Mars på sitt aller flotteste

Denne uken er Mars nærmere Jorden og mer lyssterk enn den kommer til å være noen annen gang i perioden 2008-2012. I morgen er avstanden 99 millioner kilometer. Selv om det er mye mer enn under rekordpasseringen i 2003, blir planeten et flott objekt!

2003-22-a-full_jpg

Foto: STScI/NASA/ESA

Se etter en klar, rød flekk på østhimmelen på kvelden. Mars blir synlig når mørket senker seg, stiger høyere på himmelen utover kvelden og beveger seg saamtidig mot syd. Rundt midnatt står Mars i syd og er høyest på himmelen. Om morgenen går planeten ned i vest.

Men fredag får vi litt av et skue! På kvelden og natt til lørdag står den uvanlig lyssterke Mars rett ved siden av fullmånen. Det blir garantert flott å se på!

Siden Mars er såpass nær Jorden kan vi med teleskoper se detaljer på planeten. Men det er best å se når Den røde planet står høyt på himmelen, gjerne i timene rundt midnatt. Da passerer lyset igjennom minst mulig atmosfære og detaljene blir minst mulig visket ut av urolig luft. Jo mer stjernene blinker, jo dårligere observasjonsforhold er det dersom vi ønsker å se detaljer på planeter e.l.!

Slik som Mars er på bildet over vil vi garantert IKKE se den! Bildet ble nemlig tatt med romteleskopet Hubble fra dens posisjon i bane rundt Jorden da Mars i august 2003 var nærmere Jorden enn den hadde vært på 60 000 år.

Men når vi står og ser opp på den røde flekken nattestid, kan vi fundere over at menneskene i løpet av 2010 kanskje finner bevis for at det en gang har vært liv på denne planeten – de første bevis for livsformer utenfor Jorden noen gang. Så den røde flekken inneholder «sprengstoff» som kanskje kan forandre vårt syn på oss selv og verdensrommet for alltid!

Publisert i Mars | 1 kommentar

Astronomiens tiår i Norge, måneformørkelse nyttårsaften, begivenhetene i 2010

Vi er i ferd med å avrunde et ytterst begivenhetsrikt tiår astronomisk sett. Tiåret gjorde astronomien til allemannseie i Norge. Spektakulære bilder fra romteleskoper, med Hubble i første rekke, har vist oss fantastiske galakser, superslurpende sorte hull og andre merkelige objekter. Tallrike romsonder har besøkt himmellegemer og gitt oss fascinerende bilder og storslagne oppdagelser. Folk gikk mann av huse for å oppleve storslagne og sjeldne himmelbegivenheter.

montasje

Mange mener at vi de siste 15 årene har lært like mye om rommet som de foregående 400 årene til sammen! Og tiåret ble avsluttet med det internasjonale astronomiåret 2009 for å markere at det er 400 år siden Galileo Galilei rettet en kikkert mot himmelen og innledet den moderne astronomi.

www.bangirommet.no er det laget en oppsummering av tiårets store begivenheter:

– De store astronomiske begivenhetene i Norge dette tiåret

– Meteorittbombardementet som startet i 2006

– De største astronomiske mysteriene

– Store oppdagelser gjort i rommet de siste 10 årene.

– Noen glimt fra hva det kommende tiåret vil by på

Dette omfatter blant annet den største solformørkelsen i Norge på nesten 50 år, meteorstormer, totale måneformørkelser, den nærmeste Mars-passering på nesten 60 000 år, den første Venus-passasje i moderne tid, unike meteoritter som folk nesten fikk i hodet, løsningen på Universets største mysterier, oppdagelsen av Universets største tomrom, funn av planeter i beboelig sone rundt andre stjerner osv. osv.

Liten måneformørkelse nyttårsaften

Nyttårsaften inntreffer en delvis måneformørkelse som er synlig fra Norge. Formørkelsen blir neppe spesielt iøynefallende, men man vil lett kunne se at noe ”merkelig” har skjedd med Månen. Årsaken er at Månen beveger seg gjennom jordskyggen. Dette inntreffer fra 18.17-22.28, men det er hovedsakelig fra 19.52-20.52 folk vil se at Månen er annerledes. Da befinner den nedre delen av Månen seg inne i helskyggen fra Jorden.

Denne delen av Månen kan få en rødaktig farge og være vesentlig mørkere enn øvre del av måneskiven.

Begivenhetene i 2010

Det blir en rekke spennende begivenheter på himmelen i 2010.

Planeten Mars er nærmest Jorden og veldig lyssterk i slutten av januar. Den minste avstanden blir 99 millioner km og vi ser Mars som en meget klar, rød flekk på nattehimmelen. Ringplaneten Saturn står flott plassert på sydhimmelen og på sitt fineste i februar og mars.

De beste meteorsvermene:

– Kvadrantidene 3. januar (kortvarig, noen titalls stjerneskudd i timen denne kvelden og natten)

– Perseidene maks. 12. august (varer mange dager før og etter denne kvelden)

– Geminidene maks 13. desember (varer flere dager før og etter denne kvelden)

Perseidene pleier å by på inntil 60-100 stjerneskudd i timen. Geminidene har virkelig slått til de siste årene og kan i 2010 by på et praktfullt show med nærmere 200 stjerneskudd i timen. Månen er fraværende og gir oss derfor fullt utsyn til meteorene.

Men det aller viktigste skjer 21. desember 2010. Den totale måneformørkelsen denne dagen er starten på en virkelig formidabel periode med himmelfenomener som vil vare i flere år, se

http://www.bangirommet.no/begivenheter.html

Publisert i exoplaneter, himmelfenomen, kosmologi, meteorer, romforskning, Saturn, sorte hull | 3 kommentarer

Snart ”snur” Solen!

Mandag 21. desember kl.18.47 står Solen så langt syd på himmelen den kan og denne dagen er årets mørkeste. På den nordlige halvkule står Solen så lavt på himmelen som den kommer og dagene er meget korte. Nord for Polarsirkelen kommer ikke Solen over horisonten i det hele tatt.

Solen. Foto: SOHO/ESA/NASA

Solen. Foto: SOHO/ESA/NASA

Men nå går det altså langsomt mot lysere tider!

Den 21. desember har Solen sin sydligste posisjon på himmelen. I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni. Ved Polarsirkelen står Solen i horisonten og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover, men først 15. januar kan Solen igjen sees fra Tromsø-området. På grunn av fjellene tar det enda lengre tid i selve byen. Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 9 minutter lenger og i Trondheim 12 minutter lenger frem til årsskiftet.

Årsaken til de korte dagene er jordaksens helning. På denne tiden av året vender den nordlige halvkule vekk fra Solen. Om et halvt år vender vår halvkule mest mulig mot Solen og vi får sommer med lange dager og stor solhøyde.

Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er ute.

For mer informasjon om Jordens skrå akse, årstidene og endringer over lang tid (for eksempel polarsirkelens forflytning) se http://www.bangirommet.no/pages/news/vintersolverv09.html

www.bangirommet.no finner du også animasjoner som viser hvordan Solen dupper ned mot horisonten på denne tiden av året, sett fra Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Publisert i himmelfenomen | 3 kommentarer

Lysglimt fra utenomjordisk sjø fotografert

NASAs romsonde Cassini har gitt oss et av tidenes blinkskudd – et lysglimt fra sollys som skinner på en sjø av flytende gasser på Saturns måne Titan. Noe lignende har aldri blitt sett tidligere i rommet, men er jo et dagligdags skue på Jorden.

412808main_cassini20091217-full

Foto: NASA/JPL/University of Arizona/DLR

Kjempemånen Titan som går i bane rundt Saturn har opptatt forskerne i lang tid. Månen er så stor at den holder på en tett og nesten ugjennomsiktig atmosfære som gjør det veldig vanskelig å undersøke overflaten. En europeisk sonde ble derfor sendt ned mot overflaten i 2005 og denne fotograferte elver og hav. Selv om det tilsynelatende nylig hadde vært nedbør virket elvene og sjøene tørre ved landingen.

Radarundersøkelser med NASAs hovedsonde Cassini har senere avdekket det som trolig er en rekke større og mindre sjøer av flytende hydrokarboner på overflaten av Titan.

Antagelig er det for en stor del snakk om flytende metan. Dette stoffet er i gassform her på Jorden, men de iskalde 180 minusgradene på Titan får metanet til å flyte. De fleste sjøene befinner seg på den nordlige halvkulen, men denne har ligget i nattemørke i 15 år på samme måte som polområdene her på Jorden er mørklagte i flere måneder på grunn av årstidene.

Men titan nærmet seg vårjevndøgn i august og sollyset nådde igjen ned til de mistenkte sjøene. Et av Cassinis kameraer fanget da opp sollys som skinner i en av sjøene. Vi kjenner det samme fenomenet på Jorden når Solen står lavt. Synlig lys blir for det meste ”visket ut” av den disige atmosfæren, men i infrarødt lys (varmestråling) kunne Cassini observere lysglimtet.

Ved å sammenligne bildet med eldre radarbilder og bilder tatt i nesten synlig lys, har astronomene funnet ut at lysrefleksjonen kommer fra den sydlige kystlinjen til en innsjø som kalles Kraken Mare. Denne innsjøen dekker omtrent 400 000 kvadratkilometer og refleksjonen kommer fra et sted som ligger på 71 grader nord og 337 grader bestlig bredde på Titan. Bildet ble tatt 8. juli 2009 fra omkring 200 000 kilometers avstand. Fenomener ned til omtrent 100 kilometer kan skimtes på denne avstanden.

Se mer på www.bangirommet.no. Der kan du også lese om meteorsvermen Geminidene som på Lucia-kvelden ble sterkere enn ventet!

Publisert i romforskning, Saturn | Kommentarer er skrudd av for Lysglimt fra utenomjordisk sjø fotografert

Meteordryss på Luciakvelden

Til helgen kan vi forvente en meget flott meteorsverm – Geminidene. Under maksimum søndag kveld og natt til mandag får vi antagelig flere stjerneskudd enn vi hadde under svermen Leonidene 17. november og helgen byr dermed på årets fineste sverm i Norge.

arnemeteorfull

Foto: Arne Danielsen

Det var varslet meget høy aktivitet med oppsiktsvekkende meteorer under Leonidene den 17. november. Årsaken var at Jorden for gjennom to forholdsvis tette støvbånd i verdensrommet etter en komet. Aktiviteten ble noe mindre enn de fleste forskerne hadde ventet, men her i Norge fikk vi såkalt strykende meteorer som er svært fine å se på når de krysser store deler av himmelen.

Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er årviss og sikker, men de siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. I år forventes derfor minst 140 stjerneskudd i timen på det meste. Dette svarer til 2-3 i minuttet dersom man er på et mørkt sted og har øyne som har vent seg til mørket. Aller flest stjerneskudd ventes rundt kl. 06.10 om morgenen mandag 14. desember.

Også denne gangen passerer Jorden gjennom et støvbånd i rommet, men dette støvet kommer merkelig ikke fra en komet som støvet i meteorsvermer pleier å gjøre, men fra asteroiden 3200 Phaethon. Dette merkelige objektet har vist seg å være en utdødd komet. Kometer har meget langstrakte baner som fører de inn til solvarmen en gang på kanskje flere hundre eller flere tusen år. Da fordamper store mengder is og frosne gasser og drar med seg mye støv ut i rommet. Noen ganger passerer kometer så nær Jupiter at banen blir forandret. Kometen kan slynges ut av Solsystemet og bli borte, eller den kan bli kortperiodisk. I så fall vil det ikke ta veldig lang tid før all is og alle frosne gasser er kokt bort av solvarmen. Tilbake blir det liggende stein og støv. Det er slik 3200 Phaethon har oppstått.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.

Geminidene har fått sitt navn fordi stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene (Gemini). Svermen inneholder enkelte større partikler som kan gi virkelig kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd.

Flest meteorer opptrer sent på kvelden og gjerne etter midnatt frem mot morgengry.

Se www.bangirommet.no for mer informasjon, observasjonsråd og meget spennende fremtidsutsikter.

 leonider_98

Foto: Lorenzo Lovato

Publisert i himmelfenomen, meteorer | 3 kommentarer

Bevis for liv på Mars kan være funnet

I 1996 kalte NASA inn til en av historiens mest omtalte pressekonferanser. En Mars-stein ble vist frem sammen med det som tilsynelatende var fossile bevis for livsformer fra Den røde planet. Den sensasjonelle oppdagelsen ble raskt trukket i tvil, men nå gjør nye målemetoder og funn at steinen kanskje kan være nøkkelen til vår tids største oppdagelse.

mag_chain_arrows

Bildet viser de merkelige strukturene av magnetitt som kan skyldes livsformer. Foto: NASA

Av og til treffes Månen, Mars og andre himmellegemer av asteroider. Eksplosjonene er så voldsomme at store mengder stein slynges ut i rommet. Det meste faller ned igjen, men noen steiner kan forsvinne vekk. Etter noen millioner år kan disse tilfeldigvis falle ned på Jorden eller andre planeter. Rundt 60 steiner fra Mars er hittil funnet på Jorden og omtrent like mange månesteiner er funnet. De faller ned som og ser ut som ”ordinære” meteoritter, men undersøkelser viser raskt at de tilhører et annet himmellegeme.

I 1996 ble steinen ALH84001 vist frem på en av de mest omtalte pressekonferansene til NASA noen gang. Man viste frem mikroskopbilder som tydet på fossiler av mikroorganismer – i tilfelle de første sporene av liv utenfor Jorden som noensinne var funnet. Et slikt funn er mer enn sensasjonelt.

Historien til steinen er som følger:

4,5 milliarder år siden: Steinen dannes av størknende stein på Mars

3,9-4,0 milliarder år siden: Steinen slås løs fra fjellet av et stort meteornedslag på Mars. Steinen forble på Mars

15 millioner år siden: Et asteroidenedslag blåser steinen ut i rommet.

13 000 år siden: Steinen faller ned i Antarktis her på Jorden. Den veier nå 1,93 kg.

27. desember 1984: Steinen blir funnet i Allan Hills i Antarktis og får derav navnet ALH 84 001.

1993: Forskere skjønner at ALH 84 001 stammer fra Mars

6. august 1996. ALH 84001 blir berømt når NASA med støtte fra president Bill Clinton fremlegger bevis for spor av livsformer.

2001: Nye bevis legges frem for å imøtegå kritikere som mener at funnene ikke tyder på liv.

2009: Ved hjelp av nye analysemetoder fremlegges sterke beviser for spor av livsformer

Oppdagelsen i 1996 ble snart kritisert, ikke minst fordi ”fossilene” er for små til å kunne inneholde DNA – arvestoff, slik vi kjenner det. Et slikt arvestoff er en fellesnevner for livsformene på Jorden.

Magnetitt

Nye undersøkelser viste i 2001 at steinen inneholder spesielle magnetittkrystaller som ligner de som her på Jorden etterlates av spesielle bakterier.

Siden 2001 har forbedrede metoder for studier av disse krystallene og karbonatskiver blitt tilgjengelige. Dermed har man fått forbløffende bevis for at steinen faktisk kan ha inneholdt livsformer en gang for veldig lenge siden. De nye oppdagelsene har medført intense diskusjoner i forskermiljøene og en rekke forskere er nå overbevist om at steinen faktisk inneholder de første bevisene for utenomjordisk liv!

De fjernstyrte kjøretøyene Spirit og Opportunity, samt resten av armadaen av romsonder som undersøker Mars, har de siste årene gitt oss sikre bevis for at Mars en gang var en våt og jordlignende planet med elver, hav og regn. Atmosfæren var mye tettere og varmere enn den er nå, omtrent slik som forholdene var på Jorden da livet oppstod her for omkring 3,5-3,9 milliarder år siden.

Sist vinter ble det også oppdaget at noen områder på Mars slipper ut store mengder metan når det er lokal sommer, som om det skulle foregå forråtnelse dypt nede i fjellgrunnen.

Det kan nå se ut til at vi nærmer oss en av de største vitenskapelige oppdagelsene i historien: Funn av livsformer utenfor Jorden

Denne saken er basert på materiale som har lekket ut. NASA skal ha en pressekonferanse om saken i løpet av få dager. Saken blir da oppdatert, se www.bangirommet.no for oppdateringer, mer informasjon og flere bilder.

 

For oppdateringer

Publisert i Mars | Kommentarer er skrudd av for Bevis for liv på Mars kan være funnet

Nærgående steiner fra rommet

Det virker som Jorden virkelig har vært i skuddlinjen for tiden. På kvelden 17. november hadde en meteorsverm som riktignok ikke var så sterk som varslet, men samme kveld opplevde deler av USA en ekstremt kraftig ildkule som dundret over himmelen. Flere smell har skjedd både før og etter.

Leonide-meteor fotografert av Arne Danielsen i 1998.

Leonide-meteor fotografert av Arne Danielsen i 1998.

Den 6. november passerte en 6 meter stor asteroide bare 14 000 kilometer over jordoverflaten. Dersom den hadde truffet, kunne vi ha fått en eksplosjon lik den man noen dager senere opplevde i Sørøst-Asia. Dette var en ekstremt dramatisk hendelse med sprengkraft mange ganger den til Hiroshimabomben. Men objektet eksploderte i atmosfæren og etterlot seg en bred røykstripe, voldsomme drønn og mange redde mennesker som løp ut i gatene av frykt for at det var et jordskjelv som kunne jevne bygningene med jorden. Men det har ikke kommet rapporter om  noen større skader.

Så fulgte ildkulen over USA, blant annet Utah, på kvelden (lokal tid) 17. november. Hendelsen minnet om den som pepret forstedene til Chicago med meteoritter i 2003. Foreløpig er det ikke funnet meteoritter i Utah, men det vil bli lett.

Lørdag kveld (21.11) var det Sør-Afrika sin tur. Filmer fra overvåkningskameraer viser en ildkule som lyser opp himmelen og bakken fullstendig som om det skulle vært midt på dagen. Antagelig vil det bli mulig å lete etter biter også i dette tilfellet dersom objektet har falt på land og ikke i havet.

Opphopningen av hendelser er tilfeldig. Her i Norge hadde vi en lignende opphopning sommeren 2006 da det haglet meteoritter både i nord og i sør.

Om et par uker får vi for øvrig en ny meteorsverm, Geminidene. Også denne gangen har vi en gunstig månefase. Svermen har sitt maksimum 13. desember, men pågår noen dager før og etter. Geminidene forårsaker enkelte svært kraftige og oppsiktsvekkende meteorer. Det er absolutt verdt å gå ut og se på stjerneskuddene, helst etter midnatt lokal tid, men de aller sterkeste ildkulene må vi ha flaks for å få se. De forekommer så sjelden at det neppe er verdt å sitte oppe hele natten for å vente.

Ildkulen i Nord-Troms sommeren 2006

Ildkule og meteorittfall Østfold sommeren 2006

Mer om ildkuler, meteorsvermer og andre hendelser på www.bangirommet.no

Publisert i meteorer | Kommentarer er skrudd av for Nærgående steiner fra rommet

Svakere meteorregn enn ventet

I det siste har vi hatt meget rikelig med regn, men meteorregnet på kvelden 17. november ser ut til å ha vært noe svakere enn prognosene tydet på. Om et par uker kan vi begynne å se etter nye meteorer.

leonider_98

Foto: Lorenzo Lovato (Leonidene 1998)

Det var ventet svært mange meteorer på kvelden 17. november. I de sørlige delene av landet gjorde skyene at ingen stjerneskudd kunne sees. Lenger nordover var været bedre og mange så en del stjerneskudd, men færre enn ventet. De mest optimistiske prognosene tydet på at vi kunne komme opp i stormaktivitet (minst 1000 i timen). Det stemte ikke verken i Norge eller andre deler av verden. I de østlige delene av Asia var forholdene ideelle siden punktet på himmelen som stjerneskuddene stråler ut fra, befant seg høyt på himmelen.

Der ble det observert opptil 120-140 meteorer per time, omtrent halvparten av noen av de ferske estimatene. Siden det var to ulike støvbånd fra en komet som var involvert samtidig visste man at prognosene var kompliserte.

I Norge stod utstrålningspunktet veldig lavt på nordøsthimmelen og vi skulle derfor få noe færre meteorer enn i Øst-Asia. De som ble observert var imidlertid typisk av den imponerende, strykende typen, som ventet.

Det er imidlertid ikke lett å observere meteorer. Man skal stå på et helt mørkt sted (veranda i boligfelt duger sjelden), ha helt mørketilvendte øyne og ha bra vær (et helt tynt skydekke ødelegger veldig mye). I tillegg kreves fullt fokus siden vi ikke kan forutsi tidspunktet for hvert enkelt stjerneskudd.

Den neste meteorsvermen er Geminidene som har sitt maksimum rundt 13. desember. Deretter følger Kvadrantidene med et ganske skarpt maksimum 3. januar.

Se også mer om årets Leonider på innlegget nedenfor og på www.bangirommet.bo

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Svakere meteorregn enn ventet

Mulig meteorstorm i neste uke!

Om kvelden tirsdag 17. november kan vi få en svært kraftig meteorsverm, muligens til og med en meteorstorm. Stjerneskuddene komme rtil å fare i enorm hastighet tvers over store deler av himmelen og lage høstens største astronomiske begivenhet. Årsaken er støv fra en komet som passerte gjennom det indre av Solsystemet for 500 år siden.

 leonider_98

(Foto: Lorenzo Lovato)

I årene 1998-2002 passerte Jorden gjennom forholdsvis tette bånd med støvpartikler i verdensrommet. Partiklene stammer fra komet 55P/Tempel-Tuttle som hvert 33. år besøker de indre delene av Solsystemet. I 1999 og 2001 passerte Jorden gjennom tette støvbånd som ga opptil 3000 meteorer i timen. De kraftigste ordinære årlige svermene gir rundt 100 meteorer per time. 

Kometer tilbringer det aller meste av tiden svært langt fra Solen og i intens kulde. Når kometene en gang i blant kommer innover mot det indre av Solsystemet forårsaker solvarmen at is og frosne gasser på kometkjernen fordamper, blåser ut i rommet og danner kometens hale. Partiklene i halen danner et bånd som går rundt Solen langs kometens langstrakte bane. Dersom Jorden passerer gjennom et av disse, vil mange partikler komme inn i atmosfæren og brenne opp. Sett fra bakken får vi en meteorsverm, eller en meteorstorm dersom minst 1000 meteorer opptrer på en time. Svermen som kommer 17. november er årviss og kalles Leonidene.
Meteorstormene i 1998-2002 skyldtes stoff kometen hadde avgitt på 1700- og
1800-tallet og man ventet ikke at støvskyer fra kometen skulle treffe Jorden
igjen før mot slutten av vårt århundre.
Men høsten 2008 hadde Leonidene et kortvarig utbrudd med omkring 100 meteorer i
timen. Partiklene stammer fra kometens besøk i 1466. I 2009 vil Jorden passere
nærmere midten av støvbåndet fra 1466 og et langt kraftigere utbrudd av
stjerneskudd kan ventes.

Beregninger utført av forskerne David Asher, Esko Lyytinen, Marku Nissinen, Mikhail Maslov og Jeremie Vaubaillon viser at Jorden i høst vil passere gjennom støvbånd som kometen la igjen i 1466 og 1533. Maksimum vil finne sted mellom 21.40 og 23.00 norsk tid. Det ser også ut til å kunne bli forhøyet aktivitet på morgenkvisten og gjennom dagen. Dagsaktiviteten kan vi ikke observere fra Norge på grunn av dagslyset.

Maksimum vil ifølge beregningene ligge på 120-140 meteorer i timen. Men ett av arbeidene viser at vi kan få maksima fra de to passeringene i 1466 og 1533 på henholdsvis 950 meteorer eller mer kl. 22.44 og ca. 600 meteorer kl. 22.51. Til sammen kan dette gi en kortvarig meteorstorm med opptil 1500 stjerneskudd i timen! Andre mulige maksima kan finne sted 08.26 (200 eller flere meteorer per time – delvis synlig fra Norge) og gjennom dagen (ikke synlig fra Norge).
Utbruddet vil finne sted 17. november 2009, og ventes å vare noen få timer.
En meteorstorm er per definisjon minst 1000 stjerneskudd i timen.

10. november 2009: De siste estimatene har nedjustert anslagene noe. De antyder nå at vi kan få 200-300 stjerneskudd i timen. Men forskerne understreker at det ene av de to støvbåndene som Jorden passerer gjennom (det fra 1533) ikke er kjent og dermed er det umulig å gi sikre prognoser for tettheten. Det kan dermed bli overraskelser i form av virkelig kraftig, men kortvarig meteoraktivitet på kvelden 17. november.

For oppdaterte prognoser, observasjoner og mer informasjon se www.bangirommet.no

Publisert i meteorer | 7 kommentarer

Månen ble bombardert!

Den 9. oktober ble Månens sydpol bombardert av to menneskeskapte objekter- en rakettdel på 2,2 tonn og en satellitt på 700 kg. Bilder fra hendelsen ble sendt live på NASA-TV, men umiddelbart så det ut til å nedslagene ble mindre dramatiske enn ventet. Nå har analyserte bilder kommet som viser lysglimtet fra kollisjonen, den utblåste skyen og krateret som ble 28 meter bredt.

Man regnet med at nedslagene ville kunne sees fra Jorden med teleskoper av den typen som amatørastronomer benytter. Det var ikke tilfelle.

394479main_Visible-Camera-South-Pole wLabels_full

Bildet viser området rundt Månens sydpol der LCROSS skulle treffe.

394532main_MIR-camera-images-3_full

Bildesekvens som viser nedslaget fotografert med et varmekamera ombord på LCROSS. Lysglimtet er synlig i noen få sekunder.

394522main_NIR-camera-image-1_full

Bildet viser det 28 meter store krateret som ble dannet av nedslaget til rakettdelen. Bildet er tatt med et varmekamera (i infrarødt lys).

Alle bildene er tatt av NASA med LCROSS.

Det ser ut til at utblåsningen etter nedslaget var helt i nedre område av hva forskerne på forhånd hadde regnet med.  Dette vil fortelle en god del om bakken i området, men resultatene analyseres fortsatt intenst. Hovedformålet med prosjektet var å finne bevis for tilstedeværelse av vann-is i krateret der LCROSS traff.  De foreløpige analysene ser ikke ut til å bekrefte at det er is der, men det kommer til å bli utført mer detaljerte analyser i ukene som kommer. Selv om det fortsatt kan hende at det blir funnet bevis for is, er det antagelig betydelig mindre is enn forskerne hadde håpet og trodd.

For mer om bakgrunnen for prosjektet se også www.bangirommet.no.

Publisert i Månen | 2 kommentarer