Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

På vårparten skrev jeg om at Solen den siste tiden har vært unormalt stille, men at det så ut til å begynne å våkne til med flekker og kanskje etterhvert utbrudd. Det gikk imidlertid bare kort tid, så var alt helt stille igjen! Nå er det rekordartede 50 døgn siden sist det ble sett en ordentlig flekk på Solen.

Solen er helt, fullstendig blank. På 1600- og 1700-tallet var det en meget langvarig periode uten flekker – det såkalte Maunder minimum. Samtidig var det, ihvertfall i vår del av verden, tildels meget kaldt. Fenomenet kalles Den lille istid. Mange mener at nedkjølingen kan skyldes den vedvarende mangelen på flekker.

Dersom vi igjen er på vei inn i en langvarig flekkmangel, blir det ytterst spennende å se hvordan klimaet reagerer. Nå er den menneskeskapte drivhuseffekten enormt mye større enn under Den lille istid og det er umulig å spå hva som eventuelt vil skje.

Men merk at det slettes ikke er sikkert at Solen fornlir lite aktiv. Den kan begynne på en ny runde med flekker. Forskerne kan ikke gjøre annet enn å overvåke Solen. Omtrent alle varsler har så langt slått feil og bare tiden kan vise hva lags solfenomen vi nå har å gjøre med og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil få for oss!

Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vær flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.

En internasjonal gruppe med eksperter har utarbeidet en revidert prognose for den kommende solsyklusen – solsyklus 24. Den forventes å få et maksimum i mai 2013 som ligger godt under kraften til et middels maksimum.

Solflekker er magnetiske områder på Solen som er et par tusen grader kjøligere enn resten av soloverflaten. Magnetfeltet i flekkene kan forårsake eksplosjoner og fenomener som kan påvirke elektrisitet og strømforsyning og gi kraftig nordlys her på Jorden et par dager senere.

Mengden og størrelsen på solflekkene karakteriseres ved hjelp av de såkalte solflekktallet. Under maksimum 23 i begynnelsen av dette tiåret vare solflekktallet helt oppe i 150-175. I den kommende syklusen ventes maksimum å ligge rundt 90. Det vil i tilfellet være det slappeste maksimum siden 1928 da solflekktallet kulminerte på 78.

Men selv med et lavt solflekktall kan svært kraftige eksplosjoner og utbrudd forekomme. Den beryktede geomagnetiske stormen i 1859 fant sted under en solsyklus med omtrent samme styrke som den som ventes i 2013.

1859-stormen har blitt kjent som Carrington-hendelsen etter astronom Richard Carrington som var vitne til det ekstreme solsmellet som slynget ut en sky med superhet gass. Under et døgn senere nådde denne Jorden og satte opp kraftige elektriske strømmer i telegrafkabler, satte telegrafkontorer i brann og forårsaket nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lese aviser i det røde og grønne lyset.

En tilsvarende storm i dag kunne vært katastrofal og ødelagt store deler av satellittflåten og strømnettene på høye breddegrader. Det er estimert av reparasjonene av infrastruktur ville ta 4-10 år.

Varsling av solaktivitet er meget vanskelig og varslene som kom i 2007 viste seg å være feil. I stedet for å tilta, har aktiviteten siden den gang vært nærmest totalt fraværende, og vi må tilbake til 1913 for å finne en like stille sol. Men de siste månedene har det endelig begynt å dukke opp tegn på kommende aktivitet.

Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vær flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.

En internasjonal gruppe med eksperter har utarbeidet en revidert prognose for den kommende solsyklusen – solsyklus 24. Den forventes å få et maksimum i mai 2013 som ligger godt under kraften til et middels maksimum.

Solflekker er magnetiske områder på Solen som er et par tusen grader kjøligere enn resten av soloverflaten. Magnetfeltet i flekkene kan forårsake eksplosjoner og fenomener som kan påvirke elektrisitet og strømforsyning og gi kraftig nordlys her på Jorden et par dager senere.

Mengden og størrelsen på solflekkene karakteriseres ved hjelp av de såkalte solflekktallet. Under maksimum 23 i begynnelsen av dette tiåret vare solflekktallet helt oppe i 150-175. I den kommende syklusen ventes maksimum å ligge rundt 90. Det vil i tilfellet være det slappeste maksimum siden 1928 da solflekktallet kulminerte på 78.

Men selv med et lavt solflekktall kan svært kraftige eksplosjoner og utbrudd forekomme. Den beryktede geomagnetiske stormen i 1859 fant sted under en solsyklus med omtrent samme styrke som den som ventes i 2013.

1859-stormen har blitt kjent som Carrington-hendelsen etter astronom Richard Carrington som var vitne til det ekstreme solsmellet som slynget ut en sky med superhet gass. Under et døgn senere nådde denne Jorden og satte opp kraftige elektriske strømmer i telegrafkabler, satte telegrafkontorer i brann og forårsaket nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lese aviser i det røde og grønne lyset.

En tilsvarende storm i dag kunne vært katastrofal og ødelagt store deler av satellittflåten og strømnettene på høye breddegrader. Det er estimert av reparasjonene av infrastruktur ville ta 4-10 år.

Varsling av solaktivitet er meget vanskelig og varslene som kom i 2007 viste seg å være feil. I stedet for å tilta, har aktiviteten siden den gang vært nærmest totalt fraværende, og vi må tilbake til 1913 for å finne en like stille sol. Men de siste månedene har det endelig begynt å dukke opp tegn på kommende aktivitet.

Aktiviteten på Solen – antall og styrken på smell, flekker og andre fenomener – varierer med en periode på omkring 11 år. I tre år har det nesten ikke vær flekker på Solen, men nå ser aktiviteten ut til å våkne og nye prognoser forteller hva vi kan forvente.

En internasjonal gruppe med eksperter har utarbeidet en revidert prognose for den kommende solsyklusen – solsyklus 24. Den forventes å få et maksimum i mai 2013 som ligger godt under kraften til et middels maksimum.

Solflekker er magnetiske områder på Solen som er et par tusen grader kjøligere enn resten av soloverflaten. Magnetfeltet i flekkene kan forårsake eksplosjoner og fenomener som kan påvirke elektrisitet og strømforsyning og gi kraftig nordlys her på Jorden et par dager senere.

Mengden og størrelsen på solflekkene karakteriseres ved hjelp av de såkalte solflekktallet. Under maksimum 23 i begynnelsen av dette tiåret vare solflekktallet helt oppe i 150-175. I den kommende syklusen ventes maksimum å ligge rundt 90. Det vil i tilfellet være det slappeste maksimum siden 1928 da solflekktallet kulminerte på 78.

Men selv med et lavt solflekktall kan svært kraftige eksplosjoner og utbrudd forekomme. Den beryktede geomagnetiske stormen i 1859 fant sted under en solsyklus med omtrent samme styrke som den som ventes i 2013.

1859-stormen har blitt kjent som Carrington-hendelsen etter astronom Richard Carrington som var vitne til det ekstreme solsmellet som slynget ut en sky med superhet gass. Under et døgn senere nådde denne Jorden og satte opp kraftige elektriske strømmer i telegrafkabler, satte telegrafkontorer i brann og forårsaket nordlys som var kraftige nok til at folk kunne lese aviser i det røde og grønne lyset.

En tilsvarende storm i dag kunne vært katastrofal og ødelagt store deler av satellittflåten og strømnettene på høye breddegrader. Det er estimert av reparasjonene av infrastruktur ville ta 4-10 år.

Varsling av solaktivitet er meget vanskelig og varslene som kom i 2007 viste seg å være feil. I stedet for å tilta, har aktiviteten siden den gang vært nærmest totalt fraværende, og vi må tilbake til 1913 for å finne en like stille sol. Men de siste månedene har det endelig begynt å dukke opp tegn på kommende aktivitet.

 Les mer om solvarslene hos NASA