Stjernen som ikke skulle eksplodert

En stjerne som eksploderte i 2005 kan tvinge astrofysikere til å endre synet på hvordan Universet tyngste og mest energirike stjerner dør. Gigantsmellene er noen ganger så sterke at de griller nesten alt liv i en hel galakse. Når slike stjerner ser ut til å eksplodere mye tidligere enn ventet, må stjerneforskerne lete etter forklaringer. 

Astrofysikere har for lengst funnet ut hvordan de fleste stjernene blir til, lever og dør. For noen år siden ble også den mer spektakulære utviklingen til Universets tyngste og mest lyssterke stjerner forstått – trodde man! Flere oppdagelser i det siste tyder på at disse stjernene dør på en helt annen måte enn datamodellene tyder på. Konsekvensene kan være betydelige – også for hvor trygge vi er på Jorden.

Se mer om oppdagelsen som kan revolusjonere kunnskapen om tunge stjerner nedenfor og på www.bangirommet.no (der er det også lenker, bilder og illustrasjoner).

I stjerner som er minst 10 ganger tyngre enn Solen smis atomer av hydrogen og helium sammen i runde etter runde inntil den innerste kjernen består av jern og nikkel. Da er temperaturen der rundt 5 milliarder grader og tettheten opptil 10 milliarder ganger vannets. Øyeblikket etter eksploderer kjernen og sprenger hele stjernen i fillebiter i en såkalt supernova-eksplosjon. Tilbake blir det liggende ens ekstremt tett og knøttliten stjernerest – en nøytronstjerne. En klump på størrelse med en sukkerbit av en slik stjerne kan veien en milliard tonn!

De største smellene

Men stjerner som opprinnelig er minst 25 ganger så tunge som Solen gjennomgår enda mer dramatikk. De lager også en superhet kjerne av jern og nikkel, men eksploderer enda voldsommere og etterlater et sort hull – et område av Universet der tettheten er så ekstrem at ingenting kan slippe unna, ikke en gang lyset. Slike eksplosjoner kalles hypernovaer og sender ofte størsteparten av energien i form av to intense gass-stråler og strålebunter. Eksplosjonene er de sterkeste i Universet og fenomenet kan sees til enorme avstander som et såkalt gammaglimt.

De senere årene er utviklingen til disse ekstreme stjernene kartlagt. Etter rundt 2,8 millioner år svulmer stjernen til en ekstremt lyssterk og pulserende stjerne som nyser av seg enorme mengder med stoff. Deretter følger et par hundre tusen år med glohete og mer stabile faser før stjernen eksploderer.

I den nysende fasen kalles stjernen en LBV – en lyssterk blå variabel. LBV-stjerner kan altså IKKE eksplodere fordi de ikke har kommet særlig langt i utviklingen.

Stjernen som ikke kunne eksplodere

Men i 2005 eksploderte nettopp en LBV-stjerne som supernova! De siste årene har astronomene overvåket mange galakser i moderat avstand fra Melkeveien. Når en supernova en sjelden gang går av i en av disse galaksene, kan astronomene ved hjelp av bilder tatt før smellet prøve å finne ut nøyaktig hvilken stjerne som eksploderte. Dette er bare mulig fordi disse stjernene er usedvanlig lyssterke. En stjerne som Solen ville ikke være mulig å skimte i de nærmeste nabogalaksene selv med verdens kraftigste teleskoper. 

Den 5. oktober 2005 eksploderte supernova SN 2005gl i stangspiralgalaksen NGC 266. Bilder tatt av galaksen med romteleskopet i 1997 viser at stjernen som eksploderte da antagelig var en LBV med en million ganger Solens lysstyrke. En oppfølgningsobservasjon gjort i 2007 viste at den svært lyssterke stjernen da var borte.

De siste årene er det også oppdaget et par andre tilfeller av ekstreme stjerner som eksploderte lenge før teoriene sier at de kan, se for eksempel http://www.bangirommet.no/pages/news/130507_Gammaglimt.html 

Dette kan bety at det er noe alvorlig feil med modellene for de alle tyngste og mest energirike stjernene i Universet. Oppdagelsen er ytterst interessant fordi eksplosjonene til slike stjerner kan ”grille” en hel galakse og utrydde livet på Jorden dersom de skulle finne sted i Melkeveien. De siste 10 årene er det oppdaget en del slike hypereksplosive stjerner i Melkeveien. Hittil har man ment at disse vil ha flere hundre tusen år igjen å leve før de kan eksplodere og derfor eventuelt utgjøre en trussel. Men oppdagelsene som nå er gjort kan tyde på at stjernene muligens kan bli skumle adskillig tidligere!

Beregningene er allerede ganske avanserte og det skal bli litt av en utfordring å gjenskape virkeligheten. Men dette er nødvendig for å kunne forstå hvilke stjerner som er farlige og hvilke som eksploderer på normal måte. For øvrig kunne vi ikke ha eksistert uten de supereksplosive stjernene siden disse lager grunnstoffene som vi består av.

Se altså flere bilder, illustrasjoner og forklaringer på www.bangirommet.no.