Helt i slutten av november suser kometen ISON forbi Solen på ekstremt nært hold. Det er mulig at den intense solvarmen vil få ISON til å bli blant de flotteste kometene vi har sett. Forskere over hele verden følger nå spent med på utviklingen, og romteleskopet Hubble har de siste månedene blitt brukt til å ta bilder av kometen som også har blitt synlig fra Norge medteleskoper. Lysstyrken dens tiltar nå raskt.
I desember 2011 stupte komet Lovejoy inn i atmosfæren på Solen – og overlevde. ISON er betydelig større og vil 29. november gi et enda mer dramatisk show! Foto: ESA, NASA, SOHO
ISON ble oppdaget 21. september 2012 og relativt raskt ble det klart at denne kometen kan bli helt spesiell fordi den vil sneie Solen på rekordliten avstand.
I sommer har kometen blitt fulgt av en rekke kameraer. På Hubble-bildet som ble tatt i begynnelsen av juli befinner ISON seg 648 millioner kilometer fra Jorden, mellom banene til Mars og Jupiter og stuper innover med 77 000 km/t. Kometer består av is, frosne gasser støv og stein fra Solsystemets barndom og har tilbrakt tiden frem til nå i den såkalte Oorts sky mange milliarder kilometer utenfor banene til Pluto og Neptun. Den 1. oktober suste ISON forbi Mars på bare 10,8 millioner kilometers avstand.
Komet ISON fotografert med romteleskopet Hubble 8. mai. Foto: ESA, NASA, STScI
Etter hvert som kometen kommer lenger innover mot solvarmen, fordamper stadig mer materiale. Tidligere i år oppstod det først en tåkete sky rundt selv kometkjernen og deretter en hale når solvinden blåste materialet utover. Halens lengde vokser i takt med hvor mye som fordamper. Tidligere i år lå kometen litt etter skjema, men øker nå raskt i lysstyrke. Fordampningen vil tilta fremover og nå sitt absolutte maksimum når ISON 28. november passerer bare 1 165 000 kilometer fra soloverflaten. Da er det mulig at kometen blir blant de kraftigste og flotteste vi har sett, men sikre er vi slett ikke, blant annet fordi kometkjernen rett og slett kan fordampe eller gå i oppløsning når den stekes av solvarmen. Det forekommer ekstremt sjelden at så stor komet som dette passerer så nær Solen og begivenheten vil bli fulgt av teleskoper og astronomer over hele verden, samt en lang rekke romsonder.
Kometer er svært uforutsigbare og kan noen ganger skuffe fullstendig, mens andre kometer blir mye kraftigere enn selv de største optimistene har håpet på. ISON besøker det indre av Solsystemet for første gang og det er dermed spesielt å vurdere hvordan denne vil utvikle seg. Til gjengjeld har ISON store mengder stoff som ikke har fordampet på tidligere solpasseringer, og kometen har derfor et potensiale til å bli usedvanlig lyssterk.
I slutten av juli begynte kometen å tilta i styrke fordi karbondioksid begynte å fordampe. Det er likevel fortsatt stor spenning knyttet til kometens utvikling. Enkelte forskere tror at kometen kan oppnå en meget høy lysstyrke i en kort periode akkurat ved passeringen av Solen. De mener at kometkjernen kan gå i oppløsning, men at halen som dannes vil utvikle seg videre og bli svært flott de påfølgende ukene mens kometen fjerner seg fra Solen igjen (og kommer nærmere Jorden). Estimatene sier at halen kan strekke seg over en tredjedel av himmelhvelvingen. Dersom ISON fordamper under nærpasseringen av Solen kan det imidlertid hende at det ikke lenger er noen komet å se på i det hele tatt!
Observasjoner som er gjort de siste månedene tyder på at kjernen til ISON er så stor (rundt 5 km i diameter) at den vil overleve nærpasseringen av Solen og utvikle seg til å bli et meget flott objekt i perioden slutten av november og frem til midten av januar.
C/2012 S1 ISON vil være nærmest Jorden den 26. desember i år. Avstanden er da nede i 64 millioner kilometer (avstanden vår til Solen er til sammenligning 150 millioner kilometer).
Det ble tidligere antatt at ISON var i slekt med den store kometen som var synlig i 1680, men nye observasjoner viser at banene er såpass forskjellige at dette ikke er tilfelle.
Med amatørteleskoper
Foreløpig kan ISON bare sees med teleskop, men den kommende uken gjør relativt mørk nattehimmel at en 10 cm stor kikkert bør være tilstrekkelig dersom man befinner ser på et mørkt sted med klar himmel og har vært tilstrekkelig lenge ut til å ha fått godt nattsyn
Kometen befinner seg nå i nærheten av planeten Mars på østhimmelen om morgenen, se også dette bildet:
Meteorsverm?
Den 14. – 15. januar 2014 vil Jorden passere nær banen til ISON. Det er en liten mulighet for at mikropartikler fra halen kan komme inn i Jordens atmosfære og forårsake en meteorsverm eller lysende nattskyer på den sydlige halvkule. Sjansen for at dette skal skje vurderes imidlertid som liten.
Denne store og ekstremt spennende astronomiske begivenheten vil bli fulgt på denne bloggen og på www.astroevents.no (se også der for flere linker, bilder og filmer)