Livsbetingelser rundt kjølige stjerner undersøkt

Livet på Jorden oppstod antagelig fra en komplisert suppe med kjemiske stoffer. På planeter rundt stjerner som er kjøligere enn Solen er trolig ”suppen” annerledes sammensatt. Oppdagelsen kan hjelpe oss å forstå hvor og hvordan liv har oppstått andre steder i Universet og muligens gi oss enkelte hint om hvordan livsformene kan arte seg.

Forskerne har de siste tiårene fått en relativt god ide om hvordan den kjemiske sammensetningen i havene på Jorden var i planetens barndom. Det var denne ursuppen som på en eller annen måte laget de første levende, men ytterst enkle organismene. Siden 1992 er det oppdaget over 350 planeter rundt andre stjerner. De fleste av disse er kjempedigre, Jupiter-lignende gassplaneter, men nylig er det blitt mulig å søke etter jordlignende planeter og romobservatoriet Kepler vil de neste årene leter spesielt etter fjerne jordkloder.

Men hva slags sammensetning er det på disse planetene? Og hvor stor er sjansen for at liv kan utvikle seg? Hvilke betingelser vil slikt liv ha?

Ved hjelp av romobservatoriet Spitzer har forskere forsøkt å finne noen svar. Astronomene har lett etter hydrogencyanid i de planetdannende skivene rundt ulike typer stjerner. Dette såkalte prebiotiske stoffet er en komponent av adenin som igjen er en byggestein til DNA – arvematerialet til alt levende på Jorden.

Forskerne fant hydrogencyanid i skivene som ligger rundt stjerner som vår egen sol, men ikke rundt kjøligere og mindre stjerner som såkalte M-dverger eller brune dverger (stjerner som er for lette til å lage energi ved kjernefusjon).

Enorme skyer av støv og gass fungerer som stjernefabrikker flere steder i Melkeveien. Stoffene som finnes i disse skyene vil til slutt falle ned på nydannede planeter og bli en del av ursuppen på disse.

Med Spitzer ble omgivelsene til 17 kjølige stjerner og 44 sollignende stjerner studert. Disse stjernene er fra en til tre millioner år gamle og planeter er trolig fortsatt under dannelse. Ved de kjølige stjernene fant ikke forskningsgruppen hydrogencyanid i det hele tatt, mens 30 prosent av sollignende stjerner har dette.

Årsaken er muligens at ultrafiolett (UV) stråling er nødvendig for å danne stoffet. Kjølige stjerner sender ut veldig lite UV-stråling. Oppdagelsen har betydning for forståelsen av planetene som nylig ble funnet rundt M-dverger. Noen av disse planetene blir betraktet som store versjoner av Jorden, såkalte super-jorder, men ingen er hittil funnet i beboelig sone der vann kan forekomme i flytende form. Dersom en slik planet skulle bli oppdaget, ville den understøtte liv? Slike stjerner har meget kraftig utbrudd som produserer stråling som kan være en trussel mot liv. Men mangelen på den viktige byggesteinen hydrogencyanid gjør det enda mer tvilsomt om planetene til slike stjerner kan være et sted vi bør lete etter liv.

For mer informasjon og lenker se www.bangirommet.no.