Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Planetshow i nyttårshelgen!

Skrevet 28. desember 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Flere planeter har vakt stor oppsikt på kveldshimmelen i det siste og bedre skal det bli! På morgenen slår ringplaneten Saturn til med et sjeldent skue.

I lengre tid har planeten Venus lyst kraftig på kveldshimmelen. I begynnelsen av desember hadde den følge av flere andre planeter og det får den igjen i dagene som kommer. Jupiter har allerede dukket opp og Merkur er i ferd med å slå følge med denne kjempeplaneten. Rett ved Venus kan man med en kikkert se den fjerne Neptun og rundt nyttår blander en meget tynn og vakker månesigd seg opp i showet.

Både Merkur og Neptun er planeter som mange aldri har sett. Merkur er så nær Solen at den kun er synlig i kortere perioder og aldri på helt mørk himmel. Neptun er bare synlig med en kikkert og kan være vanskelig å finne dersom man ikke har hjelp av lyssterke objekter. Det har vi de nærmeste dagene.

Se www.bangirommet.no for mer detaljer og kart som viser posisjonene til objektene gjennom nyttårshelgen.

På morgenkvisten er det Saturn som er spennende:

Se ringene forsvinne!

Ringplaneten Saturn viser seg nå fra en sjelden og merkelig side: Ringene er i ferd med å forsvinne ut av syne! Med 14,5 års mellomrom opplever vi å se planetens løvtynne ringsystem fra siden og planeten fortoner seg på en helt fremmed måte siden ringene da nesten er usynlige.

Saturn er Solsystemets nest største planet og er berømt for sitt fantastiske system av ringer. I en liten kikkert, lik den Galileo Galilei brukte for 400 år siden (det er blant annet derfor 2009 er erklært å være et internasjonalt astronomiår!) ligner planeten litt på en sombrero – en mexicansk hatt. I virkeligheten består ringsystemet av tusenvis av enkeltringer som ingen består av milliarder på milliarder av små og store isbiter som funkler i det svake sollyset halvannen milliard kilometer fra Solen.

Ringene er 250 kilometer i diameter, men under 1 kilometer tykke. Sett fra siden er de derfor nesten usynlige. Saturn bruker 29,5 år på å gå en runde rundt Solen og to ganger på denne ferden opplever vi fra Jorden å se ringene fra siden. Neste gang finner dette sted 4. september 2009, men da vil vi ikke kunne se Saturn siden den står ved siden av Solen på himmelen. Nå i romjulen er derimot Saturn gunstig plassert og vi kan se ringene mer fra siden enn vi har kunnet gjøre på 14 år. Benytt anledningen – det blir over 15 år til neste mulighet!

Hvordan finne Saturn?

Saturn er lett synlig uten kikkert på morgenhimmelen. Den står da på sydhimmelen, litt vest for rent syd.

Publisert i himmelfenomen | Kommentarer er skrudd av

Solen "snur" om en uke!

Skrevet 14. desember 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Om en uke går det igjen mot lysere tider – langsomt til å begynne med og deretter fortere og fortere. Søndag 21. desemer er nemlig vintersolverv, årets mørkeste dag. Kl. 13.04 denne dagen har Solen sin sydligste posisjon på himmelen og vil deretter langsomt bevege seg nordover slik at vi får lengre og lysere dager og sterkere solvarme fordi Solen kommer høyere på himmelen.

Les mer på http://www.bangirommet.no/pages/news/vintersolverv08.html

Publisert i himmelfenomen | Kommentarer er skrudd av

Nesten meteorstorm neste høst!

Skrevet 14. desember 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kraftig meteoraktivitet i høst tyder på at vi i november neste år kan få et kraftig utbrudd av stjerneskudd og nesten meteorstorm. I årene 1998-2002 passerte Jorden gjennom forholdsvis tette bånd med støvpartikler i verdensrommet. Partiklene stammet fra en komet og forårsaket i 1999 og 2001 opptil 3000 meteorer i timen. Meteorsvermen vil bli et av de virkelig store høydepunktene i astronomiåret 2009!

Meteorstøvet kom fra kometen 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet. Solvarmen forårsaker at is og frosne på kometkjernen fordamper, blåser ut i rommet.og danner kometens hale. Halen inneholder også mye partikler som danner et bånd som går rundt Solen langs kometens langstrakte bane. Dersom Jorden passerer gjennom et av disse, vil mange partikler komme inn i atmosfæren og brenne opp. Sett fra bakken får vi en meteorsverm, eller en meteorstorm dersom minst 1000 meteorer opptrer på en time. Svermen er årviss og kalles Leonidene.

Meteorstormene i 1998-2002 skyldtes stoff kometen hadde avgitt på 1700- og 1800-tallet og man ventet ikke at støvskyer fra kometen skulle treffe Jorden igjen før mot slutten av vårt århundre.

Men i høst hadde Leonidene et kortvarig utbrudd med omkring 100 meteorer i timen. Partiklene stammer fra kometens besøk i 1466. I 2009 vil Jorden passere nærmere midten av støvbåndet fra 1466 og et langt kraftigere utbrudd av stjerneskudd kan ventes.

Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer. Maksimum ventes mellom kl. 22.34 og 22.44 norsk tid denne kvelden. Maksimal aktivitet kan bli over 500 meteorer i timen, eller halvveis til ”stormnivå” siden en meteorstorm per definisjon er minst 1000 stjerneskudd i timen.

Det vil i tilfelle bli et virkelig severdig skue. Mange husker ennå de fantastiske utbruddene for noen år siden. Det er meget sjelden man kan oppleve slike himmelske fyrverkerier.

Månen vil være ny og månelys vil ikke forstyrre begivenheten. Det er derfor bare å håpe på bra vær og forberede seg på å reise til et mørkt sted for å oppleve et av de beste meteorshowene i vår tid!

Se også http://www.bangirommet.no/pages/news/leo09.html

for mer informasjon, lenker og bilder.

Publisert i meteorer | 1 kommentar

Superbilder av superhop – vår nærmeste galaksenabo

Skrevet 3. desember 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den spektakulære kulehopen Omega Centauri er et kjent objekt på nattehimmelen på sydlige breddegrader. Nå viser det seg at kulehopen slett ikke er en kulehop, men kjernen i en liten galakse som har blitt spist av Melkeveien. I midten av galaksen er et uvanlig, middelstungt sort hull oppdaget. I år har astronomene konkurrert om å ta de mest detaljerte og fantastiske bildene av denne stjernejuvelen.

Vårt solsystem befinner seg inne i Melkeveien, en spiralformet galakse med anslagsvis 300 milliarder stjerner. Melkeveien har i likhet med andre store galakser flere satellittgalakser. Dette er ansamlinger med typisk noen millioner til noen få milliarder stjerner. De mest kjente galakse-månene til Melkeveien er Den store og Den lille magellanske sky. Disse er bare synlige på den meget sydlige breddegrader.

Rundt omkring i Melkeveien befinner det seg også mer enn 200 kuleformede og meget tette ansamlinger med fra omkring 100 000 til en million stjerner. Disse såkalte kulehopene inneholder stort sett meget gamle stjerner og går i hver sine baner rundt sentrum av Melkeveien.

Den største kulehopen vi kjenner fra Melkeveien er Omga Centauri som er synlig med øyet som en liten, tåkete flekk på den sydlige himmelen. Med et teleskop, kan utallige stjerner sees. Omega Centauri befinner seg 17 000 lysår fra Jorden, er omtrent 150 lysår i diameter, inneholder anslagsvis 10 millioner stjerner og er dermed mye større enn de andre kulehopene. I tillegg er den noe flattrykket og stjernene har forskjellige aldre.

Nå har astronomene brukt det kraftigste kameraet på romteleskopet Hubble og Gemini South-teleskopet i Chile og gjort oppsiktsvekkende funn.

I midten av Omega Centauri er det høyst sannsynlig et sort hull med 40 000 ganger Solens masse. Dette er dermed et såkalt middelstungt hull. Ordinære sorte hull dannes av stjerner som eksploderer og dør og har typisk fra 4-15 ganger Solens masse (for noen dager siden ble det hittil letteste kjente sorte hull oppdaget, les mer her: http://spaceflightnow.com/news/n0804/01blackhole/ og her http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2008/smallest_blackhole.html )

Tyngdekreftene fra det sorte hullet drar så sterkt på stjernene i nærheten at disse farer rundt hullet i enorm fart. Selve hullet er usynlig, men farten til stjernene rundt avslører at hullet er der.

I midten av Melkeveien og i midten av de aller fleste andre galakser finnes det enorme sorte hull med masser fra noen millioner til flere milliarder ganger Solens. Disse superslurperne avslører seg fordi de påvirker omgivelsene sine ganske kraftig.

Astronomene har hatt mistanke om at det finnes sorte hull som i masse og størrelse ligger midt mellom stjernerestene og superslurperne. De burde ha fra noen hundre til noen titalls tusen ganger Solens masse. Et slikt hull er nå høyst sannsynlig funnet. Dette er i seg selv en stor oppdagelse.

Men undersøkelsene viser også at Omega Centauri har et slikt hull fordi det er kjernen i en galakse som har fått sine ytre deler avrevet av tyngdekreftene fra Melkeveien. Dette forklarer hvorfor Omega Centauri skiller seg så sterkt fra de andre kulehopene i Melkeveien – Omega Centauri er ikke en kulehop!

Omega Centauri er dermed også den suverent nærmeste av alle kjente galakser og objektet har blitt enda mer interessant å studere.

Se også meget store bilder tatt av kulehopen her.

Sak på astronomi.no

Publisert i stjernehop | 1 kommentar

Solvinden blåser bort atmosfæren til Mars

Skrevet 1. desember 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Det har vært en gåte hvordan atmosfæren til Mars har blitt så tynn som bare noen promille av Jordens. Overflaten bærer tydelig preg av tider da atmosfæren var langt tettere og varmere.

Forskerne har nå funnet bevis for dramatiske prosesser som rett og slett blåser bort atmosfæren rundt Den røde planet. Ut fra Solen strømmer det en ujevn strøm av partikler. Av og til tar disse tak i Mars-atmosfæren og drar vekk store ”klumper” med gass. For flere milliarder år siden hadde Mars mye mer atmosfæren enn i dag. Karbondioksid-luften gjorde det mulig for vann å eksistere i flytende form og store hav dekket deler av planeten. Kanskje hadde Mars like tett atmosfæren som Jorden har i dag. I dag har planeten så lite luft at vann ikke kan eksistere i flytende form. Et glass med vann plassert på overflaten av Mars ville straks koke bort.

Men hvor forsvant atmosfæren?

Det er flere muligheter. En asteroide som traff Mars for lenge siden kan ha blåst bort en del.av atmosfæren i en dramatisk utblåsning. Men tapet kan også ha skjedd gradvis over flere milliarder år. Alternativt kan begge prosessene ha innvirket.

Nå er det oppdaget en tredje mulighet – en stadig pågående prosess. Beviset kommer fra observasjonene til NASA MGS-sonde (Mars Global Surveyor). Sonden er nå pensjonert, men i 1998 oppdaget man med MGS at Mars har et svært merkelig magnetfelt. I stedet for å være formet som en enorm boble som omslutter hele planeten, slik Jordens magnetfelt er, opptrer magnetfeltet til Mars som magnetiske paraplyer som strekker seg ut fra bakken og når utenfor toppen til Mars-atmosfæren. Det er flere titalls slike paraplyer og de dekker omkring 40 % av planetens overflate, men mest på den sydlige halvkulen.

I flere år trodde forskerne at paraplyene beskytter atmosfæren til Mars ved å danne et skjold som beskytter luften nedenfor og hindrer at solvinden eroderer den. Men overraskende nok ser det ut til at motsatte kan være tilfelle: Det er her store klumper av gass rives bort.

Den amerikanske forskeren David Brain ved UC Berkeley gikk gjennom arkivdata fra måleinstrumentene til MGS som passerte gjennom toppene til de magnetiske paraplyene. Brain la merke til at magnetfeltet i paraplyene knyttet seg til magnetfeltet i solvinden. Man er ikke helt sikre på hva som skjer, men observasjonene kan tyde på følgende:

De kombinerte magnetfeltene legger seg rundt lommer av gass på toppen av atmosfæren og danner en magnetisk kapsel 1000 kilometer bred inneholdende ionisert gass. Trykket i solvinden får lommene til å lette og de tas av solvinden og blåses bort. Brain har funnet mange tilfeller der dette har hendt. De magnetiske kapslene blåser for det meste bort fra sydpolområdet til Mars, hovedsakelig fordi de fleste magnetiske paraplyene befinner seg på den sydlige halvkulen.

Man kan ikke erklære mysteriet for løst. Blant annet forstår man ikke hvordan kapslene dannes eller hvor mye gass hver av disse inneholder. Man trenger observasjoner gjort med nye romsonder som er spesielt utrustet for å gjøre denne typen observasjoner.

Pressemelding fra NASA

Publisert i Mars | 1 kommentar

Planet funnet faretruende nær kjempestjerne

Skrevet 30. november 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

En ny planet er funnet bare 90 millioner kilometer fra en rød kjempestjerne. Oppdagelsen kan kaste nytt lys over hvordan aldrende stjerner påvirker planeter i nærheten før disse blir slukt.

Hittil er det oppdaget mer enn 320 planeter rundt andre stjerner. Denne exoplaneten er omtrent seks ganger så tung som Jupiter i vårt solsystem og går i bane rundt stjernen HD 102272, 1200 lysår unna i stjernebildet Leo (Løven). Avstanden fra kjempen er mindre enn avstanden mellom Venus og Solen. I likhet med de fleste andre exoplaneter er også denne oppdaget på grunn av vinglingen den påfører sin moderstjerne. Tyngdekreftene fra planeter trekker i sine moderstjerner og får disse til å sjangle gjennom rommet. Med veldig nøyaktige målinger er det å registrere vinglingen og samtidig finne detaljer om planetene som bare i ytterst få tilfeller er observert direkte.

Observasjonene av HD 102 272 viser at det er minst en og kanskje to planeter i bane rundt stjernen. Dersom den andre planeten eksisterer, har vi det første planetsystemet some r oppdaget rundt en rød kjempestjerne.

Den andre planeten har i tilfelle en meget avlang bane (e=0,68) med gjennomsnittlig avstand 1,6 astronomiske enheter (1,6 ganger avstanden mellom Solen og Jorden) fra stjernen.

Oppdagelsen er gjort av en internasjonal forskergruppe som inkluderer Alexander Wolszcan som var med å oppdage de første planetene utenfor Solsystemet for mer enn 15 år siden.

Jordens skjebne

Planetene kan hjelpe oss å forstå hva som skjer med planetsystemene rundt aldrende og sterkt esende stjerner. Når stjerner som Solen blir gamle svulmer de kraftig og begynner å sluke de innerste planetene. I Solens tilfelle vil dette begynne å skje om 5 milliarder år når Solen eser dramatisk og blir en rød kjempe.. Først blir Merkur og Venus slukt og deretter kanskje også Jorden. Dette vil i tilfelle skje om ca. 7 milliarder år.

Stjernen HD 102 272 er dobbelt så tung som Solen og utvikler seg derfor langt raskere. Det vil kanskje sluke den nærmeste planeten om mindre enn 100 millioner år. Dersom vi hadde vært på planeten 90 millioner kilometer fra stjernen (Solen-Jorden: 150 millioner kilometer), ville stjernen vært en gigantisk, rødlig skive mer enn 16 ganger større i utstrekning enn fullmånen.

Alderen på stjernen og dens planet(er) er toppen 1,5 milliarder år. Denne typen planeter kan hjelpe oss å forstå mulighetene for å finne liv andre steder i rommet.

I dag befinner kun Jorden seg i den beboelige delen av vårt solsystem, men både Venus (altfor varm) og Mars (for kald) er i dag bare så vidt utenfor og har i lengre perioder trolig hatt levelige forhold. Når Solen begynner å svulme vil Jorden raskt bli for varm. I en periode blir Mars beboelig, men snart øker varmen kraftig. Men da kan for eksempel Jupiters ismåne Europa havne innenfor den beboelige sonen. Isen vil tine og lage et hav der liv kanskje kan utvikle seg.

Publisert i exoplaneter | 3 kommentarer

Spektakulært planetshow på kveldshimmelen

Skrevet 26. november 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

For hver kveld som går kommer planetene Venus og Jupiter nærmere hverandre på kveldshimmelen og i neste uke skjer en svært sjelden, vakker og iøynefallende samstilling og Venus-gjemsel!

Sent på ettermiddagen den 1. desember samler nemlig de lyssterke planetene Venus og Jupiter seg med nymånen. Litt senere forsvinner Venus bak Månen. Hele begivenheten kan svært lett sees uten hjelpemidler men er enda flottere i en liten kikkert. På selveste nyttårsaften får vi et nytt planetshow på kveldshimmelen. Bare tre ganger til i vårt århundre kan vi oppleve av Venus forsvinner bak Månen mens den er på mørk himmel. Og neppe noen gang kommer vi til å få oppleve at dette skjer under så vakre omstendigheter som 1. desember. Den tynne månesigden, jordskinn på den mørke delen av Månen og ikke minst Jupiter bare to grader unna gjør dette til en ganske unik begivenhet.

Selv uten kikkert vil fenomenet virke ganske merkelig – Venus vil begynne å bli svakere og raskt bli «skrudd av».

Her kan du følge himmelbegivenhetene i desember dag for dag.

Selv NASA karakteriserer det som skjer i desember som årets planetshow. I tillegg kan vi utover i desember se Merkur og Neptun som ellers er vanskelige å finne.

Publisert i himmelfenomen | Kommentarer er skrudd av

Jorden bombarderes fra mystisk, usynlig objekt

Skrevet 21. november 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Et ukjent og helt usynlig objekt ikke altfor langt fra Solsystemet bombarderer jordkloden med energirike partikler. Kanskje består objektet av såkalt mørk materie. Oppdagelsen er stor og forbløffende. Dette er dessuten den første enkeltkilde for slike partikler som er funnet i Melkeveien

Kosmisk stråling er partikler som beveger seg i nær lysets hastighet og dermed med stor energi, gjennom verdensrommet. De har blitt slynget utover av voldsomme eksplosjoner, som for eksempel oppstår når meget tunge stjerner dør. Stadig treffer slike partikler Jordens atmosfære og forårsaker skurer av partikler som farer nedover mot bakken. Partiklene er protoner, atomkjerner og en del elektroner og fotoner.

Til tross for sin til dels ekstreme energi er partiklene vanskelige å studere. En amerikansk forskergruppe har brukt høytflygende ballonger til å studere fenomenet fra Antarktis. NASA-apparatet ATIC som ble benyttet var forventet å finne protoner og atomkjerner, men fant noe uventet: Elektroner med høy energi.

I alt ble 70 flere elektroner med høy energi (300 – 800 GeV, en energienhet som benyttes for partikler på atomnivå) funnet enn det som kunne ventes. I forhold til det totale antallet partikler som ble registrert var dette beskjedent. Men energien og egenskapene avslørte likevel at noe spesielt foregikk. Det kan sammenlignes med å stå ved en trafikkert riksvei. Dersom man ser på at et par tusen bilder passerer og 70 av disse Lamborghinier, ville man ha begynt å stusse!

En helt usedvanlig kilde

Hvor kan partiklene komme fra?

Kilden må være relativt nær oss, maksimalt omkring 3 000 lysår unna. Årsaken er at elektroner med høy energi mister fart på sin ferd gjennom Melkeveien. Etter å ha tilbakelagt noen få tusen lysår er det ikke lenger så mye futt over de en gang så energirike elektronene. Noen medlemmer av forskningsgruppen tror at kilden kan være mindre enn 1 000 lysår fra oss. Til sammenligning er Melkeveien 100 000 lysår bred.

Dessverre er det ikke mulig å finne ut hvilket punkt på himmelen elektronene strømmer til oss fra. Årsaken er delvis at observasjonene er gjort fra ballonger som blir kastet hit og dit av høyhastighetsvindene i den øvre delen av atmosfæren og delvis at elektronene får sine baner endret av magnetiske krefter i Melkeveien.

Hva kan så kilden være?

De minst eksotiske forklaringene er en pulsar, mikrokvasar eller et stort hull. Alle disse fenomenene kan akselerere elektroner til enorme energier. Slike fenomener kan skjule seg i vårt kosmiske nabolag. Men romobservatoriet Fermi som NASA nylig sendte opp i rommet kan etter hvert oppdage disse.

En annen og enda mer fascinerende mulighet er mørk materie. Det aller meste av Universet er i en for oss ukjent form – som mørk (ukjent) materie eller mørk energi.

Vi vet veldig lite om hva dette egentlig kan være, men det finnes en del teorier som prøver å forklare den mørke materien. De såkalte Kaluza-Klein-teoriene forsøker å knytte tyngdekraften til andre grunnleggende krefter ved hjelp av ekstra dimensjoner. Vi er vant til å leve i et tredimensjonalt rom og forholder oss daglig til lengder, høyder og bredder. Astronomene må i tillegg hanskes med tiden som en fjerde dimensjon på grunn av de ekstreme avstandene i rommet.

Teoriene sier at det kan være så mye som åtte ekstra dimensjoner vevd inn i rommet rundt oss. En populær forklaring på den mørke materien sier at partikler av mørk materie eksisterer i disse ekstra dimensjonene. Vi føler tilstedeværelsen via tyngdekreftene, men kan ikke merke partiklene på noen annen måte.

Denne teorien er fortsatt ikke bevist og hvordan skulle dette kunne produsere kosmisk stråling? Kaluza-Klein-partikler har mange merkelige egenskaper, deriblant at de er sine egne antipartikler. Når to slike partikler kolliderer annihilerer de hverandre og lager en skur av energirike protoner og elektroner. Elektronene forsvinner imidlertid ikke i de skjulte dimensjonene og kan merkes i vår verden.

Observasjonene som nå er gjort kan forklares med at det finnes en sky av mørk materie i nabolaget vårt. Kaluza-Klein-teoriene sier at det skal finnes en partikkel med masse omkring 620 GeV. Når denne partikkelen annihilerer vil det dannes elektroner med de energiene som er observert.

På grunn av egenskapene til mørk materie blir det imidlertid ikke lett å teste denne forklaringen, men man kan søke etter andre spor av slik annihilasjon, for eksempel gammastråler. Fermi-observatoriet som nå skal undersøke verdensrommet kan hjelpe til med dette.

Uansett hva forklaringen på denne store og viktige oppdagelsen er, vil den være meget fascinerende!

Publisert i mørk materie | Kommentarer er skrudd av

Flere stjerneskudd

Skrevet 17. november 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Vi har nettopp hatt en stjerneskuddsverm som forårsaket flere meget oppsiktsvekkende ildkuler i Norge. Nå kan det hende vi får en ny runde med meteorer, men disse blir neppe like kraftige.

Denne gangen er det Leonidene som er årsaken. De ser ut til å strømme ut av stjernebildet Leo, Løven, og har derfor fått navnet sitt. I årene 1998-2002 var det kraftige utbrudd av denne novembersvermen, men deretter var det ventet at vi ikke skulle få noen særlig aktivitet før mot slutten av vårt århundre. Men nå har forskerne funnet ut at Jorden også i år passerer gjennom en forholdsvis tett partikkelsky fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Dette skjer fra 02-04 norsk tid natt til 17. november og igjen rundt 23.30 den 18. november. Fra 20 – 100 stjerneskudd i timen kan forventes. Selv om Månen kan spolere noe fordi den lyser opp himmelen ganske mye, kan det lønne seg å finne et mørkt sted og kikke opp på himmelen i en stund rundt de aktuelle tidspunktene.

Publisert i meteorer | Kommentarer er skrudd av

Kraftige meteorer

Skrevet 9. november 2008 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

De siste dagene er det observert en rekke meget kraftige meteorer, eller ildkuler, i Norge. Senest i går kveld ved 23-tiden vakte en kraftig ildkule oppsikt i Nordland. I noen sekunder lyset den himmelen helt opp. Årsaken var antagelig en stein fra kometen 2P/Encke som kom inn i atmosfæren.

Bildet over viser en av de sterkeste ildkulene som er fotografert. Foto: Arne Danielsen

Hvert eneste år passerer jordkloden gjennom de meget fortynnede restene av kometens hale. Når partiklene treffer Jordens atmosfære med 104 000 km/r, brenner de opp. Sett fra bakken sees dette som et stjerneskudd, meteorer. Men i 2005 og i år passerer Jorden gjennom en spesiell tett partikkelsverm. Dermed får vi mange flere meteorer enn vanlig og noen av disse blir usedvanlig lyssterke.

Det gjaldt ildkulen som kunne sees fra Nordland i går kveld, men det har også vært flere andre lyssterke ildkuler i Norge de siste dagene.

Det er ikke for sent å få med seg ildkulene. Man regner med at den kraftigere delen av svermen varer frem til og med 12. november. Det går en god stund mellom de kraftigste ildkulene, så det er godt mulig at man må stå og kikke på himmelen en time eller mer for å se en slik, men fenomenet er så voldsomt at det er vel verdt å vente.

Svermen kalles Tauridene fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Taurus. Stjernebildet er oppe hele natten, men tiden rundt og etter midnatt er vanligvis gunstigst for å se ildkulene.

Her finner du en film som viser aktiviteten sett fra et av NASA-sentrene i USA natten mellom 4. og 5. november. Den samme natten ble seks nedslag på Månen filmet fra Jorden. Månen har ikke noen atmosfære, så steinene fordamper i et lysglimt i det de treffer Månens overflate.

Slik ville det kanskje sett ut på Månens overflate når en av tauride-meteorsteinene treffer. Illustrasjon: NASA

Publisert i meteorer | Kommentarer er skrudd av

Planetshow i nyttårshelgen!

Solen "snur" om en uke!

Nesten meteorstorm neste høst!

Superbilder av superhop – vår nærmeste galaksenabo

Solvinden blåser bort atmosfæren til Mars

Planet funnet faretruende nær kjempestjerne

Spektakulært planetshow på kveldshimmelen

Jorden bombarderes fra mystisk, usynlig objekt

Flere stjerneskudd

Kraftige meteorer

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta