Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

I forbindelse med astronomiåret 2009 frigjøres en rekke spektakulære bilder fra store observatorier over hele verden. Nå er det NASAs tur til å sende ut bilder tatt med flere av de store romobservatoriene.

Det er spiralgalaksene M101 som blir vist i fantastisk detalj denne gangen. Denne spiralformede galaksen med mange milliarder stjerner befinner seg 22 millioner lysår unna og ligger med siden mot oss slik at spiralarmer og struktur kan nytes i all sin prakt.

Galaksen er undersøkt med flere forskjellige romteleskoper og observasjoner fra Spitzer Space Telescope (infrarødt), Hubble Space Telescope (synlig lys) og røntgenobservatoriet Chandra blir sammenlignet her. Rødfargen fra Spitzer viser varmestråling fra støvbånd der stjerner kan dannes. Det meste av det synlige lyset kommer fra stjerner og disse viser formen på spiralarmene på samme måte som støvbåndene. Røntgenstrålingen stammer fra ekstremt varm gass, gjerne fra eksploderte stjerner og virvelskiver rundt sorte hull.

Hvert kamera gir oss et unikt innblikk i galaksens oppbygning – til sammen får vi et bilde av M101 i tid og rom som tidligere var helt utenkelig.

Se mer informasjon og flere spektakulære bilder på www.bangirommet.no

I mange år har forskerne undersøkt mulighetene for primitivt liv på Mars. Forholdene der er blant de gunstigste i Solsystemet utenom Jorden. De senere årene har det blitt funnet store mengder vann-is og bevis for at forholdene for lenge siden var langt gunstigere for liv enn det som er tilfellet i dag. Nylig ble det offentliggjort funn av metan som kan tyde på at det fortsatt kan være enkle livsformer nede i fjellgrunnen på Den røde planet.

Det er de aller siste årene blant annet funnet så mye is at det i smeltet form kunne dekket Mars med et hav som i gjennomsnitt ville vært 11 meter dypt.

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/marsis_0407/marsis_0407.html

I 2004 ble det funnet betydelige mengder metan i atmosfæren på Mars. Metanet ligger som en dis i enkelte områder. Kilden til denne gassen er meget interessant: Enten skyldes gassen vulkanisme eller gassen kan skyldes mikroorganismer, for eksempel bakterier. Under forholdene som råder på Mars er ikke metan stabilt. Dersom metanet ikke ble etterfylt, ville det vare bare noen få hundre år. Det må derfor finnes en eller annen mekanisme på Mars i dag som fyller på med denne gassen i atmosfæren. Man ser for seg to muligheter, begge er vitenskapelig interessante, den ene er i tillegg sensasjonell:

– Vulkanisme: Metanet kan være dannet gjennom vulkansk aktivitet. Lava som trenger seg opp gjennom undergrunnen kan frigjøre metan. Hittil har man imidlertid ikke funnet noen varme, vulkanske flekker på Mars selv om mange romsonder har lett gjennom mange år.

Det må i tilfelle være snakk om sovende vulkaner som skaper varme flekker godt under bakken. Dersom slike finnes vil det være perfekte steder for enkle livsformer å formere seg. Vann-isen som vi allerede vet eksisterer under overflaten på store deler av Mars vil i disse områdene ha tint og gi en kombinasjon av fin temperatur og væske.

– På Jorden dannes metan av bakterier som bruker hydrogen og karbondioksid som råmaterialer. Jordiske mikrober trenger ikke oksygen for å overleve og formere seg. Bakterier av samme type ville kunne eksistere på Mars.

Se også

http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/mars_0304/mars_0304d.html

Nye oppdagelser

Funnene som er offentliggjort viser at metanet forekommer i enkelte områder som ser ut til å være aktive og dessuten inneholde vann. Sporstoffer etter vulkansk aktivitet er ikke funnet og selv om man fortsatt mangler endelige bevis for eksistensen av livsformer, er det nå mer sannsynlig at metanet stammer fra liv enn fra vulkaner.

Dette er i tilfelle liv som har overlevd nede i berggrunnen fra en tid da forholdene på Mars var mye triveligere enn i dag: Atmosfæren var tettere, varmere og flytende vann og nedbør preget overflaten.

Dersom det skulle vise seg å være mikroorganismer vil det være det første bevis for livsformer utenfor Jorden noen gang. Oppdagelsen vil være meget sensasjonell og blant de største vitenskapelige oppdagelser i historien.

Funnet av selv den enkleste livsform utenfor Jorden viser at liv kan oppstå mange steder og åpner muligheten for svært mange og varierte livsformer omkring i Universet. Bare i Melkeveien er det anslagsvis 20 milliarder planeter – av disse er omkring 350 funnet hittil.

Veldig mye forskning dreier seg i dag om å lete etter utenomjordisk liv eller å forstå mulighetene for at slikt liv skal oppstå. Letingen er meget aktiv og frem til 2025 vil i praksis hele Solsystemet og exoplaneter ut til flere hundre lysårs avstand være saumfart.

 Se også  

http://www.nasa.gov/home/hqnews/2009/jan/HQ_09-006_Mars_Methane.html

Den 6. februar 2011inntreffer en begivenhet som bokstavelig talt kan endre vårt syn på Solen. To romfartøyer vil fotografere Solen fra hver sin side og for aller første gang får vi se hele Solen – samtidig!

Denne bragden utføres med NASAs STEREO-romsonder er konstruert for å observere Solen fra ulike vinkler. Solen snurrer rundt seg selv på litt under fire uker. Mørke flekker, eksplosive områder, enorme gassfakler og andre fenomener oppstår og går til grunne underveis.

På grunn av solrotasjonen får vi se hele soloverflaten fra Jorden i løpet av en måneds tid, men dette holder ikke for varsling av romvær i våre dager. På bare noen få dager kan solflekker oppstår, eksplodere og endre seg. Huller i Solens ytre atmosfære kan åpne eller lukke seg. Magnetiske strukturer kan stramme seg og slynge enorme mengder med superhete gasser ut i rommet i gigantiske eksplosjoner. Disse kan forårsake betydelige problemer for vår høyteknologi: Strømbrudd, skader på satellitter, feilvisning på kompass, bortfall av radiosamband, unøyaktige GPS-data osv.

Når halve Solen ikke kan sees er det ikke lett å komme med presise langtidsvarsler for utbrudd og aktivitet. De to STEREO-sondene er i ferd med å løse problemet.

Sondene begynte sin ferd til Solens bakside 25. oktober 2006, men selv om det fortsatt er to år igjen til de vil vise oss hele den sydende overflaten på vår livgivende, men også skumle stjerne, får vi allerede data fra 270 av Solens 360 lengdegrader. Etter oppskytningen ble Månens tyngdekraft brukt til å sende de to sondene i hver sin retning rundt Solen. På grunn av solrotasjonen kan STEREO-B allerede nå se flekker og aktive områder før de kommer til syne for oss på Jorden og denne sonden brukes allerede aktivt for å varsle romværet.

 Les mer om prosjektet på NASAs sider

2009 er av FN erklært å være et internasjonalt astronomiår for å markere at det er 400 år siden Galileo Galilei for første gang rettet en kikkert mot nattehimmelen. Dette ble starten på moderne astronomi og hans oppdagelser revolusjonerte synet på verdensrommet. Men 2009 byr på et knippe spennende begivenheter på himmelen og i verdensrommet. Aller viktigst er den største totale solformørkelsen på Jorden i vårt århundre, 22. juli, og et ventelig meget intenst stjerneskuddfyrverkeri 17. november.

Meteorsvermer

Allerede 3. januar fikk vi en forsmak i form av litt kosmisk fyrverkeri. Det var den årvisse meteorsvermen Kvadrantidene som hadde sitt maksimum. På et mørkt sted kunne man med litt tålmodighet kanskje se 60-100 stjerneskudd i timen. Enkelte år forekommer det enda flere. Maksimum kom i år egentlig tidlig på ettermiddagen mens det var lyst, så man fikk se flest meteorer om morgenen 3. januar og igjen på kvelden.

I august har den omtrent like sterke svermen Perseidene sitt maksimum rundt 12. august med kanskje 100 meteorer i timen. Men i mange dager både før og etter kan mange stjerneskudd sees. Perseidene er den eneste svermen som kan nytes fra Norge under sommerlige termperaturer.

Men det største høydepunktet kommer utvilsomt 17. november. Da kan det forventes 500 stjerneskudd i timen på kveldstid, halvparten av det som trengs for å kalle fenomenet en meteorstorm. Begivenheten kan bli virkelig spektakulær og et av de flotteste meteorshowene i vår tid!

Les mer om denne store hendelsen her: http://www.bangirommet.no/pages/news/leo09.html

Årets siste større meteorsverm, Geminidene, har sitt maksimum på selveste Lucia-dagen, 13. desember. Da kan man se opptil 60-100 stjerneskudd i timen fra et helt mørkt sted. Men svermen varer flere dager før og etter 13. desember. Som regel byr denne svermen på en del kraftige og oppsiktsvekkende ildkuler.

Århundrets solformørkelse

Totale solformørkelser er de mest imponerende av alle himmelfenomenene. I opptil noen få minutter blir det natt midt på dagen. Insekter og fugler blir stille, de klareste stjernene og planetene kommer til syne og den ytterst spektakulære strålekransen rundt Solen kommer til syne. Stemningen gir varig inntrykk på de som er så heldige å få oppleve dette unike fenomenet.

22. juli inntreffer den mest langvarige totale solformørkelsen på Jorden i vårt århundre. I seks minutter blir Solen skjult bak Månen. En større gruppe nordmenn under reiseledelse av Knut Jørgen Røed Ødegaard skal oppleve fenomenet fra en bambusskogkledd fjelltopp i Kina. I Norge er formørkelsen ikke synlig.

Se mer her:

http://www.astronomi.no/sol220709/sol220709.html 

Den neste formørkelsen som overgår den i 2009 inntreffer først 13. juni 2132.

Planck søker opprinnelsen

Tidlig i 2009 skal romobservatoriet Planck skytes opp. Planck skal plasseres 1,5 millioner kilometer fra Jorden og skal brukes til å studere Universets aller tidligste faser. Gjennomgikk Universet en ytterst dramatisk inflasjonsfase helt, helt i starten av Big Bang? Hva er den mørke materien som utgjør det meste av ”alt”? Observatoriet skal vise oss et detaljert bilde av Universet slik det artet seg 380 000 år etter starten på Big Bang og på den måten avsløre hva som skjedde enda tidligere. Norge er sterkt involvert i ESAs Planck-prosjekt.

Se også ESAs sider:

http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=17 

Formørkelse nyttårsaften

Årets aller siste begivenhet er en delvis måneformørkelse 31. desember rundt kl. 10. Da er 8 % av månediameteren inne i helskyggen fra Jorden. Månen er så vidt innom skyggen fra Jorden to andre ganger i løpet av året, men dette blir lite iøynefallende

Les mer om alle fenomenene på www.bangirommet.no.