slik til vi blir intelligente nok til å ta med oss mer inn i fremtidens ukjente uoppløyde mark. Men så lenge vi har en generasjon med politikere og samfunnsvitere som aldri har hatt arbeid utenfor partiene eller organisasjoner i voksen moden alder, vil vi ha denne formen for pubertal og kortsiktig polemikk i media.
Tankene bak og forsettene er ikke i seg selv nok til å finne det avtrykk i media som passer innholdet eller for å få en tidsmessig slagkraft. Det sier selv at dette er såpebobler og luftslott som ikke bærer over tid. Langsiktigheten er skadeskutt og ligger nede med banesår hvis ingen sier ifra at nok er nok.
Å finne sin egen stjerne eller grunnlag for sitt eget liv er heller ikke nok til å oversprøyte dette på andre. Vi har hatt mange av dem og de har forsvunnet etterhvert til sitt, eller avsluttet det de holdt med med lokal eller ekstern hjelp. Våre mikrokosmos og jantelover lever i beste velgående og gir oss alibi og en meget god hånd til å senke andres virtuose og figurative lengsel på sine 15 minutter.
Så jeg mener at vi bør komme oss inn på perrongen igjen, for å stå på sporet er direkte knyttet til en løssluppenhet vi altfor godt vet konsekvensen av.
«Hva er sant? Dette er selve kjernespørsmålet for den nye åndeligheten og de som vil forholde seg til den.»
De kjente religionene har en ytre gud som tilbes, og hellige skrifter som følges. Ut fra skriftene kan alle bedømme om du er en god religiøs eller ikke. Nyåndeligheten leter etter gud i en selv og har ingen hellige skrifter. Egne erfaringer og opplevelser er fundamentet nyåndeligheten bygger på og umulig å måle utenfra. Dermed blir det umulig for ‘de som vil forholde seg til den’ å si noe som helst om nyåndeligheten uten selv å ha gjort erfaringer. Og de som deler sine erfaringer, latterliggjøres. Ikke alle kan vise til ‘bevis’ for sin nyåndelighet slik Joralf Gjerstad kan, men det er klart at ‘for de som vil forholde seg’, er bevis det eneste som kan stoppe latteren.
Rå kapitalisme og grådighet vs. å ta fra de som har minst … f.eks folk i rullestol.
Utviklingen i dette landet når stadig nye lavmål , 17 mai har nettopp passert mens norge fører to kriger langt unna norge.Aldri har det flertallet , middelklassen hatt så mye penger mens den grunnleggende moralen har vel heller skjelden hvert så lav heller …Forfattere og kunstnere selger seg som horer i det ene mere desperate forsøket på og få oppmerksomhet etter det andre.For å selge sine bøker eller kunst …Skikkelig godt gammeldags saklig håndtverek forsvinner når forfattere må sloss om oppmerksomheten
Det jeg tenker på er den grunnleggende moralen ikke den høye moralen.
En ubegrenset kapitalisme bygd på grenseløs grådighet fører bare til krig og ondskap.
Religion og åndelighet trengs i sin beste form fremdeles , men mere i Jesus framsynte form enn den romerske.
Jaja… Ortografien er god…
Åååååååååå, herre gud……..du har visst for lite å gjøre. Har du lyst på jobb….??
at en del mennesker totalt mangler folkeskikk er bare flaut..å skryte av det tilsier vel at man i tillegg ikke akkurat er den skarpeste kniven i skuffen..
???