De siste ukene er nedslag på Mars, Månen og ringene til Saturn blitt kartlagt ved hjelp av bilder og film fra teleskoper og romsonder som overvåker disse himmellegemene.
Illustrasjonen viser hvordan et nedslag på Månen kan se ut dersom vi befinner oss der. Illustrasjon: NASA/MSFC
Den 17. mars observerte NASA-astronomer et kraftig lysblaff på Månens overflate. Lysglimtet skyldtes en 40 kg tung stein som traff Månen med 90 000 km/t og fordampet momentant i en eksplosjon som hadde samme styrke som 5 tonn med TNT.
Bildesekvensen viser nedslaget på Månen 17. mars i år. Foto: NASA
Nedslaget var nesten 10 ganger kraftigere enn noen annen tilsvarende hendelse som har blitt observert på Månen. I ett sekund hadde fenomenet en astronomisk lysstyrke på 4 og kunne derfor vært sett uten kikkert dersom man hadde sett mot Månen på akkurat dette tidspunktet!
Men det var ikke bare Månen som var i skuddlinjen denne natten. Automatiske kameraer som opereres av NASA og University of Western Ontario fanget opp et uvanlig stort antall av kraftige meteorer (ildkuler) som nådde langt ned i jord-atmosfæren. Ildkulene kom i de samme banene mellom Jorden og asteroidebeltet. Antagelig ble både Jorden og Månen bombardert samtidig fra den samme kilden.
Månen har ingen atmosfære og derfor vil ikke innkommende objekter forårsake en meteor eller ildkule mens objektet bremses opp på grunn av luftmotstanden. I stedet frigjøres all bevegelsesenergien i det objektet treffer Månens overflate. Det blir et kortvarig, men svært intenst lysglimt.
Siden overvåkningen av Månen begynte i 2005, har mer enn 300 nedslag blitt registrert på Månen. Men de aller fleste har vært betydelig svakere enn hendelsen 17. mars som antas å ha etterlatt seg et krater som kan være 20 meter bredt. Et slikt krater er mer enn stort nok til å kunne identifiseres av LRO (Lunar Reconnaissance Orbiter). Mer enn halvparten av nedslagene på Månen kan knyttes til kjente meteorsvermer som Perseidene og Leonidene.
Mars enda mer i skuddlinjen!
Av steinplanetene i Solsystemet går Mars i bane nærmest asteroidebeltet. Det er derfor ikke overraskende at planeten ofte treffes av biter fra asteroider. Ved hjelp av bilder tatt med NASAs Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) er det anslått at Den røde planet hvert år får mer enn 200 nye kratre som er 3,9 meter i diameter eller større.
Ferske nedslagskratre på Mars. Foto: HiRISE/University of Arizona/NASA
Nedslagene skyldes mini-asteroider og biter av asteroider eller kometer. Forskerne har identifisert 248 nye nedslagssteder i løpet det det siste ti-året. Basert på at disse er funnet på bare en liten del av Mars-overflaten, estimeres det altså at mer enn 200 større nedslag finner sted på planeten hvert år. Ved å bestemme hyppigheten av nedslag, blir det også lettere å estimere alderen på ulike landskapstrekk på Mars. En stor kratertetthet i et område betyr at denne delen av overflaten har en høy alder.
De fleste fragmentene som har laget nye kratre har vært bare 1-2 meter i diameter. På Jorden ville slike steinblokker gått i oppløsning på vei gjennom atmosfæren og nådd bakken som mange mindre meteoritter. Men atmosfæren på Mars har mye lavere tetthet enn den jordiske, og derfor kan slike objekter nå bakken og utløse nok energi til at kratre oppstår.
Til sammenligning var asteroiden som dundret gjennom atmosfæren over Russland i februar omtrent 10 ganger større enn objektene som har forårsaket de nye kratrene på Mars.
Nedslag på Saturns ringer
På den andre siden av asteroidebeltet opplever også ringene til Saturn nedslag av biter fra kometer og asteroider. Romsonden Cassini har observert at i alt 9 objekter har truffet ringene i 2005, 2009 og 2012. Meteoroidene varierte i størrelse fra en centimeter til flere meter.
Fem bilder av Saturns ringer tatt med Cassini-sonden mellom 2009 og 2012 viser skyer av materiale som blåses ut av ringene etter nedslag av småobjekter. Foto: NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute/Cornell
Ringsystemet til Saturn er hele 250 000 kilometer bredt og fungerer som en gigantisk meteorfanger med et overflateareal som er 100 ganger større enn Jordens.
Objekter som treffer ringene, brytes antagelig umiddelbart opp i småbiter som straks går inn i bane rundt Saturn. Når disse sekundærpartiklene treffer ringene, oppstår det skyer av vrakrester. Observasjonene kan hjelpe forskerne å finne ut alderen på Saturns ringer er. Noen mener at de er betydelig yngre enn planeten selv og kanskje oppstod mens dinosaurene trampet rundt her på Jorden.
Flere bilder, film av nedslaget på Månen og linker til mer informasjon.
Hurra
Betyr dette at jorden vil være mere utsatt for sammenstøt enn normalt, og at dette da kan få alvorlige følger
Det blir ikke lett a oppholde seg pa manen og Mars. Kulde, mangel pa atmosfare, straling som tar liv ; gammastraling og solvinder, fysisk nedbygging ved mangel pa gravitasjon, asteroidenedslag, vanskelig mat og vanntilforsel, og andre na ukjente eller plutselige overaskelser.
Vi er langt fra a dra pa tur, desverre.
A dra til manen og Mars er verre enn hva de storste optimistene tror.
Mangel pa atmosfare ; dodelig vacum , dodelig straling ; gamma, kosmisk og solvinder,
vann og matproblemer, ekstrem kulde eller varme, asteroidenedslag (bomber), fysisk nedbygging av kropp ; mangel pa gravitasjon, ekstremt psykisk stress, tekniske ekstreme utfordringer, ukjente og plutselige farer, for a nevne noe.
Vi drar ikke imorgen, desverre.