I dag kl. 13.31 og 13.35 treffer to store menneskeskapte prosjektiler sydpolen på Månen. Nedslagene blir mulig å se fra Jorden og vil forårsake opptil 10 kilometer høye utblåsninger som vil avdekke om det finnes is av vann i kratrene lengst syd. En oppdagelse av vann vil gjøre det mye å lage faste baser på Månen.
Månen er meget tørr, livløs og har ingen atmosfære. På dagsiden steker Solen så temperaturen kan komme over 100 grader, mens nattetemperaturen kan synke ned mot 200 minus. Alt vann på overflaten har derfor for lengst fordampet. Men nylig ble det oppdaget spor av vann kjemisk bundet til overflaten, spesielt i de polare områdene. Opptil en liter vann per tonn overflatemateriale ser ut til å kunne finnes der.
I enkelte kratre på sydpolen når imidlertid ikke solstrålingen ned. Det betyr at is/vann fra kometer og andre objekter som opp gjennom årmilliardene har truffet Månen i teorien kan ha blitt liggende. I tillegg kan isen være beskyttet av støvlag som ligger oppå.
Forekomster av is vil være en uvurderlig ressurs for planlagte fremtidige bosetninger på Månen. Rundt 2020 foreligger det planer om å bygge fast bemannede baser som kan brukes til å utforske Månen, studere verdensrommet og etter hvert drive gruvevirksomhet og bygging av romfartøyer for lengre ferder i Solsystemet.
Det er meget komplisert, kostbart og energikrevende å frakte nødvendig vann fra Jorden. Funn av is på Månen kan derfor gjøre det mye lettere å lage baser.
Kjempekræsj
Men hvordan kan man undersøke noe som er nede i berggrunnen i et en kraterbunn som ikke en gang er synlig fra Jorden? Jo, ved å la et prosjektil dundre inn i bakken og forårsake en kraftig eksplosjon som slynger stoff høyt opp fra Månen. Dermed kan stoffet studeres fra Jorden med en rekke teleskoper og på den måten fastslå sammensetningen.
Det er dette som skjer fredag kl. 13.30 norsk tid. Prosjektilet heter LCROSS og vil lage to nedslag. Først ute er rakettdelen til satellitten. Den veier 2200 kg og vil utløse et smell som ventelig blåser stoff opptil 10 kilometer opp i været. Fire minutter etter følger selve satellitten på 700 kg. Nedslagene vil bli fulgt svært nøye med fra Jorden med utallige teleskoper og med romteleskopet Hubble. Selv vanlige amatørteleskoper kan vise hendelsen. I Norge er det høylys dag og Månen står lavt på nordvesthimmelen. VI derfor små muligheter til å se nedslaget direkte.
Begivenheten vil være dramatisk, spektakulær og viktig for fremtidens romforskning og romvirksomhet. På NASA-TV vil det være direktesending med bilder av nedslagene og oppladning til begivenheten fra 12.15-13.45.
Se også www.bangirommet.no for mer informasjon og en animasjon som viser hvordan prosjektet er gjennomført og hvordan nedslagene vil finne sted.
Hei!
Min kollega og jeg diskuterte akkurat dette med eksplosjon på månen. Et sammentreff mellom et objekt og månen, vil naturlig nok virvle opp støv.
Men hva hvis man setter av en ladning dynamitt? Det finnes ingen luft som kan ekspandere; vil det da i det hele tatt bli noen eksplosjon?
Betyr dette at det ikke blir fullmåne mer?
Månen er så stor og tung at den ikke blir merkbart påvirket av nedslag som dette. Den har tross alt opplevd millioner av langt kraftigere bombardement opp gjennom årmilliardene.
Hei,
dynamitt vil eksplodere på samme måte på Månen som på Jorden. Men på Jorden dannes en trykkbølge som sprer seg utover i luften og gjør at eksplosjonen kan høres på veldig stor avstand. Det skjer ikke på luftløse Månen. Gassene fra eksplosjonen sprer seg utover i alle retninger og fortynnes til de ikke lenger kan merkes.